KOMMUNEREFORMEN FOLKEMØTER, januar 2015. PROGRAM Innledning v. ordfører - Lokal organisering og prosess - Tidsperspektiv/framdrift Kommunereformen; Storting.

Presentasjon om: "KOMMUNEREFORMEN FOLKEMØTER, januar 2015. PROGRAM Innledning v. ordfører - Lokal organisering og prosess - Tidsperspektiv/framdrift Kommunereformen; Storting."— Utskrift av presentasjonen:

1 KOMMUNEREFORMEN FOLKEMØTER, januar 2015

2 PROGRAM Innledning v. ordfører - Lokal organisering og prosess - Tidsperspektiv/framdrift Kommunereformen; Storting og regjerings bestilling til kommunene v. rådmannen Gruppearbeid Oppsummering v. ordfører 2

3 Lokal organisering og prosess Styringsgruppe – utvidet formannskap Rådmannen er sekretær Styringsgruppen har fullmakt til å oppnevne arbeidsgrupper 3

4 Styringsgruppas oppdrag/arbeid Utarbeide og tilrettelegge nødvendig kunnskapsgrunnlag Gjennomføre en prosess med involvering av innbyggere, politikere, næringslivet, lag og foreninger og ansatte i kommunen Gjennomføre nødvendige dialoger med andre kommuner i regionen Gi innbyggerne og andre interessenter løpende informasjon om prosessen gjennom bl.a. lokalpressen, MGNytt, kommunens hjemmeside 4

5 Tidsløp og faser i reformen Dialogfase fram til 1. februar 2015 Geografisk retningsvalg gjøres i perioden januar/februar 2015; sak for Kommunestyret i Midtre Gauldal 2. mars To alternative løp for kommunesammenslåing: - Vedtak om sammenslåing høsten 2015 – sammenslåing våren 2016 - Vedtak om sammenslåing våren 2016 – sammenslåing fra 1. januar 2020. 5

6 Hva har skjedd siden siste kommunereform? 6 1964: Skole, skatt, sosial- trygdevesen, vei. Plan og bygg i byene. 1969-2014: Niårig grunnskole, beredskap mot forurensing, bosetting av flyktninger, avfallshåndtering og avløp, kommuneleger, helsestasjon, somatiske sykehjem, psykisk utviklingshemmede, miljøvern, undervisning barn i institusjoner, vilt- og naturforvaltning, landbrukskontorene, lovfestet rett til 10-årig grunnskole, SFO, musikk- og kulturskoler, LAR, psykisk helse, fastlegeordning, forhandlingsansvar for lærere, klinisk veterinærvakt, lovfestet rett til barnehageplass, krisesentre, kvalifiseringsprogrammet, nasjonalparkstyrer, beredskapsansvar, samhandlingsreformen, folkehelseansvar.

7 Fordelene Dagens finmaskede kommunestruktur innebærer en rekke fordeler knyttet til maktfordeling god lokal representasjon spredning av offentlige arbeidsplasser og nærhetsfordeler 7

8 Utfordringsbildet Endret demografi, bosettings- og kommunikasjonsmønster Skjev vekst og befolkningsutvikling Flere og større oppgaver Økte krav og forventninger til tjenestene  oppgavene er blitt for store for de minste kommunene  mange byer har vokst ut over sine administrative grenser ‘  statlig detaljstyring 8

9 Stortingets flertall – mål for reformen Flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner Kommuner med kraft til å møte utfordringene som venter 1.Styrket lokaldemokrati 2.Sikre evne til å levere gode tjenester til innbyggerne 3.En helhetlig samfunnsplanlegging 4.Bærekraftig og økonomisk robusthet 9

10 Hva er god kommuneinndeling? Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Bo-, arbeid- og serviceregioner (hverdagsregioner) Høy politisk deltakelse Lokal identitet Hvordan ivareta dette i et 30-50 års perspektiv? Se utover egen kommune Ikke bare «hva vi har», men også «hva vi får» 10

11 D Statistiske opplysninger og beregninger (SSB) 11

12 Befolkningsutviklingen i Midtre Gauldal Tabellen viser framskrevet folkemengde for kommunen fram til 2030. Folketallet vil etter prognosene øke med om lag 100 hvert år fram mot 2030. 12

13 Tabellen viser framskrevet folkemengde fordelt på fire ulike alderstrinn. 13

14 Alderssammensetningen i befolkningen gir føringer for hva slags tjenester folk i kommunen har behov for. Framskrivningene i perioden fram til 2030 viser ingen store variasjoner i fordelingen mellom de ulike aldersgruppene. Andel yrkesaktive vil gå noe ned i 2030 i forhold til i dag. 14

15

16 Anslått tjenestebehov pr. 1000 innbygger i yrkesaktiv alder Kommunale årsverk pr. 1000 innbygger: 201320202040 Barnehage22,128,625,8 Grunn- skole 23,922,028,2 Pleie og omsorg 54,851,160,1 16

17 Pendling fra/til Midtre Gauldal Utpendling 2013: 3436 2455 455 172 64 59 43 188 Arb.t. Pendler Tr.h. Melhus R.bu Røros Oslo Andre ikke Innpendling 2013 : 2455 309 139 56 24 24 45 Pendler Melhus Tr.h. R.bu Oppd. Holtålen Andre ikke 17

18 Samarbeidsretninger pr. i dag Trondheimsregionen - IKAP - Næringsutvikling/-plan - Samhandlingsreformen - Samferdsel Melhus/Klæbu - Gauldal brann- og redning - Envina Renovasjon Gauldalsregionen (Melhus, Rennebu, Oppdal, Holtålen, Røros) - Kompetanseutvikling skoler og barnehager - Trondheimsvegen (E6), FV3, - Gauldal Energi (Holtålen) 18

19 Det store spørsmålet er: Hvordan kan regionen organiseres slik at den blir sterk, slagkraftig og legger til rette for en regional vekst som kommer alle til gode? Hvordan skape en bærekraftig kommune for de neste 30-50 årene? Hvordan kan vi på best mulig måte svare på innbyggernes og nærings-/arbeidslivets behov i framtida? 19

20 Hvilke alternativer ser vi for oss? Opprettholde Midtre Gauldal som egen kommune Tre alternative hovedretninger: - Samarbeide nordover - E6-aksen sørover - FV 30 – aksen sørøstover 20

21 Gruppearbeid Tre alternative retninger – alle tre skal vurderes: - Samarbeide nordover - E6-aksen sørover - FV 30 – aksen sørøstover 21

22 Ulike alternativer - fordeler og ulemper ? Sterke sider/fordeler ved en sammenslåing av kommunene - Nordover - E6-aksen sørover - FV 30 – aksen sørøstover Svake sider/ulemper ved en sammenslåing av kommunene - Nordover - E6-aksen sørover - FV 30 – aksen sørøstover 22