Økonomi

Penger Et betalingsmiddel Penger har kun verdi hvis de kan brukes til å betale for varer eller tjenester Varer: Mat, klær, datautstyr og andre ting du kan kjøpe i butikken Tjenester: Ikke en ting, men man kjøper andres arbeid: gå til frisør, et telefonabonnement, en reparasjon av bilen

Markedet Her møtes kjøper og selger Tilbud og etterspørsel styrer prisene på varer og tjenester i en markedsøkonomi Er det mer av en vare eller tjeneste enn folk vil kjøpe, synker prisen Er det mindre av en vare eller tjeneste enn folk vil kjøpe, stiger prisen

Hva er en økonomi? En økonomi er en enhet av en viss størrelse hvor det foregår produksjon og fordeling, som for eksempel en kommune eller et land, eller en familie Inntekter og utgifter Begrensede ressurser skal fordeles Man må velge hva man skal bruke pengene på; man må prioritere Staten lager en plan for bruk av penger hvert år. Dette kalles Statsbudsjettet.

Privatøkonomi og offentlig økonomi Familiens/hjemmets økonomi kalles privatøkonomi Økonomien til staten, kommunen, fylket kaller vi offentlig økonomi Alt som staten, fylket og kommunen styrer kaller vi offentlig

Produksjon gir inntekter Produksjon: å skape noe, å lage noe for å selge det og tjene penger (få inntekter) Eks.: En fabrikk produserer sko for å selge dem og tjene penger Man kan også produsere tjenester. En frisør skaper en sveis ved å klippe deg, og får penger for det Inntekt: Inntekter er enhver fordel vunnet ved arbeid (lønn som regel)

Verdiskapning Verdiskapning: produksjon og de følgende inntektene ved salg av varer og tjenester Landets verdiskapning måles i BNP (bruttonasjonalprodukt) = samlet inntekt for hele landet

Inntektene kan spares eller forbrukes Forbruk: Det av inntektene en stat, et selskap eller en person/familie bruker på varer og tjenester Når verdiskapningen øker, får folk/stat/bedrift bedre råd og kan kjøpe mer. Da stiger prisene pga. økt etterspørsel. Dermed blir det inflasjon-> Inflasjon: Betyr at pengene blir mindre verdt, at man får kjøpt mindre for den samme summen enn man kunne tidligere. Varene/tjenestene blir generelt dyrere Sparing: Vi kan sette penger i banken, vi kan kjøpe aksjer (andel av en bedrift) osv.

Internasjonal handel Import: Når et land kjøper varer fra et annet land (føre varer inn i landet) Eksport: Når et land selger varer til et annet land (føre varer ut av landet) Alle land importerer og eksporterer Noen land importerer mer enn de eksporterer. Da får de negativ handelsbalanse Norge eksporterer mer enn vi importerer og har dermed positiv handelsbalanse

Organisering av økonomien Hvert land har sitt økonomiske system Forskjellene mellom land dreier seg ofte om hvor stor rolle staten har i økonomien To ytterpunkter: planøkonomi (staten styrer og eier alt) og markedsøkonomi (staten styrer og eier ingenting) De fleste land har en blanding av disse to: blandingsøkonomi

Markedsøkonomi Har sin bakgrunn i den liberalistiske ideologien, hvor tanken er at staten ikke skal blande seg inn. Menneskene skal ha størst mulig politisk og økonomisk frihet I en rendyrket markedsøkonomi har ikke staten noen rolle Bedriftene er eid av private, og det er fri konkurranse i markedet Markedet styrer økonomien; tilbud og etterspørsel bestemmer prisene

Blandingsøkonomi Blandingsøkonomien er en markedsøkonomi hvor staten har en god del kontroll. Staten styrer og påvirker økonomien i en viss grad Norge har blandingsøkonomi med ganske mye statlig styring. Staten driver de aller fleste velferdstilbud, og eier en del store bedrifter USA har en blandingsøkonomi der staten har en mye mindre rolle enn i Norge

Den aktive staten: motkonjunkturpolitikk John Maynard Keynes: Dersom markedet skulle bestemme alt, ville mange mennesker slite med å få tilfredsstilt grunnleggende behov. Staten bør drive motkonjunkturpolitikk: staten bør bruke mye penger når den private etterspørselen er lav, og mindre penger når den private etterspørselen er høy Staten setter i gang store offentlige byggeprosjekter, for eksempel, slik at den offentlige etterspørselen etter varer og tjenester øker, og dermed skaffer man folk arbeid, og man skaper vekst i privatøkonomien, i tillegg til at staten får økte skatteinntekter fordi folk tjener mer Den norske regjering driver motkonjunkturpolitikk bevisst

Den aktive staten: Velferdsordninger Mange land har offentlige velferdsordninger. Den aktive staten tar ansvar for dem som faller utenfor arbeidsmarkedet. De kan få arbeidsledighetstrygd, uføretrygd osv. I de nordiske landene har staten en mer aktiv rolle enn i de fleste land med blandingsøkonomi: Omfattende velferdsordninger Ofte store eierandeler i store og viktige bedrifter (Statoil, Posten, Telenor i Norge) Det er stadig politisk debatt om hvor aktiv staten skal være (Arbeiderpartiet vs. Høyre)

Økonomisk vekst Økt produksjon → vekst i BNP → økonomisk vekst → økt produksjon av varer og tjenester Viktige faktorer som bidrar til økonomisk vekst: Bedriftene tar i bruk ny teknologi. Bedre utstyr gir høyere produksjon og økt effektivitet Bedre utdannet arbeidskraft. God utdanning gjør at arbeiderne kan utføre oppgavene mer effektivt

Forvalting av ressurser Tre typer grunnleggende ressurser: Arbeidskraften Kapital: maskiner, bygninger, utstyr, transportmidler, dataprogrammer og annet som brukes i produksjon av varer og tjenester. Omfatter også penger som brukes til å kjøpe det som trengs til produksjonen Naturressurser: fornybare (vannkraft og fisk) og ikke-fornybare (olje og gass)

Norge: blandingsøkonomi og aktiv stat I Norge har staten en mer aktiv rolle enn det de fleste land vi pleier å sammenlikne oss med Omfattende velferdstilbud Staten hadde en sentral rolle i oppbyggingen av landet etter andre verdenskrig

Beslutninger og prioriteringer I den offentlige økonomien blir prioriteringene stort sett tatt i Stortinget når statsbudsjettet skal vedtas Regjeringen lager forslag til statsbudsjett Må ha flertall på Stortinget for å få vedtatt statsbudsjett Inntekter og utgifter → prioriteringer Staten har mest kontroll over hvor store utgiftene blir Inntektene bestemmes av skatter og avgifter som igjen er avhengig av verdiskapning, privatøkonomi og forbruk Dersom verdiskapningen er lav og bedrifter går konkurs, vil statens inntekter falle. Samtidig vil utgiftene til arbeidsledighetstrygd osv. stige. Dersom oljeprisen er høy, vil staten få store inntekter, og motsatt hvis prisen er lav. Den norske staten har ingen kontroll over oljeprisen

Veksten i BNP varierer Sterk vekst = høykonjunktur Svak vekst (lavere enn normalt) = lavkonjunktur

Staten kan minske konjunktursvingningene Regjeringen kan påvirke økonomien gjennom statsbudsjettet. Dette kalles finanspolitikk. Hvis det er lavkonjunktur, kan man bruke motkonjunkturpolitikk og man kan senke skattene slik at folk får mer penger å forbruke (ekspansiv finanspolitikk) Hvis det er høykonjunktur, kan staten sette på bremsen ved å redusere statlig forbruk og øke skattene (kontraktiv finanspolitikk) Pengepolitikk: Norges Bank kan heve eller senke renta for å styre økonomien

Statens inntekter Staten og kommunene får mye av sine inntekter fra skatt. Skatten har to funksjoner: Inntektskilde for staten og kommunene Fordeling: de som tjener mye betaler mer skatt enn de som tjener lite Trygdeavgift: Alle som jobber betaler trygdeavgift i tillegg til skatt Arbeidsgiveravgift: Arbeidsgivere betaler avgift for alle sine ansatte til staten Merverdiavgift (moms): I Norge legger staten på 25 % på stort sett alle varer og tjenester (mat 14 %). Du betaler altså avgift til staten hver gang du kjøper noe Andre avgifter: Noen har som hensikt å gi inntekter, noen avgifter skal styre hva vi kjøper Olje- og gassinntekter utgjør ca. 25 % av statens totale inntekter

Store utgifter til velferdstilbud Stat, fylke og kommune leverer mange tjenester til innbyggerne i Norge Den største utgiftsposten til staten er folketrygden: Sykepenger, arbeidsledighetstrygd, uføretrygd, alderstrygd, barnetrygd og fødselspenger Folketrygden står for 36 % av statens utgifter

Privatisering I Norge har vi en stor offentlig sektor: stat, fylke, kommune finansierer mange tjenester En del har foreslått at en del offentlige tjenester heller kunne blitt produsert av private Når produksjonen av tjenester overføres fra det offentlige til det private, kalles det privatisering og konkurranseutsetting De politiske partiene er stort sett enige om at det offentlige skal betale for tjenestene (skole, helse, vannforsyning, renovasjon o.l.). Det man er uenige om er graden av privatisering, altså hvem som skal tilby tjenestene Privatisering betyr altså at det offentlige velferdstilbudet blir levert av private firmaer

Bruk av oljepenger Norge har en stor oljeformue som er investert i utenlandske aksjer (over 2000 milliarder kroner) Det er politisk diskusjon om vi kan bruke oljepenger uten å skape problemer for økonomien Noen partier vil bruke mye oljepenger nå, andre vil spare for framtida: For eksempel til økte pensjonsutgifter i framtida Om man bruker masse oljepenger nå, kan det også føre til økende inflasjon Det er også fare for at staten gjør seg avhengig av å bruke oljepenger Handlingsregelen: Stortinget (de fleste partiene) har blitt enige om en regel for hvor mye oljepenger man kan bruke i året (bruk = avkastning)

Norges handel med utlandet Norge har positiv handelsbalanse Mesteparten av importen fra EU-land, aller mest fra Sverige Vi importerer mest maskiner og transportmidler (biler, busser, skip, fly) Våre største eksportartikler er olje og gass Uten olje og gass, ville Norge hatt negativ handelsbalanse Hva gjør vi når olja tar slutt?

Globalisering Globalisering: økende grad av samhandling, integrasjon, påvirkning og gjensidig avhengighet mellom folk og stater innenfor områder som økonomi, samfunn, teknologi, kultur, politikk og økologi. Globaliseringsprosesser bidrar til å redusere betydningen av avstander og statsgrenser. Enkelte hevder at summen av disse prosessene binder verden sammen til ett globalt system der vi ikke kan unngå å påvirke hverandre.