FINF 4001 seminar Linjer i forvaltningspolitikken på IKT- området Det historiske perspektivet Konfliktlinjene Hva kan vi lære Fremtidens forvaltning - Hva vil vi og hvordan?

FINF 4001 seminar IKT-politikken : En del av forvaltningspolitikken eller eget politikkområde? Som ytterpunkter er det formulert to motstridende hypoteser IKT har i hovedsak vært anvendt som et redskap med sikte på å nå de generelle målene i forvaltningspolitikken (verktøyperspektivet) Utvikling, innføring og bruk av IKT har utgjort en betydelig drivkraft og premissgiver for utviklingen av forvaltningspolitikken (teknologiperspektivet) Målet er å avdekke i hvilken grad det har vært en rimelig balanse mellom disse to sett av krefter

FINF 4001 seminar Slikt begynte det i 1957/58 Emma er startklar

FINF 4001 seminar EMMA – en trang fødsel ! 1953 Holkortsentralen på Vestlandet etablert 5. april 1956 EMMA AL (Elektronisk Matematikk-maskin) etablert: –Ønsket å anskaffe en IBM 650 for blant å beregne skatt Men Finansdepartementet var skeptisk, fordi Statens Rasjonaliseringsdirektorat hadde konstatert at –”de opplysninger som er lagt fram for Rasjonaliseringsdirektoratet gir ikke tilstrekkelig grunnlag for en vurdering av lønnsomheten av de utgifter det her er snakk om” Våren 1958 (7. mai): EMMA beregner skatt av årets inntekt –Einar Rose uttaler indignert at ”man har den freidighet å oppkalle en elektronisk datamaskin etter min kone, og endog erklære at Emma står til disposisjon for hele landet ” Kommunene var altså først ute med å ta i bruk EDB i forvaltningen

FINF 4001 seminar Det teknologiske perspektiv : 50 års utvikling

FINF 4001 seminar Norsk offentlig IKT-politikk i fortid Noen korte historisk tilbakeblikk 1953: Første interkommunale hullkortsentraler etablert 1957: EMMA Beregner skatt for skatteytere på Vestlandet 1957: Finansdepartement oppretter et utvalg for å utrede EDB-behovet 1958: Første EDB-maskin i staten (Statistisk sentralbyrå 1961: Rådet for databehandling i staten, samarbeidsforum for edb-anlegg 1968: Forslag om Datadirektorat under Finansdep. 1970: Kontaktutvalg mellom kommunal og statlige edb-bruk 1972 : Statens datasentral (og Fad) etablert 1979: Statens DB-råd nedlagt 1982: St. mld 12 (82-83): Desentralisering og effektivisering av offentlig DB Desentralisering av ansvar og myndighet forsterkes : Innføring av Infotrygd og Nortrygd 1986: Statens Datasentral etablert som AS 1988: Konkurranse om fellessystemer (Lønn, regnskap,..) 1989: Nasjonal Infrastruktur for edb etablert 1992 : Kongelig res. Om Norsk OSI-profil og åpne systemer 1995: Første offentlig virksomhet på nett, i ca 2000 første tjeneste 2005 : St. mld. 17 ( ) Eit informasjonssamfunn for alle

FINF 4001 seminar NoU 1973: 43 Om planlegging av databehandlingen NoU 1973:43 uttaler blant annet : ” behovet for bedre samordning av arbeidet med planlegging og utvikling av edb-systemer, og spesielt forslag om en felles begreps- og systemstruktur og planleggingssystem” Mens utredningen foreslår et sentralt planleggingssystem for edb-sektoren, vektlegger Forbruker- og adm. departementet her at ” ansvaret for administrativt utviklingsarbeid påligger primært den enkelte institusjon. Det bør derfor ikke gjennomføres sentrale, overordnede ordninger når det gjelder organisering av databehandlingen som medfører vesentlige endringer i dette forhold. Databehandlingsfunksjonene må vurderes som hjelpefunksjoner som det ikke kan være naturlig å ha en for sterkt sentralisert planlegging for.” St. mld. 37 ( ) Om planleggingen av databehandlingen i staten

FINF 4001 seminar Se Inst. S. nr. 256 ( ) Instilling fra adm. komiteen om planlegging av databehandling i staten Likeledes : det er ikke tilstrekkelig grunnlag for en beslutning om oppbygging av en integrert systemstruktur i forvaltningen. [..] Utviklingen i retning av større samordning må først og fremst skje gjennom løpende praktisk samarbeid og kontakt mellom de enkelte departementer og institusjoner. [..] EDB er en av flere virkemidler i realiseringen av statsforvaltningens mål, og det er viktig at utviklingen på datafeltet blir tilpasset andre utviklingstiltak av organisatorisk, systematisk og personal-administrativ art. Utsagnet illustrerer på en treffende måte noen av de spørsmålene som det har vært mest strid om i statens IKT-bruk.

FINF 4001 seminar NoU 1978: 48 versus St. mld 12 Noen av forslagene og dens skjebne NOU 1978:48: Offentlig databehandling……. Fad skal ha det overordnede ansvar for statens databehandling Styrke samarbeidet mellom stat og kommune Vekt på å standardisere dataelementer og forenkle mulighetene for utveksling av data på tvers Etablere og vedlikeholde system- og utstyrskatalog Fastlegge felles rammer og modeller for systemutvikling, oversikt over erfaringer med bruk av ulike metoder St mld. 12 ( ) Desentralisering og effektivisering…. Fad skal ha et initiativtakende rolle,og trekke opp retningslinjer, men ikke kunne gripe inn i enkeltsaker Begrenset samordning eller koordinering, dette skal skje gjennom ordinære politiske og administrative organer. R- direktoratet skal ha en koordinerende for standardisering Hensyn til sikkerhet og sårbar tilsier varsomhet å etablere for omfattende fellesløsninger Opprette et rådgivende datapolitisk råd

FINF 4001 seminar Samordning av offentlige data - 30 års jubileum? 1970: Bør personregistret under folketrygden bli et felles nasjonalt register? NoU 1978: 48 Desentralisering og effektivisering av offentlig databehandling (Elgsaas-utvalget): –Styrke samarbeid stat - kommune –Standardisere dataelementer St. mld. 12 ( ) –Regjeringen fulgte ikke dette – og støtte av Stortinget 1988:15 Samspill om grunndata –Samordning av referansesystemene (metadata?) for registre NoU 1988: 40 –Behov for styring og samordning –Mangel på horisontal samordning  behov for bedre datamodeller –Felles strategi for forvaltning og utnyttelse av data > 2009 –Konkrete samordningsprosjekter på ulike nivåer  metadatabasen under BRREG  St. mld 17 ( )  FAOS  St. mld. 19 (

FINF 4001 seminar Hva er sammenhengen mellom forvaltningspolitikken og IKT-politikken

FINF 4001 seminar Hva er sammenhengen mellom forvaltningspolitikken og IKT-politikken

FINF 4001 seminar Rammer for norsk eForvaltning i dag ?

FINF 4001 seminar Hva kan vi lære av denne historia? Hvorfor har vi ikke oppnådd de ønskede målene? Manglende/utilfredsstillende tekniske løsninger – viktig, men ikke hele forklaringen Forvaltningens struktur – sektorisering og desentralisering mm skaper mange utfordringer Målkonflikter, f eks (intern) effektivisering versus brukerorientering og helhetstenkning Politiske prinsipper og føringer –Skiftende politiske prinsipper og prioriteringer –Manglende kunnskaper om teknologien dynamikk –Manglende evne til å lære av tidligere feil Organisatoriske og kulturelle forhold Maktperspektivet: departementer og direktorater styres av mennesker med prestisje og egeninteresser …..

FINF 4001 seminar Noen tanker om framtidas forvaltning En kort skisse av 3 ulike, forenklede scenarioer Forvaltningen som et fortsatt tradisjonelt byråkrati Forvaltningen som moderne – tar raskt i bruk ny teknologi

FINF 4001 seminar Teoretiske utgangspunkter - 1 Forvaltningen som fortsatt tradisjonelt byråkrati Forståelse av forvaltningen som en byråkratisk organisasjon: sektorisert og linjeansvarsmodellen –Veldefinert makt- og styringsstruktur som grunnlag for beslutningsprosesser på ulike nivåer –Vekt på at politisk bestemte sektorinteresser skal ivaretas Beslutninger om utvikling og bruk av IKT styres i hovedsak i overensstemmelse med denne struktur Utfordring: Hvilke krav stiller dette til etablering og drift av tverrsektorielt samarbeid og styring av interorganisatoriske systemer

FINF 4001 seminar Teoretiske utgangspunkt 2: Forvaltningen som moderne – tar raskt i bruk ny teknologi ved dynamiske prosjektorganisasjoner Hovedmålet er å tilby teknologisk avanserte og brukervennlig løsninger som betjener publikum og næringslivet –Forvaltningens systemer skal spille sammen med tekniske løsninger i næringslivet Teknologiutviklingen legger viktige premisser for IKT-politikken i forvaltningen –Forvaltningens IKT-bruk er også et viktig marked (og laboratorium for bransjen) Hva innebærer dette for organisering av IKT- systemene (både utvikling og drift)

FINF 4001 seminar

FINF 4001 seminar Teoretiske utgangspunkt 3 Forvaltningen opptrer mer som et samordnet konsern Hovedmål å sikre befolkningen sine rettigheter gjennom lett tilgjengelige brukertjenester Kostnadseffektivitet og brukerorientering i fokus Styring gjennom regelverket med sikte på å oppfylle folks rettigheter eller ønsket og sterkere styring Vekt på overordnet styring: helhetstenkning framfor sektorinteresser –Standardisering og samordning, både regulatorisk, organisering og tekniske løsninger –Vekt på felles infrastruktur og fellesløsninger Hvilke utfordringer vil dette innebære for forvaltnings- utviklingen?

FINF 4001 seminar Eksempel : Utdanningsektoren, blant annet med lånekassen og Samordnet opptak WEB/ Front end Sentral database m/data fra lærestedene Skatte- direktoratets m/kontonur + fødselsnr LIS LKs bank- forbindelse Kundens bank- forbindelse Kontroll av opptak og betalt semester- avgift Søknad med kontonr Betalings- oppdrag 1 Kontroll av kontonr KUNDE E-post om at vedtak er fattet og kan leses på WEB 4 5 Kunden leser vedtak og underskriver låneavtale og Gjeldsbrev 6 Sentral database m/data fra lærestedene Skatte- direktoratets m/kontonr + fødselsnr LKs bank- forbindelse Kundens bank- forbindelse Vedtak Søknad med kontonr

FINF 4001 seminar Hvordan vil en framtidig forvaltning se ut Syn på forvaltningen Perspektiver En fortsatt byråkratisk forvaltning En moderne forvaltning Forvaltningen som konsern Tjeneste- integrasjon Vanskelige beslutnings- prosesser ? Gode samspills- løsninger Endret /tilpasset arbeidsdeling Rettslige aspekter - Rettssikkerhet - Legalitet Endringer i myndighet og ansvarsforhold? Automatiserings- vennlig, men sregelverk? Felles regelverk Infrastruktur- perspektiver Skjemaer som infrastruktur? Felles- komponenter og metadata som infrastruktur Felles datamodell og databaser/registre som infrastruktur Altinn- modellen F eks utdannings- sektoren

FINF 4001 seminar Digital forvaltning er endring på flere nivåer og innebærer store politiske utfordringer : Strategisk – målorienteringen: Endringer i mål, prioriteringer og innretningen av offentlig sektor Taktisk - organisatorisk : ny samarbeids- og samhandlingsformer og arbeidsdeling mellom offentlige virksomheter Finne en hensiktsmessig organisering og arbeidsdeling Operativt : Endre tjenesteyting, oppgaveutføring og samvirke med borgere og næringsliv mm Utvikle og ta i bruk en tilfredsstillende teknisk infrastruktur og adekvate løsninger Hvilken rolle spiller IKT i denne utviklingen: Styrende – muliggjørende – eller nøytral?

FINF 4001 seminar Seminar i Statskonsult Arild Jansen. AFIN/UiO 23 Autonom teknologi -lineær utviklingstrekk? En lineær modell for teknologisk utvikling: OppfinnelseInnovasjonSpredning og bruk Alminneliggjøring IntroduksjonVekst Modning Metning Nedgang Dette gjelder både prosess eller produkt - innovasjoner Ny teknologi Tilsiktede effekter

FINF 4001 seminar Seminar i Statskonsult Arild Jansen. AFIN/UiO 24 Ikke-lineær utviklingstrekk Alternativ modell for teknologisk utvikling: Tilsiktet effekt..Utilsiktet virkning Uønsket virkning Resultater Ny teknologi Hvordan er vi forberedt til å håndtere de utilsiktede og uønskede virkningene?

FINF 4001 seminar Seminar i Statskonsult Arild Jansen. AFIN/UiO 25 En kumulativ’ spiralmodell for teknologisk utvikling. Spredning Nyskapning Bruk Oppfinnelser Ikke styring fra toppen, men ”drifting og kultivering”!