Høyskoleforedrag 2007 Program :

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Radon.
Advertisements

Høytrykkspyling av avløpsledninger
Drenering i forbindelse med drift og vedlikehold av veger og gater
Dimensjonering ved kortslutning
Forelesning i faget Materiallære
Naturpåkjenninger og konstruksjonssikkerhet
DRENERING Hva er drenering? Hvorfor er det viktig å drenere?
PowerPoint laget av Bendik S. Søvegjarto Konsept, tekst og regler av Skage Hansen.
PowerPoint laget av Bendik S. Søvegjarto Konsept, tekst og regler av Skage Hansen.
Dimensjonering av Permanente forankrings-system
Stock Optimiser Beslutningsstøtteverktøy for optimalt reservedelslager
Landskapstilpasning og krav til teknisk infrastruktur
Betongelementproduksjon Av Dat, Hans og Marius. Alt fra de tidligste tider har menneskene benyttet prefabrikkerte elementer til sine byggverk.
Dimensjonering av bjelkelag med tabell Og valg av yttervegg med tabell
Hvordan påvirker vår drift pakkingen av jorda
TEF / ESF / TPF Fagdag Sarpsborg torsdag 19. mars 2009
Mange har opplevd at det virkelig gikk galt
Resultater fra drop-tester
Tilbakestrømning fra abonnent til vannledning
Presentasjon av resultater for gruppe 5 Eksperter i Team, vår 2004
Nytteverdien av en miljøsaneringsbeskrivelse
SIDE NR.: 1 av 16.
Forside Korteste sti BFS Modifikasjon Dijkstra Eksempel Korrekthet Analyse Øving Spørsmål Dijkstras algoritme Åsmund Eldhuset asmunde *at* stud.ntnu.no.
Utført av: Jeppe Flensted HiST Vår 2009
Storsekkløft 1200 Gudbrand Hoff Verksted og Konstruksjon
Konstruksjoners sikkerhet
Presentasjonen er identisk med en artikkel som er trykket i Tidsskriftet Brannmannen Artikkelforfatter: Einar K. Gjessing, tidligere brannsjef i Bergen.
Markedssituasjonen for drift og vedlikehold, funksjonskontrakter
”Byggevare 2008” Dokumentasjon av produktegenskaper til fabrikkfremstilte bygningselementer og moduler Trond Ramstad SINTEF Byggforsk.
Classification: Internal Status: Draft Innstilling fra arbeidstakerrepresentantene i GF BU til behandling av dimensjonering og organisering
Kort om | Funksjonsmembran
Sannheter og myter om tømmervogntog
Sand i vann, det går an - Abrajet
Innstilling Kverneland Vendeplog.
Informasjonsmøte LSU 19. juni 2013
Prøvetaking slamavskillere
Ny Standard Samordning av ledninger i grunnen Del 1: Avstandskraving
 Utbyggingsavtale er helt nødvendig for å avklare kostnadsfordeling mellom privat offentlig.  Kommunen må være flikere til å bidra med kostandstilførsel.
Dimensjoneringsprogram for overvannshåndtering
InFiltrasjonSandfang og Fordrøyning
Nye standarder for betongrør og kummer
Når skal tette kummer velges
Erfaringer med betongrør og kummer i Norge
Betorens oppdatering Vi må bli bedre!!!!!.
Betongkum med PP-rennebunn integrert i bunnseksjonen
Hva viser årets barometer? Ole Petter Pedersen, 25. juni 2015.
Gråvannsfilter Biologisk rensing av utslippsvann
Elektronisk løgndetektor
Før bruk sjekk av fleksible slanger, ref. prosedyre 6516 Sjekkliste vedlegg 6 «12 kontroll punkter»
Loe konsernet. Loe Konsernet Består av 2 produksjonsbedrifter: - Loe Rørprodukter AS - Loe Rørprodukter AS - Loe Betongelementer AS - Loe Betongelementer.
NEDGRAVDE LØSNINGER er fremtiden - En effektiv, driftssikker og miljøvennlig renovasjonsløsning.
Strømpe og kummer. Hvorfor strømpe? Tilgengelighet til rør. Avløpsledning ligger i bunn Vannrør Strømkabel Telefonkabel Kabel TV Fjernvarme Fiber Søppelavsug.
Moss kommune Hva betyr forslaget for kommunenes ledelse og forvaltning? Ann-Janette Hansen Rådgiver - Moss kommune Tlf nr
NEDGRAVDE LØSNINGER ER fremtiden - En effektiv, driftssikker og miljøvennlig renovasjonsløsning.
Murerfaget Fliser i storformat
TEKNISK.
GEOPRO – En spesialavdeling i Ahlsell
Erfaringer med bruk av NoDig i Trondheim kommune
Relevante standarder Tårnkran NS-EN 14439
Markarådet 5. mai 2015 Bjørn Bugge 2015 Markarådet Mai 2015.
Beskyttelse mot overbelastningsstrøm og kortslutningsstrøm
Karbonatisering og vannglass, hva skal vi velge hvor?
Dønna vannverk HEVA 8/
Velkommen til “FETT-Lunsj”
En bro til matematikk Studie av en hengebro.
MONTASJE AV HULLDEKKER
Viktige deler relatert til sakkyndig kontroll.
Lover og forskrifter Kort introduksjon til modulen.
Elektronisk løgndetektor
Mottakskontroll av fiskeråstoff til klippfisk Ålesund 2019
Utskrift av presentasjonen:

Høyskoleforedrag 2007 Program : Om BASAL og produktene Levetid og bestandighet Nyheter

Medlemsoversikt 17 produsenter Ca 30 utsalgssteder

www.basal.no

Noe av innholdet på hjemmesiden

Hjelpeverktøy – dimensjonering

Typeprøving av ig-skjøt Prøvekrav for tetthet over rørskjøt m/vinkelendring og tverrlast

Utvikling trykkfasthet NB! Merk at det er sylinderfastheten som er oppgitt her. Omregnet til dagens betegnelser blir dette: C80(sylinderfasthet h/d=1 med krav lengde/diameter2, hvilket tillater en omregningsfaktor på 0,87 – NS3420 tabell L3:4)=B85 C80 (sylinder) tilsvarer B 80 i henhold til dagens terminologi (Sylinder: 80/Terning:95)

Produktutvikling rør Betongrør fra 50-tallet har historisk vært vår største konkurrent En ny æra begynte i 1970 (NS 3027/3028) Ytterligere forbedringer (skjøt-teknologi) gjennom Alfanor og PRE-BAS på 80-tallet Etter at betongrørs styrke ble øket 30-40 % gjennom nye vegnormaler i 1992 har betongrør oppnådd et meget ”sterkt” renommé Ovalarmering for å begrense rissvidden i bruksgrensetilstand

Pakningstyper - rør Se www.forsheda.no

Mufferør Type Dimensjon Anmerkning BASAL ig 150 - 400 Spesifikasjon i.h.t. Basal. Skjøt med innstøpt gummipakning (ig).

Falsrør Type Dimensjon Anmerkning BASAL ig 300 - 2000 Spesifikasjon i.h.t. Basal. Skjøt med innstøpt gummipakning (ig). BASAL 1200 - 3000 Spesifikasjon i.h.t. Basal. Skjøt med løs gummipakning.

Eksempel på merking av rør OPP 12 Produsentens reg.nr. hos Kontrollrådet Produksjonsuke og år Nominell innvendig diameter i mm Maksimal overdekning over topp rør Vekt i tonn Produsentens identitetsmerke Kontrollrådets merke (Sertifiseringsorgan) Produktstandard/Produsentgruppe Innstøpt glidepakning Angir tetthet (T = tetthetsgaranterte rør) Angir om røret er armert/uarmert Angivelse på rør som må posisjoneres spesielt ved legging.

Ny armeringsutforming Enkel med bøyle Oval armering

Prefabrikkerte kumelementer Betonglokk Justeringsring Topplate Bunnseksjon med renneløp Støpejernslokk Støpejernsramme Justeringsring Kjegle Mellomdekkering Bunnseksjon

Ens kumskjøt

Kumskjøter Type Dimensjon Anmerkning BASAL 1000 - 3000 Spesifikasjon i.h.t. Basal. Falsskjøt med glidepakning, type F118. BASAL ig 1000 - 2000 Spesifikasjon i.h.t. Basal. Skjøt med innstøpt gummipakning, (ig).

Anbefalt tetthetsnivå kummer Redusert tetthetskrav Produktkrav: BASAL kum, ikke T-merket. Ingen krav til tetthet i gods eller skjøt. Det anbefales benyttet gummipakning i skjøt. Anbefalt bruksområde: Der lekkasje ikke har vesentlig betydning for omliggende konstruksjoner, omgivelser eller som forurensning. Anbefales benyttet til kummer til overvann, sandfang og vannkummer med drenering, samt der grunnvannstanden ligger dypere enn kummen og hvor det ikke er fare for oppstuvning. Spesielle forhold ved montering: Viktig med strekkutjevning av pakning, hvis optimal tetthet ønskes. Tetthetskrav anlegg: Ingen

Anbefalt tetthetsnivå kummer Vanlig tetthetskrav Produktkrav: T-merket BASAL kum. Skjøt og gods er dokumentert med prøvetrykk på 5 meter vannsøyle i 15 minutter uten drypp. Det skal benyttes gummipakning i skjøt. Anbefalt bruksområde: Der lekkasje kan føre til begrenset skade på konstruksjoner, omgivelser eller som forurensning. Anbefales benyttet til kummer til spillvann, fellesavløp og vannkummer uten drenering. Spesielle forhold ved montering: Viktig med strekkutjevning av pakning for å oppnå tetthet i skjøt. Tetthetskrav anlegg: Ved vannfylling (uten trykk) tillates en etterfylling på 0,2 l/m2 i løpet av en prøvetid på 30 minutter. MERK SPESIELT AT akseptkriteriet ved prøving i fabrikk er ”ingen drypp” i løpet av 15 minutter. Dette kravet vil derfor også godtas som akseptkriterie for reklamasjon på anlegg ved lekkasje gjennom gods. Fordi pakningen blir montert ute på anlegget og at kummen kan bli utsatt for et sidetrykk gjelder ikke reklamasjonsretten lekkasje gjennom skjøt.

Anbefalt tetthetsnivå kummer Høyt tetthetskrav Produktkrav: T-merket BASAL ig-kum. Skjøt og gods er dokumentert med prøvetrykk på 10 meter vannsøyle i 15 minutter uten drypp, samt tverrlast i skjøt på 50 kN. Anbefalt bruksområde: Ved spesielle forhold der konstruksjoner, omgivelser eller resipient er spesielt sårbar for lekkasje eller forurensning. Anbefales benyttet til kummer som skal være varig tette og tørre. Spesielle forhold ved montering: Spissende og pakning skal smøres med egnet glidemiddel. Tetthetskrav anlegg: Ved vannfylling (uten trykk) tillates en etterfylling på 0,2 l/m2 i løpet av en prøvetid på 30 minutter. MERK SPESIELT AT akseptkriteriet ved prøving i fabrikk er ”ingen drypp” i løpet av 15 minutter. Dette kravet vil derfor også godtas som akseptkriterie for reklamasjon på anlegg ved lekkasje gjennom gods og kumskjøt.

Skreddersøm av bunnseksjoner Innstøping av plast er et problem mht tetthet Det oppnås ikke heft mellom betong og plast Forskjellig temperaturutvidelse (jo større DN jo større problem) Det er utviklet muffe med innstøpingskrage DN<250 Svellebånd kan gi akseptabel tetthet for helveggede plastrør i små dimensjoner Innstøping av DV-rør gir ikke akseptabel tetthet (for lav ringstivhet og/eller ovalitet ved innstøping) Borrepakninger F910 (AR-pakning) gir akseptabel tetthet for helveggede plastrør F930 (DV) er benevnt som ”sandsperre”-tett ?????

Levetid – og bestandighet Korrekt anleggsutførelse er den viktigste forutsetningen for å oppnå forutsatt levetid Bestandighet

Anleggsutførelse

Forhold som må vurderes v/anleggsdrift Dimensjonerende akseltrykk er 260 kN ved 0,5 meter overdekning. Av aksellasten er: 150 kN statisk last 110 kN dynamisk tillegg fra støt (75 % av statisk last) Ved større laster må rørene dimensjoneres spesielt eller overdekningen økes. Dynamisk tillegg fra støt: En ujevn og/eller dårlig vedlikeholdt anleggsvei vil gi vesentlig større støttillegg enn 75%. Forsøk har vist støttillegg på opp til 300%.

Forhold som må vurderes v/anleggsdrift Dumper med aksellast inntil 250 kN forekommer Et støttillegg på inntil 300 % må i visse tilfeller forventes Meget ujevn anleggsveien. Høy hastighet anleggstrafikk meget stor massetransport Antatt aksellast inkl. støttillegg: 1000 kN Tillatt aksellast inkl. støttillegg: 260 kN

Ny NS 3420 og Håndbok 018

Ledningsfundament Kornstørrelse Rørtype Nominell diameter Største nominelle 1) kornstørrelse Velgraderte masser Ensgraderte masser Betongrør DN < 400 32 22 DN > 400 53 Termoplastrør DN < 300 16 DN > 300 DN < 600 DN > 600 Stål- og støpejersrør 1) Ved Dmax= 53 tillates inntil 15 % Dmax= 63

Fundamenttykkelse - nedre fundament Nominell diameter Normale grunnforhold (mm) Harde grunnforhold f.eks. berg eller betong DN < 400 150 400 < DN < 1200 200 300 1200 < DN < 2000 250 400 Før rørlegging skal de øverste 1/3 av fundamentet løsgjøres.

NS 3420 Sidefylling og beskyttelseslag Kornstørrelse Rørtype Nominell rørdiameter Største nominelle kornstørrelse Betongrør DN < 400 64 DN > 400 120* * Tilsvarer Dmax=160 For plastrør skal kravene til kornstørrelser i NS-ENV 1046 tilfredsstilles Nominell størrelse DN Største størrelse velgradert Største størrelse ensgradert DN < 100 100 < DN < 300 300< DN < 600 600 < DN 15 20 30 40 Der det brukes ensgraderte materialer, anbefales det at største kornstørrelse bør være en størrelse mindre enn den som gitt i tabell 4.

Gjenbruk av oppgravde masser Fordeler : Hindrer utvasking av masser Lik virkning av tele i og utenfor grøftetverrsnittet Lik bæreevne i hele veibanen Økonomisk Miljøgevinst

Sidefylling og beskyttelseslag 018 Komprimering Sidefylling/ beskyttelseslag Rørmateriale (diameter DN) Betong Plast Lagtykkelse v/komprimering Maks 200 mm Maks. 300 mm Komprimering (St.P) 95 % 97 % 1 – 2 passeringer per lag med vibrasjonsstamper gir normalt tilstrekkelig komprimering når det benyttes pukk eller grus. Ved bruk av platevibrator bør antall passeringer økes til 2 – 4 for å oppnå tilstrekkelig komprimering

Max/min overdekning over rør i ferdig vei Betongrør Plastrør MAX MIN NS 3420 Dim. 0,5 Ingen VA -Miljøblad Normal trafikk 5m* 1,0 m Tung trafikk 1,5 m Håndbok 018 3xDN (min. 0,5m, max. 1,2 m) * Ved leggedyp større enn 5 m skal grunnforhold, sidefylling og rørstivhet vurderes spesielt

Angivelse av leggedyp NS 3420

NS 3121 Rør og rørdeler av betong

Krav til deformasjon av ledninger Nedgravde ledninger skal ikke vise større relativ deformasjon etter gjenfylling enn angitt i tabell. Punktdeformasjon tillates inntil 1/3 av kravene til relativ deformasjon Verdier i % Rørmateriale Tid etter legging 0 år 2 år 5 år Termoplastrør (PVC-U, PE, PP) Normale krav 5 8 10 Reduserte krav 11 13 GRP 3 4,2 4,5 Korrugerte stålrør 2

Punktbelastning mot betongrør Særlig stikkrenner kan være utsatt for punktdeformasjon fra stein som presses mot rørvegg Luftgjennomgang i stikkrenner (skorsteinseffekt) vil kunne gi en betydelig frostsone rundt rennen Er omkringliggende masser telefarlige og samtidig inneholder stein, vil stein under fundament over tid bevege seg mot røret (ref: bondens jorde Granittsteinen på bildet ble knust ved 14 tonns belastning. Da røret senere ble belastet med en stålsylinder (ø30mm) oppsto brudd i betongrøret ved 24 tonn.

Bestandighet Materialkvalitet/materialtetthet og rør utsatt for normalt avløpsvann Alunskifer Prosessrør Slamavskillere/H2S

Kvalitetstallet - innledning Dagens betongrør har en levetid på > 100 år, men hvordan dokumenterer man det ? Nytt dokumentasjonssystem for kvalitetssikring av betongrør utviklet av SINTEF ved forsker Sveinung Sægrov. Rør fra 60 ledninger med driftstid fra 20-70 år er blitt undersøkt. Systemet består av prøvemetoder som måler styrke og porøsitet til betongen i rørene. Resultatene settes sammen til et felles mål for rørenes kvalitet, kvalitetstallet.

Kvalitetstallet - parametre Bruddlast (linjelast) 1) Styrkeparametre 2) Materialtetthetsparametre Trykkfasthet sylinder Vannabsorpsjon Kapillærabsorpsjon (sugporøsitet)

Kvalitetstall - beregning Målt bruddlast Målt trykkfasthet 4 10 Kvalitetstall = ( + + + ) 1/4 Bruddlastkrav 50 Målt vannadsorpsjon Målt sugporøsitet Røret godkjennes dersom: 1) Kvalitetstallet er større enn 1. 2) Forholdstallet for hver parameter er større enn 0,9.

MAX-kvalitet Krav til vannabsorpsjon: Max 3 % Krav til trykkfasthet (sylinder Ø=50mm) : 70MPa

Nyheter

Komplette bunnseksjoner avløp Bunnseksjon type Kum-dimensjon Renneløps-dimensjon Type renneløp 1 1000 150-400 Fast 2 150-600 Variabel 3 1200 150-1200 4 1600 150-1400 Bunnseksjon type 1 med faste X- eller Y-renneløp Bunnseksjon type 2, 3 og 4 med variable renneløp

Utvikling av renneutforming

Energitap i avløpsnett Dårlig hydraulisk utforming Eksempler fra Trondheim

Energitap i avløpsnett Matematisk 3D-modell (SINTEF) X/Y – kum - X – kum: 90 graders innløp - Y – kum: 45 graders innløp

Energitap i avløpsnett Fysisk modellforsøk Flatbunnet betongkum med spesialformet bunnseksjon 45 graders og 90 graders sideinnløp i tillegg til hovedløp Undersøkte effekt av X- og Y-kum Møtende strømmer Rennehøyde

Energitap i avløpsnett Fysisk modellforsøk Resultater - eksempel

Energitap i avløpsnett Foreslåtte verdier Bedre gjengivelse av virkeligheten Verdier som er høye nok til å være sikker på at ledninger er ”riktig” dimensjonert og vil fungere godt

VA-Miljøblad nr. 14 under revisjon Forslag til kb:

Nye løsninger

Oppgravde masser kan gjenbrukes I praksis kan man spare 1 pukk-lass per kum!!!!

Vannkonsoll DN Lastkrav PN 16 100 39 kN 150 81 kN 200 139 kN 250 300 300 kN 400 515 kN

Kumtopp

Basal flexibend introduseres Basal flexibend, type tilknytning (grensadel) Tilpasset hovedrør DN 300-1200 Tilknytning DN 160 med justerbar muffe. DN 200 uten justerbar muffe.

Basal flexibend Innstøpingsmuffe Dobbeltmuffe Kortrør

Helt ny patentert teknologi for slamavskiller I Basal slamavskiller type Baga blir vannstrømmen fordelt over et stort areal gjennom vannfordelings-skiven og vannhastigheten blir redusert til et minimum I Basal slamavskiller blir ikke allerede sedimentert slam revet opp ved store vannstrømmer og høy vannhastighet

Ny oljeutskiller Tilfredsstiller NS-EN 858 klasse 1: <5 mg/l

Fordrøyning i store betongrør Større urbanisering og økt nedbør fører til flere og større flommer For å hindre økt vannføring i ledningsnettet blir det mer og mer vanlig at utbygger pålegges å forsinke nedbøren å nå ut på ledningsnettet ved å bygge fordrøyningsanlegg Ved å benytte betongrør DN 1000 – 3000 kan fordrøyningsanlegg bygges på forholdsvis lite areal Bruk av rør gir god adkomst for slamsuging og annen drift og vedlikehold.

Bruk av betongrør som fordrøyningsmagasin Partikulært materiale som tilføres rørmagasinet, for eksempel ved mangelfull tømming av sandfang, vil bli avsatt i magasinet og kan seinere fjernes. I infiltrasjons- og steinmagasiner vil partikulært materiale føre til gjentetting og de settes da permanent ut av drift. Utløpskum med regulator Tilløp Adkomster Overløp til terreng Rørmagasin

Basal InFiltrasjonsSandfang

Basal flush-kum

Slisserenner Slisserenne 200 x 275, tilpasset styrkeklasse F900 ihht NS-EN 124 Slisserenne 150 x 200, tilpasset styrkeklasse D400 ihht NS-EN 124

VARDAK Basal Produktkatalog 2006 er i sin helhet innarbeidet i VARDAK Utvidede hjelpefunksjoner De mest sentrale produktene er tilgjengelig i 3D for bedre produkt-forståelse hos yngre og uerfarent personell Linker mellom VARDAK og Basal Produktkatalog Egne råd og tips-sider vil bli utviklet