Kommunereform - hva skjer? Foto: Kirsti Hovde. Fra Lillehammer, men utsikt mot dalen….

Bakgrunn Regjeringen har besluttet å gjennomføre en kommunereform Stortinget har sluttet seg til dette og satt mål for reformen Juni 2014: Alle landets kommuner blir bedt om å starte prosesser for å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner

Stortingets begrunnelse Befolkningsutviklingen Sentralisering Manglende samsvar mellom administrative og funksjonelle inndelinger Nye oppgaver stiller økte krav til kommunene Økte krav til kapasitet og kompetanse Utfordringer for lokaldemokratiet Planlegge for fremtiden. En ting er hva som fungerer i dag – men hva om 40 år? Det er det vi skal prøve å planlegge for.

Stortingets mål for reformen Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver «Oversette» disse målene… hva betyr det egentlig? 1: Like gode tjenester, uansett hvor stor eller liten en kommune er. 2. 3. Robust: Fylkesmannen beskrivelse: «En avdeling eller etat skal tåle to skilsmisser og et dødsfall uten at tjenestene stopper opp eller blir dårligere.» Barnevern nevnt som et eks her. 4. Oppgaver flyttes fra stat til kommune… og også gi lokalpolitikerne tilbake makt over en del oppgaver som nå løses gjennom interkommunalt samarbeid. ( hvor mange interkommunale samarbeid er hver kommune emd på per i dag? Lillehammer: 36-37)

Vedtak x 4 De fire kommunene Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer går sammen i prosess for å se på muligheten for å danne en ny kommune. Det tas sikte på likelydende vedtak i de fire kommunestyrene i november 2015. Prosessen skal bygge på dialog, åpenhet og kultur for deling. Vedtatt er også Organisering: politisk prosess med kommunestyret som prosjekteier Fremdriftsplan Utredningsprogram Plan for innbyggerkommunikasjon og involvering av ansatte Den lokale prosessen, dette er vedtatt. Styringsgruppe: Formannskapet + evt øvrige partier + en hovedtillitsvalgt Prosjektgruppe: Ordfører, rådmann, to politikere og en hovedtillitsvalgt. Egne og felles møter alle fire kommunene.

Noen oppklaringer Kommunene er ikke sammenslått. Prosessen er åpen for debatt og innspill fram til vedtak i kommunestyre-møtet i november. Vi anbefaler folkeavstemming. Dette bestemmes av kommunestyrene i juni. Felles prosjektgruppemøte 6. mai anbefaler folkeavstemning. Tidspunktet for folkeavstemning: De fire kommunestyrene utarbeider sin anbefaling som deretter legges ut til en rådgivende folkeavstemning – ja eller nei? Når resultatene foreligger gjør kommunestyrene sine endelige vedtak Målet er fortsatt fire likelydende vedtak og at alle kommunestyrer har sine anbefalinger klare i løpet av november. Dette vil si at en folkeavstemning kan finne sted rundt årsskiftet. Prosjektgruppa anbefaler også at alle kommunene i tillegg gjennomfører en innbyggerundersøkelse i løpet av høsten, i god tid før folkeavstemningen. Utforming av spørsmål og tidspunktet for undersøkelsen bør være likt i de fire kommunene. Alle har hatt åpne møter, og alle husstander har fått en informasjonsbrosjyre i posten.

Gode alene – enda bedre sammen? Det er det vi skal finne ut…. Merk spørsmålstegnet! Prosessen går i faser. Akkurat nå: utredninger. Nå vi vet mer om fordeler, ulemper og konsekvenser – da er tiden inne for å ta standpunkt. Til sammen 80 ansatte i de fire kommunene jobber nå med å utrede konsekvenser, både ved en kommunesammenslåing og ved å fortsette som i dag. Rapportene fra disse utredningsgruppene skal være ferdige 1. juni. I denne perioden vi er i nå – viktig med innspill, fra dere: Dess tidligere innspillene kommer, dess større påvirkningskraft har de i den videre politiske behandlingen – så grip muligheten! Det er opprettet en felles nettside om kommunereform, den finner du f. eks ved å gå inn på Lillehammer kommunes nettsider. Facebookside «Ny kommune?», her finner du e-post adresse du kan sende innspill til. I dag føler kanskje mange at det er flere spørsmål enn svar. Gjennom prosessen fram mot slutten av november er det meningen at dette skal snus, slik at det blir mange svar og til slutt bare ett spørsmål: ja eller nei? Men uavhengig av ny kommune eller ikke: tjenestene skal fortsatt leveres der folk bor. «Kommunereform er svaret, men hva var spørsmålet, lurer noen.» Det vi vil er å lage fremtidsbilder, se på muligheter: Hva kan vi oppnå sammen som vi ikke kan klare alene? Hvis svaret er ingenting, da er det ingen vits… Men hvis vi sammen kan oppnå mer enn å fortsette alene, er det muligens fornuftig å slå seg sammen?

Framdrift Forklare konsekvenser: hva skjer om man ikke tar lyntoget? Hva er straffen om man ikke gjør noe?

Utredninger Barnehage. Skole. Pleie og omsorg. Lokalisering av administrative tjenester. Konsekvenser for ansatte. Utvikling av felles identitet. Jakt-, fiske- og fjellrettigheter - statsallmenninger. Samferdsel. Arealbruk. Interkommunalt samarbeid. Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion, pendling. Kommuneøkonomi. Innsparingspotensial – politisk og administrativ ledelse og styring. Politisk organisering og konsekvenser for lokaldemokratiet. Næringsutvikling i regionen. Helt kort – masse utredninger som skal gjøres: (ikke begynn å lese opp…) Ansatte fra alle kommunene i utredningsgrupper, totalt ca 80 stykker. Startet rett etter påske, ferdig 1. juni.

Hva er en intensjonsavtale? Potensialet i den nye kommunen må synliggjøres for å gi svar på «hvorfor slå seg sammen?». Intensjonsavtale kan beskrive hva man vil oppnå med sammenslåingen, gjerne ved definerte hovedmål og delmål. Videre kan den beskrive hva kommunen skal hete, hvor kommunesenteret skal være, hvor ulike kommunale funksjoner skal lokaliseres. Sentral i en intensjonsavtale er hvordan kommunale tjenester skal være - det er noe av det viktigste for innbyggerne. Viktig er også politiske strukturer; hvordan skal de se ut for å sikre lokaldemokratiet - og helheten. Hvis du vil gå nærmere inn på en intensjonsavtale: hva det er. Det er når vi skal utarbeide denne intensjonsavtalen det er viktig å ha fått innspill fra dere innbyggere. Hva er viktig for dere?