Erling Eide: Rettsøkonomi, 4. avd 5 Tingsrettslige emner 5.1 Eierretter, reguleringer og effektivitet Eierrett: Håndhevbar rett til å foreta visse handlinger relatert til ting eller immaterielle goder - Bruks- inntekts- og overføringsretter Transaksjonskostnadenes betydning for effektivitet 5.2 Eiertyper Karakteriseres av bestemte sett av eierretter Eiertyper etter form for eksklusjon (hvem som kan bestemme hvem som kan utnytte en ressurs, og hvordan): Åpen allmenning, lukket allmenning, lukket sameie etc.

5.3 Den åpne allmenning og dens tragedie 5.3.1 Konkurransen om grunnrenten Grunnrentens forvitring 5.3.2 Virkninger av fri adgang og utnyttelse Åpen allmenning ”Idealmodell” Rasjonell individuell adferd vil forskusle grunnrenten Eksempler: Fiske, hvalfangst, beite, jakt … Eksempel på negative eksterne virkninger Reguleringer som begrenser fri adgang er etablert Spontant (utnyttelse av beite) Lovgivning (havfiske Alternativ regulering: Avgift på utnyttelse (tilsvarende miljøavgifter)

5.4 Private eierretter og effektivitet Negative eksterne virkninger internaliseres overfiske irrasjonelt Høye transaksjonskostnader ved etablering av visse private eierretter Insentiv til å arbeide og investere Smidige overdragelser Reduserer konflikter om utnyttelse Verner den svake Gjør forsikring enklere Gjør beskatning enklere

5.5 Sameiet og dets tragedie Åpent sameie: alle og enhver er sameier (”idealmodell”) Lukket sameie: Begrenset antall sameiere Enhver sameier kan blokkere enhver utnyttelse Underutnyttelse Mindretallstyranni 5.6 Sameie versus separat privat eie 5.7 Oppsplitting av eierretter - servitutter

5.8 Virkninger av tidsprioritet Utstrakt bruk (Jakt, mineraler, radiofrekvenser, immaterielle goder) Kappløp om å komme først Ressurssløsing De som taper får ikke kostnadene dekket Den som vinner har påført seg ekstra kostnader I selve kappløpet Ved (for) tidlig etablering av eierrett Størst sløsing når det er mange like interessenter

Kap. 6 Skatt 6.1 Effektivitetsvirkninger 6.1.1 Skattekiler og dødvektskostnader Figur 6.1 E: etterspørselskurve T: Tilbudskurve C: Likevektsløsning (pris:9, omsatt mengde:12) t: skattesats A: Likevektsløsning med skatt Konsumentpris: 11 Produsentpris: 6 ABC: dødvektskostnader

Figur 6.1 Skattekile og dødvektstap Pris, kr. 11 9 6 5 12 Mengde, kg T* T E t=5 C B A 8 Figur 6.1 Skattekile og dødvektstap D

6.1.2 Betydningen av skattebasen Figur 6.2 Som figur 6.1, men også med en fordobling av skattesatsen til 2t. Dødvektstap med sats t: ABC Dødvektstap med sats 2t: FGC En reduksjon i skattesatsen fra 2t til t gir en større reduksjon i dødvektskostnadene enn en reduksjon fra t til 0 Reduserte dødvektskostnader og et gitt skatteproveny kan oppnås ved å utvide skattebasen og redusere marginalskattesatser.

Figur 6.2 Dødvektstap ved to skattenivåer (ABC og FGC) Mengde Pris t Figur 6.2 Dødvektstap ved to skattenivåer (ABC og FGC)

6.2 Fordelingsvirkninger Nytteprinsippet (nytten av offentlige tjenester) Evneprinsippet (proporsjonal, progressiv eller regressiv) Figur 6.3 Definisjoner som i figur 6.1 OCD: Samfunnsøkonomisk overskudd før skatt OCF: Produsentoverskudd før skatt FCD: Konsumentoverskudd før skatt OBG (=AHI): Produsentoverskudd etter skatt AHD: Konsumentoverskudd etter skatt ABGH: Skatteproveny ABC: Dødvektstap som fordeles på konsumenter og produsenter

Figur 6.3 Avgiftsbelastning ved uelastisk etterspørsel Pris, kr. H Mengde, kg T* T E t=5 C B A 8 6 4 D F G Figur 6.3 Avgiftsbelastning ved uelastisk etterspørsel I

Kap. 7 Sivilprosess 7.1 Innledning Hvordan virker prosessregler? Hvordan tilpasser rasjonelle aktører seg til prosessreglene? Viktig rettspolitisk: avveining mellom nytten av sakenes rettsavklaring og sakskostnader Viktig for advokater og parter for å kunne vurdere forskjellige tvisteløsninger -

7.2 Rettergangsskritt 7.2.1 Hvorfor/hvorfor ikke forlik Partenes ulike oppfatninger av hva en sak vil resultere i Ulike oppfatninger om rettstilstanden Usikkerhet om sakens utfall Forholdet mellom sakskostnader mv og hva en sak forventes å innbringe *** Forutsetter i det følgende rasjonelle aktører (ikke kverulanter)

7.2.2 Grunnleggende adferdsmodell En potensiell saksøker vurderer å stevne en motpart for å få erstattet et tap. Se figur 7.1 Trinn 1: Saksøker velger å fremme en sak eller la være Trinn 2: Hvis sak fremmes, fatter domstolen en beslutning Forutsetninger: Tapende part må dekke sakskostnader Begge parter har korrekt informasjon om kravets størrelse og om sannsynlighet for at saksøker får medhold Partene velger det alternativ som gir størst forventet utfall (= sannsynlighet x beløp)

7.2.2 Grunnleggende adferdsmodell (forts.) Sak-søker Dom-stol Stevning Ikke sak Trinn 2 Saksøker: 0 Saksøkt: 0 Saksøker: krav Saksøkt: (krav + sakskostnader) Saksøker:  sakskostnader Medhold Tap Utfall Figur 7.1 Partenes utfall med og uten sak, ikke forliksforhandlinger eller anke Trinn 1

7.2.2 Grunnleggende adferdsmodell (forts.) Talleksempel Situasjonen for (den rasjonelle) Peder Ås: Tap for Peder Ås: 100 000 NOK Sannsynlighet for medhold ved å reise sak: 0,6 (60%) Sakskostnader for hver part 15 000 NOK Sakens forventede utfall: 0,6 x 100 000 = 60 000 Peder Ås’ forventede sakskostnader: 0,4 x 30 000 = 12 000 Tabell 7.1 Sakens forventede nettoverdi for Peder Ås Sakens forventede utfall 60 000 - Forventede sakskostnader 12 000 = Sakens forventede nettoverdi 48 000

7.2.2 Grunnleggende adferdsmodell (forts.) Talleksempel (forts.) Situasjonen for (den rasjonelle) Marte Kirkerud: Forventede sakskostnader: 0,6 X 30 000 = 18 000 Tabell 7.2 Marte Kirkeruds forventede tap Sakens forventede utfall 60 000 + Forventede sakskostnader 18 000 = Forventet tap 78 000

7.2.2 Grunnleggende adferdsmodell (forts.) Sak eller ikke? - Peder Ås reiser sak fordi sakens forventede nettoverdi er positiv (48 000) - Marte Kirkerud vil ikke godta kravet på 100 000 NOK fordi det forventede tap er lavere (78 000) - Forlik mulig ved et beløp mellom 48 000 og 78 000. (Forutsetter kostnadsfrie forhandlinger) - Forlik krever enighet om fordeling av samarbeidsoverskuddet (30 000). Forliksintervall 78000 Kr. 48000

7.2.3 Generaliseringer av grunnmodellen Modellen kan generaliseres ved å inkludere: partenes informasjon om regelverk og om faktum flere mulige utfall med tilhørende sannsynligheter (usikkerhet om hvilket beløp domstolen vil fastsette) regler om rettsgebyr forskjellige regler om hvem som skal bære sakskostnadene andre kostnader enn de rene sakskostnader usikkerhet om størrelsen av forskjellige kostnader beregning av forventede sakskostnader forskjellig holdning til risiko (annet enn risikonøytralitet)