Byrom og urban struktur SGO 1001 Våren 2004 Per Gunnar Røe

Tilgjengelighet og arealbruk etter en idealmodell De fleste eiendomsbesittere ønsker å maksimere nytten de får av én lokalisering Nytten er i en idealmodell en funksjon av tilgjengelighet I en idealisert by, bygget på en isotropisk overflate (en hypotetisk og uniform slette), er tilgjengligheten størst i bysentrum Tilgjengeligheten avtar med økende avstand fra sentrum De fattige vil dermed ende opp i byens periferi

”Trade-off”-modellen Rike husholdninger: Vil bytte bort god tilgjengelighet til fordel for muligheten til å kjøpe seg mer plass i en forstad Fattige husholdninger: Har ikke råd til store transportutgifter, og må bytte bort god plass mot god jobbtilgjenglighet, slik at de ender opp i områder med høy tetthet og høye boligutgifter i nærheten av deres lavt betalte jobber

Mulige fordeler ved kongregasjon Kulturell preservering ved at religiøse og kulturelle praksiser opprettholdes, og gruppeidentiteten styrkes (interne giftemål og familienettverk) Konfliktminimalisering og forsvar mot utenforstående Etablering av gjensidig støtte gjennom minoritetsinstitusjoner, forretninger, sosiale nettverk og velferdsorganisasjoner Etableringen av en maktbase i forhold til vertskapssamfunnet (demokratisk valgt eller i form av protestgrupper)

Romlig segregasjon (kongregasjon og diskriminering) Enklaver: Langvarig, men dominert av internt samhold og identitet (jødiske bydeler) Ghettoer: Mer et produkt av diskriminering enn kongregasjon (svarte amerikanere) Kolonier: Resultat av kongregasjon, diskriminering eller begge, men av kortvarig og svakt (skandinaviske immigranter)

Nord-amerikanske byers indre struktur ”Central business district” (CBD): Byens kommersielle kjerne ”Zone in transition”: Blandet arealbruk ”Residential neighborhoods”: Eldre og nyere forsteder av ulik sosial og etnisk sammensetning

Invasjon og suksesjon (Chicago-skolens byøkologi) 1.Immigranter som ankom Chicago etablerte seg rundt CBD og dannet et lappverk av etniske småsamfunn 2.Stadig flere fikk bedre betalte jobber og flyttet ut til bedre forstadsboliger 3.En ny bølge av innvandrere og migranter flyttet inn 4.Byen ble strukturert i serier av konsentriske soner av nabolag med ulik etnisitet og sosial status

De amerikanske byproblemene 1.Økonomiske problemer Utflytting av befolkning og virksomheter til forstadskommunene Reduserte skatteinntekter fra gamle områder pga reduserte eiendomspriser (konsentrasjon av lavt betalte) Økte service- og infrastrukturkostnader og sosiale utbetalinger 2.Infrastrukturproblemer Redusert vedlikehold av gamle systemer Redusert effektivitet (transport) og økende helserisiko (vann) 3.Fattigdom og forfall Forfallsspiral (utflytting, konsentrasjon av fattige, forfall, manglende ansvar) Fattigdomsspiral (overføring fra en generasjon til den neste) Framveksten av en underklasse og økning i antall hjemløse

Europeiske særtrekk 1.Lav bebyggelse –Gamle byer –Streng regulering 2.Livlige bykjerner –Sen forstadsutvikling –Begrensning av byspredning 3.Nabolagsstabilitet –Flytter sjeldnere –Kvalitet på bygningsmaterialene 4.Kommunal sosialisme –Velferdsstatens tjenestetilbud –Sosial boligbygging

Kjeldstadslis former for byidentitet 1.Byen er vår, ikke deres (elitens, innflytterelitens og arbeiderbevegelsens by) 2.Bor vi i byen eller bydelen? (spenningen mellom byidentitet og bypatriotisme) 3.Det er vår alles by (en positiv felles lokal identitet) 4.Vi er byfolk (forskjellen mellom byen og bygda) 5.Alle har et ”syskjenbarn på Gjøvik” (bysystemer og byhierarkier) 6.Byforskeren – en kameldriver (byens særtrekk i historisk og romlig perspektiv)

Urban segregering Den sosiale differensieringens romlige mønstre Er bestemt av sosiale strukturer (for eksempel klasser) Påvirkes av de romlig-materielle resultatene av tidligere tiders sosiale deling

Christianias standssamfunn Skiller etter makt, rikdom, forrettigheter og rang De sosiale båndene gikk loddrett (mellom over- og underordnet) heller enn mellom likestilte høy og lav var ikke adskilt i rommet Paternalistiske bedriftseiere bodde i eller nær bedriftsområdet Det viktigste sosio-geografiske skillet gikk mellom byen og de fattige forstedene (småhandel uten borgerbrev og boliger unntatt murtvang)

Klassesamfunnets by De sosiale båndene gikk ikke lenger vertikalt Individet ble atomisert og det ble dannet horisontale relasjoner mellom likestilte (fagforeninger og politiske organisasjoner) Den sosio-romlige segregasjonen økte –Skille mellom forgårder og bakgårder –Skille mellom hele bydeler (forskjeller i evne og ønske) Myndighetene sementerte delingen (segregert boligbygging og forskjeller i reguleringspraksis)

Klassemotsetningene dempes Det offentlige demper virkningene av markedet Kommunen bygget boliger selv – sosial boligbygging Det ble gitt garantier til selskaper med et sosialt tilsnitt Man fremmet kooperativ boligbygging (OBOS)

Forsterkede eller nye skiller Segregering etter sosial status eller klasse Romlige forskjeller p.g.a. demografi (alder, livsløpsfase og sivilstand) Betydningen av etnisitet Gentrifisering Rehabilitering (Oslo byfornyelse) Privatisert byutvikling

Særtrekk ved muslimske byer Eksempler på byrom og bebyggelse som respons på sosiale og kulturelle verdier Det dominerende enkeltelementet er byens hovedmoské (Jami) Et annet tradisjonelt trekk er bymuren eller festningen (Kasbah) Den tradisjonelle bykjernen er preget av basarer eller gatemarkeder (suqs) Byene var organiserte etter kvarterer svarende til yrke (ahya’) Familiens privatlivet ble sikret gjennom L-formede inngangspartier, hevede og tildekkede vinduer Smale, krokete gater bidro dessuten til maksimal skygge, mens luftekanaler ga støvfri lufttilgang

Utviklingslandenes storbyer Overbefolkning, undersysselsetting og sosial polarisering En stor uformell økonomi –Dårlige arbeidsforhold og barnearbeid –Bidrar til resirkulering og miljøvennlig transport Voksende slumområder –”Slums of Hope” –”Slums of dispair” Transport- og infrastrukturproblemer –Ekstrem trafikkork –Manglende og dårlig vanntilførsel og kloakkhåndtering Miljøproblemer (vann- og luftforurensning)

Moderne byplanlegging Kapitalistiske filantroper Sunnhetslover og byregulering Hagebybevegelsen Funksjonalismen Drabantbyutbygging Modernismekritikken Postmodernismens byutvikling

Det beste fra byen og landet Den victorianske slumbyen var for mange et forferdelig sted, men tilbød økonomiske og sosiale muligheter Den victorianske landsbygda hadde frisk luft og vakker natur, men var preget av landbruksdepresjoner og tilbød lite arbeid, lave lønninger og et begrenset sosialt liv Ebenezer Howard ville kombinere det beste fra byen (de økonomiske og sosiale mulighetene) med det beste fra landet (det gode miljøet)

Hagebykonseptet En gruppe mennesker skulle danne et selskap og låne penger til etableringen av en by på landsbygda Landområdene skulle ligge så langt fra byen at landprisen ble lav Bedriftseiere skulle overtales til å flytte fabrikkene sine dit, og arbeiderne skulle flytte etter og bygge egne hus Hagebyen skulle ikke overstige innb, fordelt på ca 4 km 2 Byen skulle være omgitt av et større grønt belte (ca 20 km 2 ), som i tillegg til landbruk skulle inneholde ulike institusjoner som kunne dra nytte av den landlige beliggenheten Nye byer skulle anlegges etter hvert, og skulle til sammen danne en planlagt agglomerasjon Hver by skulle tilby et bredt spekter av arbeid og tjenester, men skulle knyttes til hverandre ved hjelp av et hurtig offentlig transportsystem noe som vil gi agglomerasjonen de samme økonomiske og sosiale mulighetene som en storby

Le Corbusiers fire grunnprinsipper 1.Avlaste bykjernen for kø og trengsel for å tilfredsstille trafikkens krav 2.Øke befolkningstettheten bykjernen for å øke forretningsmessig kontakt 3.Bedre trafikkgjennomstrømningen ved å gå bort fra de tradisjonelle gatene som ikke er tilpasset moderne transport (t-baner, biler, sporvogner og fly) 4.Øke de beplantede arealene, den eneste måten å fremme helse og skape en stillferdig atmosfære som kan redusere stresset som det moderne forretningslivet medfører

Jane Jacobs ”Death and Life of Great American Cities” ble en av de mest innflytelsesrike bøkene om byplanlegging Angrep hagebybevegelsen for å redde byen ved å ødelegge den Kritiserte Corbusiers tilhengere for deres egotisme Jacobs løsning var å bevare de indre by- nabolagene slik de var før planleggerne kom, med blandet arealbruk og sosial mix, med konvensjonelle gater og kvartaler, og med høy tetthet (men ikke i blokker)

Den polysentriske metropolen Den tradisjonelle bykjernen (for tradisjonelle tjenester) Nye forretningssentra i byen (for nye tjenester og selskapenes hovedseter) Interne ”edge cities” (utviklingen av ubenyttede industriområder) Eksterne ”edge cities” (langs viktige transportårer og i tilknytning til flyplasser) Ytre ”edge-city”-komplekser (for sekundærkontorer og FoU, ved større jernbanestasjoner km fra bykjernen) Spesialiserte subsentere (for utdanning, underholdning, sport, utstillinger og kongresser, med ulike lokaliseringer)

”Smart growth” Bevare større friluftsområder Byfornyelse av indre forsteder for å gjøre dem mer attraktive for de øvre klassene Redusere bilavhengigheten gjennom SAT og avgiftspolitikk Oppmuntre planløsninger og sonering med tanke på fotgjengere, blandet arealbruk og knutepunktslokalisering Skape en sterkere ”lokalsamfunns-følelse” og fremme et regionalt perspektiv og solidaritet

Kundetilpasset byutvikling og postmoderne designkonsepter Næringsparker utstyres med fasiliteter for barnepass, treningssentre og integrerte handle- og underholdning Kjøpesentrene er tematiserte og tilbyr kino, spisesteder og underholdning Leilighetskompleksene tilbyr bredbånd, avanserte telefontjenester, betal-TV, fornøyelsesanlegg, svømmebassenger og treningssentre Private områdeplanlagte boligområder tilbyr sikkerhetssystemer, ”conscierge”-tjenester, sykkelbaner, ”by”-sentre og grunnskoler

Globaliseringens polariserende og segregerende effekter Beskyttede enklaver for de rike (dyre leiligheter med gunstig lokalisering) Gentrifiserte områder (befolket av unge høyutdannede) Middelklasseforsteder og leilighetskomplekser Arbeiderklassestrøk (differensiert etter inntekt, yrke og etnisitet) Etniske enklaver (med særlig sterk etnisk segregasjon) Ekskluderte gettoer (slumområder befolket av de fattige, ekskluderte, arbeidsledige og hjemløse)

Eksklusive byrom Tilknyttet den ”raske” verdens infrastrukturnettverk Avskjermet fra den ”sene” verden og dens farlige, fremmede og fattige byrom Utstyrt med sikkerhetssystemer og festningslignende arkitektur I sin ytterste konsekvens utviklet til ”gated communities” med adgangskontroll og overvåkningsteknologi