Norunn Askeland, Høgskolen i Vestfold Lennart Hellspong og Per Ledin: Vägar genom texten Handbok i brukstextanalys.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Retorikk og tekstanalyse
Advertisements

Lederutvikling og skreddersøm
LAG EN SANG! Komposisjon.
Tekstutvikling.
Sosiologi i barnehagen
Metakommunikasjon Kommunikasjon på flere plan
Modell for analyse av elevtekster
Stemmerett 16 år: Skolens rolle Kompetansemål Demokratisk deltakelse Elevenes læring – i og utenfor skolen Stemmerett 16 år: Skolens rolle.
Læreplanforståelse og de reviderte læreplanene
Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014
Del 2: Sjangre – e-post, hjemmesider og tekstmeldinger
MULTIMODAL ANALYSE VISUELL ANALYSE BILDEANALYSE
Et sosialsemiotisk perspektiv på multimodalitet
ANALYSE AV KVALITATIVE DATA
Muntlig og skriftlig språkbruk i formidling av fagkunnskap
Artikkel. Bruk ulike kilder på en selvstendig måte Overskrift: Kort setning/frase som fremhever innholdet Første avsnitt: Hvem Hva Når Hvor Legg vekt.
Stilistikk 3 en del av den klassiske retorikken:.
Hva kjennetegner en tekst? (Berge: Skolestilen som genre,1988)
Norsk Mål for timen: Arbeidsoppgaver:
An approach to multimodal and ergonomic nomadic services Marco Riva og Massimo Legnani.
EXFAC03-MVIT Forelesning 4 Meningstradisjonen Pensum: Kjørup, Eco, Fairclough, Vagle et al.
Rammeplan for barnehagen. Nytt på nytt eller noko heilt anna? Loen mars 2006.
Lom, juni 2006 Personalseminar Sambandet mellom det individuelle og det institusjonelle i forsking og vitskap Har det nokon relevans for AØS? Øyvind Glosvik.
Frå eitt medium til eit anna
Eksempeltekst høst 2014 Når du skal svare på oppgaven:
Å ANALYSERE SAKPROSATEKSTER
Tema Vg1, kap 4.
Sammenheng i tekst Trinnforelesning A
Den tekstuelle metafunksjonen
Tekstlingvistikk – Samanhang i tekst
Sammensatte tekster PPU
Tekst- og sjangerteori Astrid Granly
IKT-sjangre – chat, sms, hjemmesider og e-post
Språket som budskap,
Vårt pedagogiske grunnsyn.
Sammensatte tekster ALU
Skrivepedagogikk POS som metode
Skrivepedagogikk A1A. Grunnleggende ferdigheter i faget (LK06 s. 43) ”Skriving er en måte å utvikle og strukturere ideer og tanker på, men det.
Elevtekster LUT
Kap 4 og 5 i Eva Maagerø: Språket som mening
1 Kvalitet i opplæringa – om tilpassa opplæring (KIO) Høgskulen i Volda.
INTRO GRAMMATIKK A1A/B
Ove Eide VEGAR INN I FILM. Forteljingar: ei grunnleggande kommunikasjonsform - munnleg - skriftleg - film - tv -
Teksttyper vs. sjangre Hvordan oppleves endringen til teksttyper i klasserommet? Konsekvenser for lærere, elever og vurderings- og sensurarbeid Hvordan.
LNU: Teksttyper versus sjangere Bente Heian Utdanningsdirektoratet.
Sammensatte tekster LUT LK 06 - Sammensatte tekster Hovedområdet sammensatte tekster viser til et utvidet tekstbegrep der tekst kan være satt.
| Munnleg kommunikasjon. Kompetansemål lytte til og vere open for argumentasjonen til andre og bruke relevante og saklege argument i diskusjonar bruke.
Kapittel 7 Analyse av sakprosa SG- design/Fotolia.
Argumenterende skriving. Hva er argumenterende skriving? Hensikten med argumenterende tekster er å påvirke eller å overbevise leseren om noe Teksten blir.
Nettverk for gruppeleiarar Rauma januar 2014 Not everything that is faced can be changed, but nothing can be changed untill it’s faced. James Baldwin.
Sammensatte tekster Etter Anne Løvland: På mange måtar.
Kapittel 2 Tekstane rundt oss Birgid Allig/Stone/Getty Images.
Å skrive meininga si Fempunktsmetoden. Skriv fem setningar: Fortel kva emne du vil skrive om. Skriv tre setningar om dette emnet. Skriv ei setning som.
Norsk kapittel 4 Skrivekløe Kompetansemål: – Å trene på å skrive gode forteljingar – Å kjenne att språklege verkemiddel i forteljingar – Å trene på å bruke.
A1a: Sammenheng i tekst Hva en tekstlingvistikk? Den delen av grammatikken som sier oss noe om hvordan tekster henger sammen og gir mening.
Forelesninga – ein tekst…. Korleis kategoriserer du tekstar?
Saktekster Skriving i norskfaget. Kompetansemål fra læreplanen skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder gjenkjenne.
| Å argumentere å skrive argumenterande tekst. Å komme i gang Bestem tema Finn informasjon om saka. Sjå ein film, leit på Internett, les i aviser, fagbøker.
| Å argumentere Å analysere argumenterende tekst.
Artikkel.
Grammatikk.
Kapittel 7: Ord og bilete
Metall og ikkje-metall
| Å argumentere Å skrive argumenterande tekst.
Interkulturell kompetanse i fremmedspråksundervisningen (nivå III)
3. Organisasjonsstruktur
Kap. 9 Organisasjonens omgivelse
| Å argumentere Å analysere argumenterende tekst.
Gjere greie for hovudsyn og argumentasjon
Utskrift av presentasjonen:

Norunn Askeland, Høgskolen i Vestfold Lennart Hellspong og Per Ledin: Vägar genom texten Handbok i brukstextanalys

Norunn Askeland, Høgskolen i Vestfold Teksttypar Temporal kopling – Forteljande (og, så, deretter) Additiv kopling – Beskrivande (og, dessutan) Adversativ kopling- Argumenterande (men, på den andre sida) Kausal kopling- Utgreiiande (nemlig, derfor)

Norunn Askeland, Høgskolen i Vestfold Kva er ein tekst? Ein tekst er kommunikativ Ein tekst er intensjonell Ein tekst er verbal Ein tekst er stabil Ein tekst er koherent (ytre kohesjon, indre koherens, hierarkisk oppbygning) Ein tekst er konvensjonell Ein tekst er kreativ

Norunn Askeland, Høgskolen i Vestfold Ein tekstmodell Kontekst Situasjonskontekst (aktivitet, deltakarar, kommmunikasjonsmåte) Intertekstuell kontekst Kulturkontekst Tekststruktur (tekstuell, ideasjonell, mellompersonlig) Stil

Norunn Askeland, Høgskolen i Vestfold Konteksten Det som er saman med teksten Nærliggande situasjonskontekst (formål, tid, stad, diskurs, deltakarar, roller, sosiale relasjonar, kommunikasjonsmåte, sjanger, kode, medium) Intertekstuell kontekst (vertikal intertekstualitet, horisontal intertekstualitet, open eller skjult) Overgripande kulturkontekst (materiell kultur, sosial organisasjon, åndeleg kultur) Tekst

Norunn Askeland, Høgskolen i Vestfold Tekstuell struktur Leksikogrammatikk (ordklassar, orddanning, fagord, overleksikalisering, frasar, hypotakse, paratakse, setningar, nominal-verbal, spesifikk-allmenn, abstrakt-konkret) Tekstbinding (referansebinding, tematisk binding, konnektiv binding og retorisk binding) Komposisjon (tekstmønster, disposisjon, metatekst

Norunn Askeland, Høgskolen i Vestfold Ideasjonell struktur (innhaldsmønster) Tekstens tema (det teksten handlar om, uttrykt i ein nominalfrase), makro-mikro, eksplisitt-implisitt Tekstens proposisjonar (det teksten kjem fram til, uttrykt i ei setning), makro-mikro, eksplisitt-implisitt, presupposisjonar, inferensar, prosessar Tekstens modalitet (faktiske og ikkje-faktiske proposisjonar) Tekstens perspektiv (subjektperspektiv, samanlikningsperspektiv)

Norunn Askeland, Høgskolen i Vestfold Den mellompersonlege strukturen Det mønsteret teksten sjølv teiknar for samspelet med lesaren Språkhandlingar (allmenne, indirekte, positive, negative, metatekstuelle, sosiale strategiar) Holdningar (verdiord, plussord, minusord, garderingar, maktforhold) Rammer (sendar-og mottakarroller, tilvising, referat, sitat, nærleik, distanse, sosiale figurar)

Norunn Askeland, Høgskolen i Vestfold Stilen Tekstuelle dimensjonar (nominal-verbal, tung-lett, enkel-utsmykka, pratete- konsentrert) Ideasjonelle dimensjonar (konkret-abstrakt, prosesstypar, perspektiv, vag-eksakt) Mellompersonlege dimensjonar (dialogisk- monologisk, uformell-formell, subjektiv- objektiv, personleg-upersonleg, engasjert- distansert) Kontekstorienterte dimensjonar (epokestilar, moderne-alderdommeleg, fagspråk- allmennspråk, kåserande-poetisk, forteljande- diskuterande)

Norunn Askeland, Høgskolen i Vestfold Kritisk tekstanalyse Avsløre manipulasjon? Gjere ei kritisk vurdering av samspelet mellom tekst og kontekst? Klargjere korleis tekstar er deltakarar i sosiale endringar og konfliktar? Språklege val har alltid ei årsak Tekstar viser sosiale og ideologiske krefter i samfunnet Homogene eller heterogene tekstar?