FINF- H 09 , Arild Jansen. AFIN/UiO

Presentasjon om: "FINF- H 09 , Arild Jansen. AFIN/UiO"— Utskrift av presentasjonen:

1 FINF- H 09 , 198.2009 Arild Jansen. AFIN/UiO
Forvaltningspolitikken som ramme for IKT-politikken Overordnede prinsipper og virkemidler Litt om generelle styringsformer Hva er forvaltningspolitikk – og i Norge Grunnleggende mål og prinsipper Styringsprinsipper i statlig og kommunal sektor Sentrale aktorer Ulike typer virkemidler Hvordan utøves dette i praksis Viktig litteratur St.mld. 17( ): Eit informasjonssamfunn for alle., Kap. og 7 St.mld 19 ( ) Ei forvaltning for demokrati og fellesskap. Kap. 4 & 6 FINF- H 09 , Arild Jansen. AFIN/UiO

2 FINF- H 09 , 198.2009 Arild Jansen. AFIN/UiO
Noen spørsmål Hva er forvaltningspolitikk Hvem fastlegger i realiteten statens IKT-politikk Hvordan utøves denne styringen Hva er de mest prioriterte oppgaver i tilknytning til IKT-politikken? Hva framstår som de viktigste barrierene eller utfordringene? Hvilke virkemidler bør brukes for å nå de fastsatte mål? FINF- H 09 , Arild Jansen. AFIN/UiO

3 Hva er forvaltningspolitikk?
På Fornyings- og administrasjonsdepartementets nettside heter det blant annet: ”Forvaltningen skal være et redskap for utøving av sektorpolitikk og tjenesteyting.[..]. Forvaltningspolitikken er et virkemiddel for å ivareta verdier som demokratisk politisk styring, rettssikkerhet i offentlig myndighetsutøvelse, effektiv ressursbruk og måloppnåelse[..] . Forvaltningspolitikken er tverrsektoriell ved at den gir allmenne retningslinjer for utformingen av forvaltningen på tvers av departementssektorer”. Den er en indirekte form for offentlig politikk som er rettet mot forvaltningens infrastruktur og der en tar sikte på å påvirke innholdet i den utadrettede offentlige politikken gjennom bevisste forandringer i forvaltningen formelle strukturer, prosedyrer og personale. FINF- H 09 , Arild Jansen. AFIN/UiO

4 Noen grunnleggende styringsprinsipper
Regjeringen (Kongen) fastlegger sin egen organisering F eks opprette/nedlegge/slå sammen departementer (men dette kan forutsette endringer i lover med mer) Sektorisert og linjeansvarsprinsippet Det enkelte departement og sektororgan har fullt ansvar og myndighet i egen IKT-utvikling og bruk Regjeringen vil (i praksis) i liten grad overstyre fagdepartementene [Semi]konstitusjonelt skille mellom staten og kommunen Staten kan bare indirekte grad styre kommunes IKT-bruk Interkommunalt samarbeid er så langt stort sett frivillig FINF- H 09 , Arild Jansen. AFIN/UiO

5 Styringsnivåer – statlig sektor
Stortinget Lover Budsjettet Innstillinger til Stortingsmeldinger Regjeringskollegiet Kongelig resolusjon og budsjettkonferanser (R-Notat) Finansdepartementet som overordnet budsjettdep. Økonomistyring Fagdepartementene Tildelingsbrev Styringsdialog Direktoratene og underliggende etater Ulike for mer for styring FINF- H 09 , Arild Jansen. AFIN/UiO

6 FINF- H 09 , 198.2009 Arild Jansen. AFIN/UiO
Typer virkemidler Juridiske _ lover, forskrifter med mer Økonomiske :Budsjett Budsjettet og økonomistyring Forretningsmodeller Teknisk regulering Organisering, arbeidsdeling og administrative tiltak Krav om utredning av økonomiske og administrative konsekvenser Kunnskapsbaser og kunnskapsutvikling, kompetanseoverføring, rekrutteringspolitikk ”svingdør-prinsippet” Pedagogiske virkemidler Ulike typer uformell styring gjennom tradisjon, nettverk, gamle og nye kulturer FINF- H 09 , Arild Jansen. AFIN/UiO

7 Hvordan skjer styringen i statsforvaltningen ?
Styringen skjer gjennom blant annet Budsjettprosessen • St. prp, nr 1 – ”Gul bok” Årlig tildelingsbrev til departementer og underliggende etater Styringsdialogen Etatenes egne budsjettstyring –som kontrolleres av fagdepartementet • Utkvittering av tildelingen. Eksempel på tildelingsbrev : Finansdepartementet Fornyingsdepartementet FINF- H 09 , Arild Jansen. AFIN/UiO

8 Politiske rammer for norsk eForvaltning
Struktur lenkesamling FINF H Forvaltningspolitikken som ramme for IKT-politikken Arild Jansen, AFIN Politiske rammer for norsk eForvaltning Denne figuren er vel enkel å ”mappe”, dvs. å se hva de enkelte lenkene skal peke på . 8 FINF- H 09 , Arild Jansen. AFIN/UiO DIFI workshop Arild Jansen 8

9 Fads-ministerens prioriteringer (Basert på St. mld. 17 2006-2007)
Fornying av offentleg sektor, auka velferd og betre tenester Brukarvennleg og døgnopen forvaltning Offentlig sektor skal utvikle og tilby elektroniske selvbetjeningsløsninger til innbyggerne og næringsliv Samhandling mellom offentlige virksomheter skal foregå elektronisk for å understøtte effektiv tjenesteproduksjon og elektronisk tjenesteyting Miside.no Meir koordinering Det må etableres overordna nasjonale rammer for  IKT-løysingar med fokus på samarbeid på tvers.  Tre områder: Standardisering Etablering av felles IKT-Arkitektur Etablering og gjenbruk av offentlige felles IKT-komponenter/ løsninger FINF- H 09 , Arild Jansen. AFIN/UiO

10 FINF- H 09 , 198.2009 Arild Jansen. AFIN/UiO
FINF H Forvaltningspolitikken som ramme for IKT-politikken Arild Jansen, AFIN Rammeverket – Felles IKT-arkitektur i offentlig virksomhet (FAOS) (beskrevet i St. mld. 17 ) FINF- H 09 , Arild Jansen. AFIN/UiO

11 FINF- H 09 , 198.2009 Arild Jansen. AFIN/UiO
FINF H Forvaltningspolitikken som ramme for IKT-politikken Arild Jansen, AFIN FAOS - arbeidet Arbeidsgruppe nedsatt av FAD juli 2007 Utarbeide forslag til regjeringens satsning på IKT-arkitektur i offentlig sektor. Fire hovedelementer: Arkitekturmålbilder og prinsipper: Suksessfaktorer, samspill, nasjonale prinsipper Arbeidsprosesser i offentlig sektor: Identifisere sentrale tversgående prosesser, beskrive referanseprosesser Felleskomponenter og gjenbruk av offentlige IKT-løsninger: Identifisere felleskomponenter, modeller for realisering Styring og forvaltning: Foreslå forvaltningsregime for IKT-arkitektur og felleskomponenter Økonomiske og administrative konsekvenser Om arbeidet , se FINF- H 09 , Arild Jansen. AFIN/UiO

12 Om arkitekturprinsipper
FINF H Forvaltningspolitikken som ramme for IKT-politikken Arild Jansen, AFIN Om arkitekturprinsipper Tilgjengelighet Interoperabilitet Sikkerhet Åpenhet Fleksibilitet Skalerbarhet Enhetlig FINF- H 09 , Arild Jansen. AFIN/UiO

13 Noen problemer knyttet til fellesløsningen
Fellesløsninger kan kamuflere hvor staten er organisert og kan derfor motvirke en opplyst forståelse, som basis for demokratisk deltakelse Fellesløsninger er på vei til å bli så komplekst integrert at etatene ikke sjøl vet hvor ansvaret for de enkelte delene faktisk ligger. Kan dette skape uklarhet f eks. i forhold til rettssikkerhet Fellesløsninger skaper et komformitetspress og kan pulverisere ansvaret for behandling av personopplysninger. FINF- H 09 , Arild Jansen. AFIN/UiO

14 St. prp. 1 2008- 2009 (FAD ) (Målene i dag )
(Nasjonal) IKT-politikk – samfunnsnivå St. mld 17: Eit informasjonssamfunn for alle Tilgang til elektronisk infrastruktur Digital deltaking og inkludering (digital kompetanse mm) IKT-sikkerhet .. Offentlig IKT-politikk (Stat og kommune) Brukervennlig og døgnåpen elektr. Forvaltning Elektronisk Id Elektronisk samhandling Opne standarder (HTML, ODF, PDF,..) Viderebruk av offentlig informasjon Fri programvare Universell utforming FINF- H 09 , Arild Jansen. AFIN/UiO

15 FINF- H 09 , 198.2009 Arild Jansen. AFIN/UiO
St. meld. nr. 19 ( ) Ei forvaltning for demokrati og fellesskap Verdigrunnlaget: Demokrati, rettsikkerhet, faglig integritet og effektivitet Vektlegger sektor- og og linjeansvarsprinsippet, men samtidig samordning og heilskapstenkning Brukerretta og open forvaltning, hensyn til personvernet Gode reglar som er lette å følge, teknologinøytrale og legg til rette for bruk av IKT i saksbehandlinga (automatiseringsvennlig lovgivning?) Understreket arbeid for felles IKT-arkitektur, eID, MinSide med mer. …… Stortingets innstilling FINF- H 09 , Arild Jansen. AFIN/UiO

16 Hvilke virkemidler kan/må (?) brukes
Fastleggelse av standarder Krav til IKT-arkitektur Krav til bruk av fellesløsninger Krav til samordning av løsninger Krav om enklere tilgang og bruk av felles datagrunnlag Bruke budsjettstyring som virkemiddel (for få penger må du … Dette innebærer i stor grad ”pisken” som virkemidler FINF- H 09 , Arild Jansen. AFIN/UiO

17 Men har hun virkemidlene til å få til dette?
Bruk av pisken krever Myndighet og autoritet Faglig kompetanse til ta ”riktige” beslutninger Lojalitet og oppslutning At det finnes økonomiske og andre ressurser til å gjennomføre dette på en god måte Dette er i stor grad en topp-styrt strategi, som både er krevende og har stor fall-høyde Finnes det alternativer (r) strategier ?? FINF- H 09 , Arild Jansen. AFIN/UiO

18 Alternativ: Tilby Gulrøtter som smaker bedre enn pisken
Vi kan ikke vedta oss bort fra grunnprinsipper i forvaltningen organisering og virkemåte Ansvaret vil fortsatt ligge i de enkelte virksomheter og de enkelte kommuner Det vil fortsatt være mange målkonflikter (ulike prioriteringer) i ulike departementer og etater Det er meget krevende å utvikle fellesløsninger som dekker alle behov Standardisering er en krevende prosess som krever høy kompetanse, god teft og mye diplomati Ved å utvikle tilbud om fellesløsninger som det framstår som attraktivt å bruke, vil en kunne få virksomhetene til å velge disse gjennom egenstyrte prosesser La ikke det beste stå i veien for gode. FINF- H 09 , Arild Jansen. AFIN/UiO

19 Hva er sammenhenge mellom forvaltningspolitikken og IKT-politikken
FINF- H 09 , Arild Jansen. AFIN/UiO

20 Skal IKT-politikken være styrt av rådende forvaltningspolitikken?
Ja, fordi: De overordnede politiske og forvaltningsmessige rammer må også gjelde IKT-bruken og organiseringen av denne Målene og prioriteringer Virkemidler Ansvar og arbeidsdeling IKT-utvikling og bruk må skje innenfor rammen av de generelle prinsippene for forvaltningen Et eget, overordnet IKT-departement bryter med grunnleggende sider ved norsk forvaltning (både sektorstyring og forholdet stat-kommune FINF- H 09 , Arild Jansen. AFIN/UiO

21 Bør IKT-politikken være en del av forvaltningspolitikken?
Nei, fordi: De overordnede politiske og forvaltningsmessige rammer er uegnet/utilstrekkelig for å fremme eller understøtte en rasjonell bruk av IKT i en svært dynamisk virkelig IKT skaper nye muligheter  Endringer av mål og prioriteringer Nye organisasjonsformer vokser fram Nye virkemidler Forvaltningens IKT-bruk er både avhengig av og en del av den generelle IKT-politikken i samfunnet, f eks. Næringspolitikken Digitale skiller Standardisering Sikkerhet og sårbarhet … FINF- H 09 , Arild Jansen. AFIN/UiO

22 Hvilken retning går forvaltningen
Syn på forvaltningen Perspektiver En byråkratisk forvaltning En moderne forvaltning Forvaltningen som konsern Tjeneste- integrasjon Uklare beslutnings-prosesser ? Gode samspills- løsninger Avklart arbeidsdeling? Rettslige Rettssikkerhet Legalitet Endringer i myndighet og ansvarsforhold? Automatiserings-vennlig regelverk? Felles regelverk? Infrastruktur-perspektiver Skjemaer som nfrastruktur? Felles-komponenter som infrastruktur ? Felles datamodell og databaser som infrastruktur? Altinn Sam. Opptak & Låne-kassa FINF- H 09 , Arild Jansen. AFIN/UiO

23 Hva kan vi lære av historia?
Hvorfor har vi ikke oppnådd de ønskede målene? Manglende tekniske løsninger – viktig, men ikke hele forklaringen Forvaltningens struktur – sektorisering og desentralisering mm skaper mange problemer Målkonflikter, f eks (intern) effektivisering versus brukerorientering og helhetstenkning Politiske prinsipper og føringer Skiftende politiske prinsipper og prioriteringer Manglende kunnskaper om teknologiens dynamikk Manglende evne til å lære av tidligere feil Organisatoriske og kulturelle forhold Maktperspektivet: departementer og direktorater styres av mennesker med prestisje og egeninteresser ….. FINF- H 09 , Arild Jansen. AFIN/UiO