HABILITET I ET NØTTESKALL Rådgiver Marianne Liaklev

Inhabilitet = bukken og havresekken?

Om temaet ”(in)habilitet” Når er noen hhv. habil eller inhabil? Inhabilitet: Det at en person har en tilknytning til saken eller dens parter som gjør at tilliten til han eller hennes upartiskhet vil kunne bli svekket i denne konkrete saken. Personen skal i disse tilfellene fratre – altså ikke ha noe med saken å gjøre.

Hva er aktuelle tilfeller hvor reglene kan komme til anvendelse? En venn av kirkevergen søker stilling som diakon i fellesrådet. Ektefellen til et rådsmedlem er daglig leder i et av firmaene som har lagt inn anbud på rehabiliteringsarbeider på menighetshuset. Svigermoren til saksbehandleren ønsker å feste en grav. To personer, hvorav den ene med tilknytning til saksbehandler, har søkt om å få låne kirken på samme tidspunkt.

Begrunnelse Hvorfor er det viktig at saksbehandleren er habil? Unngå partiske avgjørelser Unngå ugyldige avgjørelser Hensynet til tilliten til det offentlige organet spesielt og forvaltningen generelt Hensynet til partene i saken Hensynet til saksbehandleren selv

Forvaltningsloven (fvl.) kapittel II ”Ugild” = inhabil § 6 Habilitetskrav – HOVEDREGEL § 7 Foreløpig avgjørelse § 8 Avgjørelse av habilitetsspørsmålet § 9 Oppnevning av stedfortreder § 10 Hvem habilitetsbestemmelsene gjelder for

Forvaltningsloven § 6 Er hovedregelen om habilitet Mye kan leses direkte av selve bestemmelsen

I tillegg egne regler i kirkeloven § 38 Inhabilitet inntrer ikke ved valg til tillitsverv eller ved fastsetting av godtgjøring og lignende for slike verv Ansatte som «i denne egenskap» har medvirket ved tilretteleggelsen av grunnlaget for en avgjørelse, eller tidligere avgjørelse i samme sak, er inhabil ved behandling i lovbestemt kirkelig organ (unntak for biskop samt prest og prost som er medlem av organet etter oppnevning av biskopen eller i kraft av stilling)

Hvem gjelder habilitetsreglene for? Kirkeloven § 38 første ledd og fvl. § 10 Alle ansatte i Den norske kirke Alle medlemmer av menighetsråd eller fellesråd Andre som utfører tjeneste eller arbeid for rådene Inhabiliteten er personlig

Når gjelder habilitetsreglene? Ved selve avgjørelsen (vedtak/avstemming) MEN OGSÅ: Ved forberedelse/saksutredning Vedkommende skal ikke ha noe å gjøre med saken overhodet – fra begynnelse til slutt → Men må selvsagt ha tid til å vurdere habilitetsspørsmålet først

Når gjelder habilitetsreglene? MERK: Ikke bare i ”typiske” saker som ender med vedtak, men også: Kontraktsinngåelser (forhandling etc.) Innkjøp Også i uttalelser og lignende som ikke avslutter en sak (for eksempel media, foreløpig svar eller annet)

I hvilke tilfeller er noen inhabil? Alltid inhabil (automatisk inhabilitet) når: Man selv er part i saken Man er i slekt eller svogerskap med en part i opp- eller nedadstigende linje eller sidelinje til og med søsken Man er/har vært gift med, er forlovet med eller er fostermor, fosterfar eller fosterbarn til en part Man er verge eller fullmektig for part Man er leder/styremedlem/har ledende stilling i selskap (som ikke fullt ut er eid av stat eller kommune), samvirkeforetak, stiftelse, bank eller forening som er part i saken

Hvilke tilfeller forts. § 6 annet ledd – inhabil etter en konkret vurdering ”andre særegne forhold” - altså ikke ”normale” relasjoner som svært mange er i Som er ”egnet til å svekke tilliten” – typisk: -Konkurranseforhold/interessefelleskap med parten - Nære og sterke vennskap og uvennskap - Streng vurdering ved konkrete økonomiske interesser i sakens utfall (for eksempel aksjer i selskap i et av firmaene som konkurrerer om å få bygge ut gravplassen) - Saker av samme art som nevnt i første ledd (for eksempel samboerskap)

Hvilke tilfeller forts. Utpreget skjønnsmessig og konkret avgjørelse Skal legges vekt på ”særlig fordel, tap eller ulempe” - personlige interesser i sakens utfall - Gjelder også dersom nærstående har slike interesser - Faglig/profesjonell interesse medfører normalt ikke inhabilitet Skal også legges vekt på om en part har reist innsigelse Øvrige momenter: Sakens viktighet, kan andre fatte avgjørelsen

Om vurderingen – fvl § 6, 2.ledd Vurderingstemaet er ikke hvordan vedkommende ser på seg selv, men på hvordan omverden ser saken. Det er likevel ikke bare publikums tillit som er avgjørende: Like viktig er den interne tilliten eller tillit fra andre offentlige organer. Sterkt skjønnspreget avgjørelse, og riktig løsning kan endres over tid. Vurderingen har blitt strengere (Sivilombudsmannen 2000). Vurderinger vil være forskjellige etter hvor i landet man er, og etter type sak

Dessuten: overordnet/underordnet Dersom saksbehandlers overordnede er inhabil, kan avgjørelse i saken ikke treffes av saksbehandler, såkalt ”avledet inhabilitet”, jf. § 6 tredje ledd Gjelder kun i direkte linje → Er kirkevergen inhabil, kan ingen andre ansatte treffe avgjørelse i saken Merk: Rådsleder regnes ikke som overordnet de andre rådsmedlemmene

Unntak fra reglene Inhabilitetsreglene får likevel ikke anvendelse ved såkalte kurante avgjørelser, jf. fvl § 6, 4 ledd Det vil si at vedkommende kan behandle saken på vanlig måte → han er likevel habil i denne saken

Avgjørelse av habilitetsspørsmålet Den ansatte avgjør selv om han er inhabil, jf. § 8, 1. ledd Men overordnet kan uansett avgjøre I kollegiale organer (råd, utvalg etc.) treffes avgjørelsen av organet selv Vedkommende skal ikke delta selv, verken i diskusjon eller avstemming Men gis anledning til å uttale seg i forkant Bør varsle i god tid om mulige forhold

Hvem skal da behandle saken? En annen saksbehandler må overta saken – sideordnet eller overordnet Reglene i fvl. § 7 om midlertidig avgjørelse Varamedlem av rådet trer inn Dersom det ikke er mulig å innkalle varamedlem, kan saken behandles av de resterende, så lenge rådet er vedtaksdyktig

Viktig å huske Du har ikke gjort noe galt når du er inhabil Det som er galt er å ikke ta følgene av det Reglene er der for å beskytte alle – både saksbehandler, tilliten til organet/kirka, viktigheten av å få korrekte avgjørelser og partenes visshet om korrekt behandling