CSR i press mellom politikk og kollektive avtaler - hvilken betydning vil CSR få framover? 3. November 2005 Norsk Arbeidslivsforum Avtale LovCSR Bedrift

Fordeling av CSR i norske bedrifter

Disposisjon CSR som analytisk begrep? –Skaper det klarhet eller mer forvirring? –Ulike dimensjoner ved CSR? –Er CSR en etisk/politisk dimensjon ved CG? Historiske epoker i samspillet bedrift – samfunn. –Drivkrfter i endring skaper nye betingelser for bedriftenes CSR- aktiviteter Hva så – CSR framover? –Redfinering eller ”fading away”?

Hva er CSR? A. B. Carrolls (1979) four types of responsibilities for the corporation: The economic responsibility to be profitable The legal responsibility to abide by the laws of the respective society The etical responsibility to do what is right, just and fair The philanthropic responsibility to contribute to various kinds of social, educational, recreational or cultural purposes Mao noe mer enn å tilpasse seg marked og lovregulering. En separat og verdidrevet arena?

Hva er CSR? CSR is conserned with treating the stakeholders of the firm in a responsible manner. Social includes economic and environmental responsibility. The wider aim of social responsibility is to create higher standards of living, while preserving the profitablity of the corporation. Lov Avtale Selvpålagt: Filantropen Samfunns- byggeren PR Produkter Land 1 Lov Avtale Selvpålagt: Filantropen Samfunns- byggeren PR Produkter Land 2 Internt: Corporate Governance Virksomhetsstyring Et verdispørsmål Eksternt: - Regnskapsregler - Rankinger, indekser - Mediaomtale - Motivasjon - PR, branding Overførbart?

Mao, CSR er ikke et alternativ til lov og avtale Avtale LovCSR Bedrift Etiske valg Informere – innsyn Kontroll – etterlevelse Regulering ved mangel på regulering Avtale av rettigheter – ”international framwork agreements” Samarbeid og utvikling av partsforhold - styrerepresentasjon

CSR som nasjonal strategi CSR som etisk selskapsstyring? –CG er ikke bare å sikre etterlevelse av lov og avtale – CG som kontroll av CSR –CG er et verdispørsmål om å tilrettelegge og stimulere til samarbeid –Fra ”Manegerial model eller Cooperative model” til ”Shareholder value model”? Klargjøring av strategier for de ulike selvpålagte eller frivillig CSR-tiltakene nasjonalt er ofte krevende og forblir uklar i mange virksomheter –Er gode produkter det samme som god CSR? –Gjør god CSR produkter gode? –Kan ”stakeholderdialog” være et markedsmessig fortrinn – samfunnsansvar som salgsstrategi –I hvor stor grad vil man inngå forpliktende samarbeid med arbeidstakerorganisasjoner? (Golbale utvalg, innsyn i leverandørforhold)) –Partssamarbeid lokalt, bransje og nasjonalt –I hvor stor grad vil man inngå forpliktende samarbeid med myndigheter? (inkludering og IA-arbeid, feks Stormberger) –I hvor stor grad vil man gjøre selvpålagte valg i forhold til egen organisasjon og produkter – likestilling, integrasjon, etiske kriterier ved kapitalforvaltning? –Hva er unik ”do good” – filantopi? –Hvis man ikke har svar på disse spørsmålene – hva med Codes of Conduct?

Historiske faser: bedrift – stat – marked. Filantropi, nasjonale markeder og passiv stat (1900) Industrial Relations, offentlig grunnsikkerhet, statlig regulering, makro-øk politikk ( ) Velferdstat og nordisk modell (1960 – 1990) Nytt samspill? (2000)

Stadig mer nødvendig å redefinere CSR ? Avtale LovMarked/Eiere CSR Miljøpolitikken – eksternaliteter blir internaliteter Velferdsstaten stanger i skattetaket – bedriftene får nytt sosialt ansvar – OTP Ny dimensjon i partssamarbeidet – IA og omstiling Den nye inklusjonspolitikken – ”the overloaded company”? Nye markeds- og eierkrav? Fra frivillig filantropi til et kosnstruktivt samarbeid med stakeholders?

Dermed – et nytt samspill med sterk integrasjon? Avtale- drivere Lov-drivere Markeds- drivere CSR Spiller områdene sammen, dels komplementære, dels forsterkende? Lov og avtale er også konkurranseregulering som CSR ikke kan erstatte – feks. arbeidsvandring Sterkere dialogpreg - kvinner i styrer, pensjon, omstilling, nedleggelser? Indekser og ranking Media RegnskapsreglerInternasjonale avtaler Sertfiseringer

CSR – fra frivillige arbeidsgivertiltak til styringverktøy for bedrifters rolle i en moderne økonomi? CSR bør i større grad deles opp i ulike elementer – etterlevelse av eksisternede forpliktelser, samspill med fagbevegelse og myndigheter, bedriftskultur, produktutvikling og profilering – ute og hjemme Forsterke det ytre presset – bedret rapportering og ranking. Fagbevegelsen har et uutnyttet handlingsrom i bedre rapportering. Hvordan koble CSR atferd til medlems- og forbrukeratferd? Ny allianser og virkemidler? Arbeidsgiversiden må i sterkere grad definere forholdet mellom frivillighet og forpliktende samarbeid? Hva er f.eks. synet på arbeidsgiversorganisering som CSR virkemiddel og samfunnsøkonomisk styring? Staten som eier – strategi? Synet på en nordisk samarbeidsmodell og CG? Myndigheten må i sterkere grad definere om bruken av ulike insentivordninger skal benyttes eller om f.eks. IA er et rent ”CSR-område” Videreutvikle kriteriene for SRI/etikse investeringer CSR videreutvikles og blir en etisk og strategisk dimmensjon ved CG – en måte å håndtere kompliserte omgivelser?

Corporate Social Interests