Fast eiendoms rettsforhold

Presentasjon om: "Fast eiendoms rettsforhold"— Utskrift av presentasjonen:

1 Fast eiendoms rettsforhold
Innledning: Om faget og om eiendomsretten

2 Hva vet vi fra før? Samfunnet i stort De nære ting Marx, Lenin osv.
Bærekraftig utvikling Selskapsstyring Kampen om matjord Økosystemtjenester karbonmarkeder Boligen vi vokste opp i Hytta Bondegården Miljøstøy fra vei og fly Ferdsel over annen manns eiendom

3 Bør vi ha eiendomsrett? Virkninger av «privat eiendomsrett» Idealtyper
Fri tilgang («open access») Full vetorett («anti-commons») «privat eiendomsrett» Internalisering av kostnader Vedlikehold og forbedringer Overdragelser Vern av svakere stilte Forsikring og beskatning

4 Hva er tingsrett? Tingsretten verner forventingen om å få beholde et gode man allerede har, mens obligasjonsretten verner forventingen om senere å få et gode Skillet mellom tingsrett og obligasjonsrett har røtter i romernes skille mellom søksmål knyttet til tingen i seg selv og søksmål rettet mot bestemte personer

5 Eiendomsretten – modellbetraktninger
Besittelsesvernet gir plikt for enhver til å holde seg unna, mens bruksfriheten gir mulighet til å bruke eiendommen selv Hume og Kant begrunner modellen ulikt, men begge slutter seg til modellen Alene-eie er utgangspunktet (hovedregel i rettsteknisk forstand) Ulike former for sameie, og deling av nye utnyttelsesmåter, er svært vanlig i praksis (men unntak i rettsteknisk forstand)

6 Begrepet eiendomsrett – to tenkemåter
Skeptisisme Essensialisme Eiendomsrett er en samling beføyelser som varierer med tid, sted og politikk Man kan i prinsippet klare seg uten begrepet hvis man bare er presis og fullstendig nok Eiendomsrett er en rett til ting som gjelder mot alle og enhver, dvs. in rem-retter Det har pragmatisk verdi å legge til grunn at begrepet ikke kan reduseres til summen av noe annet

7 Eiendomsretten på norske gårder i middelalderen
Bonden hadde stort herredømme over innmarka, skogen og fiske og fangst, av næringshensyn. Holdt bonden gjerde, kunne han slakte andres dyr som kom inn på egen eiendom, og dyreeieren kunne holdes ansvarlig for skade. Utenfor gårdens grenser var det «almenning» og rett til «uskyldig bruk» for fremmede («allemannsrett»).

8 Eiendomsretten er fleksibel/elastisk
Bruksfriheten og retten til å disponere er negativt avgrenset slik at eieren har all den rett til bruk som ikke på ett eller annet grunnlag er unntatt Eksempel 1: Opphevelse av et beiteforbud Eksempel 2: Bortfall av et byggeforbud Eksempel : Boplikten tas bort

9 Eiendomsretten som kjernebegrep
Ulike aspekter, ulikt vern Vern som menneskerett Vern etter Grunnloven Vern mot andre private parter, men der staten kan bruke sin reguleringskompetanse gratis eller billig

10 Andre rettigheter i og til fast eiendom
Allemannsrett Særretter som ikke er eiendomsrett Numerus Clausus?

11 «Eiendomsliknende» rettigheter
Fortrinnsrett til saltvannsfiske Immaterialrettigheter Klimakvoter

12 Hva skal vi lære, og hvordan?
Eiendomsrett m.v. Eiendommen (grenser og matrikkel) Naborett Sameie Servitutter Ekstinksjon (hevd og tinglysing) Ekspropriasjon Konstitusjonell tingsrett Lovsamlingen og forarbeider Domssamlingen og annen rettspraksis Litteratur Strøm Bull & Winge Falkanger Undervisningen Forelesninger, kurs, kollokvier, basisgrupper og fakultetsoppgave Ansvar for egen læring

13 Rettskilder og metode – lov
Mange lover Henger sammen: grannelova, sameigelova og servituttlova Formål: god bruk av grunn Ugagn eller uhugnad; skade eller ulempe; til meins; økonomisk tap Interesseavveininger til fastsettelse av tålegrenser Grunnloven og EMK går foran Ellers: ofte samspill mellom stiftelsesgrunnlag og deklaratoriske lovregler

14 (Forts.) praksis og rettsoppfatninger
Som regel mer enn nok dommer fra Høyesterett Underrettspraksis spiller likevel en rolle Privates praksis viktig, jf «særskilte rettshøve» Ofte sterke oppfatninger Juridisk litteratur: som ellers. Eksempel: «rettsvernhevd»

15 (Forts.) Rettslige vurderinger
Regelstyrt versus retningslinjestyrt rettsanvendelse Rettsferdighet, samfunnsnytte, rettssikkerhet og forutberegnelighet God bruk av grunn et viktig reelt hensyn som ofte er gjort til lovenes formål Samfunnsøkonomisk tenkemåte – rasjonell («effektiv») ressursbruk?