”Kodifisert” ugyldighetsregel saksbehandlingsfeil Et [enkelt]vedtak kan være ugyldig dersom det er beheftet med saksbehandlingsfeil. Vedtaket likevel gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. Dersom det foreligger en feil som har innvirket på vedtakets innhold kan det likevel være gyldig dersom ugyldighet er til skade for en part og parten ikke kan klandres for feilen. Under vurderingen etter annet ledd bør det tas i betraktning hvor lang tid som har gått.

”Kodifisert” ugyldighetsregel Kompetansemangel Et enkeltvedtak er i hovedregelen ugyldig dersom den som fatter vedtaket mangler materiell eller personell kompetanse til å fatte slikt vedtak. Mangler personell kompetanse er vedtaket likevel normalt gyldig dersom det er fattet av et høyere organ enn det personelt kompetente. Mangler materiell kompetanse kan vedtaket [kanskje] likevel være gyldig dersom svært sterke grunner tilsier det. Det skal blant annet legges vekt på hensynet til parten og tiden som er gått.

Noen sentrale problemstillinger 1. Hvordan plassere ugyldighetsgrunnene på side 483 i Eckhoff/Smith? 2. Saksbehandlingsfeil – innvirkning – hva er terskelen? 3. Hvordan praktiseres gyldighetsregelen knyttet til partshensyn / tidsmoment (status quo) ved hhv. saksbehandlingsfeil og kompetansemangler

Eckhoff/Smith s 483 materielle kompetansemangler personelle kompetansemangler saksbehandlingsfeil feil i faktum [= saksbehandlingsfeil, eller feil i bevisbedømmelsen] mangelfulle overveielser bl.a utenforliggende hensyn [neste foil]

Eck./Smith ”Mangelfulle overveielser” (Rt 2007/257 Trallfa p 36 og Rt 2010/376 Drosjeløyve p 50) Ulovlige / utenforliggende hensyn: i prinsippet kompetansemangel, men håndteres på samme måte som saksbehandlingsfeil. Vilkårlighet: - ulovlig forskjellsbeh: som komp.mangel - mangelfull vurdering (2010/376): som saksbehandlingsfeil Grovt urimelig: komp.mangel ugyldig

I tillegg – i strid med lov typisk EMK, EU-retten For enkeltvedtak: Kompetansemangel - praktisk håndtering: harmoniserende tolking, forholdsmessighetsvurdering - i strid etter slik håndtering ugyldig Digresjon: Lover - Grunnlov, EMK, EU-rett begrenser sjelden/aldri lovgivers kompetanse. Lov i strid med nevnte er normalt ikke ugyldig. Systemmessig stor betydning.

Rt 1996/64 Hegnar Jeg mener altså at Kristiansen var inhabil. Etter forvaltningsloven § 41 er imidlertid vedtaket likevel gyldig hvis det er grunn til å regne med at feilen ikke han ha virket bestemmende på vedtakets innhold. Et neste spørsmål blir derfor om Kristiansens uriktige deltakelse har fått betydning for utfallet. Jeg nevner at det avgjørende må være – slik partene er enige om for Høyesterett – hva som ville skjedd hvis Kristiansen hadde fratrådt, ikke hvordan han ville stemt hvis han ikke hadde hatt særinteresser. Det siste er drøftet av både flertallet og mindretallet i lagmannsretten.

Rt 1996/64 Hegnar Ved avstemningen 18 mars 1992 var det riktignok bare én stemmes overvekt, slik at Kristiansens stemme i og for seg var avgjørende… Jeg ser imidlertid ikke grunn til å ta stilling til hvordan Kristiansens deltakelse virket inn på vedtaket 18 mars, fordi jeg mener at kommunestyrets nye vedtak 19 mai i alle fall var gyldig. Det var der en klar stemmeovervekt, 18-11, for det tidligere vedtaket. Også ved dette vedtaket heftet riktignok den feilen at Kristiansen deltok. Men ved avstemningen i skjenkesaken nå var kommunestyret kjent med hans tilknytning til nabotomten, og stemte altså ut fra et faktisk grunnlag som i denne henseende i hovedtrekk var riktig

Rt 1965/679 Nordhuus ”saken inn på feil spor” Spørsmålet er da videre om det er sannsynlig at de feil som er begått, kan ha virket bestemmende på innholdet av fylkeslandbruksstyrets vedtak av 1. juni 1959… [Jeg peker] rent generelt på at saken fra første stund er kommet i et uheldig spor, ved at de to personer som synes å ha vært blant de drivende krefter ved behandlingen i jordstyret, Vonheim og Nøstvik, ikke skulle ha deltatt i behandlingen, og ved at Nordhuus ikke var blitt varslet til befaringen, hvor han kunne ha gitt uttrykk for sitt syn og oppklart mulige misforståelser. Da fylkeslandbruksstyret traff sin avgjørelse, var det henvist til å bygge på det materiale som var innhentet fra jordstyret, og det er intet som tyder på at fylkeslandbruksstyret har vært klar over de mangler så vel dette som jordstyrets tilråding var beheftet med. Det er også etter min mening under de foreliggende forhold sannsynlig at disse feil kan ha innvirket på fylkeslandbruksstyrets avgjørelse.

Gyldighetsterskelen – saksbeh Gyldighetsterskelen – saksbeh.feil Innvirkning (typisk praktikumstilnærming) Eks: Hvor vanskelig, skjønnsmessig, tvilsom og 1. Konkret inngripende er avgjørelsen vurdering Eks: Hvordan er vedtaksorganet satt sammen

2. ”Kalibrering” (håndtering av tvil) Typisk eks: - hvor fundamental/sentral er saksbehandlingsregelen generelt for riktig utfall? - har saksbehandlingsregelen i noe grad karakter av å være et mål i seg selv? (eks: habilitet)

Rt 2009/1319 Driftstilskudd til fysioterapeut (71) Samlet sett finner jeg at behandlingen av Slåstads søknad ikke er i samsvar med forvaltningsloven og med god forvaltningsskikk. Kommunen burde ha involvert seg sterkere i saksbehandlingen og innkalt Slåstad til intervju og derved fått rede på hans preferanser. Sett i lys av at instituttet hadde innstilt den søkeren som var medeier i instituttet, anser jeg dette for å være en alvorlig feil. Den ble heller ikke rettet opp i klageomgangen.

Håndtering av personell kompetansemangel – tvilsomt Rt 2004/76 Oppsigelse (55) Kommunen har anført at den manglende personelle kompetanse ikke kan ha hatt betydning for resultatet. Jeg bemerker først at det er et tvilsomt spørsmål i hvilken utstrekning prinsippet i forvaltningsloven § 41 får anvendelse ved manglende personell kompetanse, jf. Rt-1990-1001 og Graver: Alminnelig forvaltningsrett 2. utg. 2002 side 484-485. Det er imidlertid ikke nødvendig for meg å ta stilling til dette spørsmålet. Jeg er nemlig kommet til at rektors manglende kompetanse og de saksbehandlingsfeil som foreligger, er så vidt betydelige at de samlet sett kan ha hatt betydning for det oppsigelsesvedtak som ble truffet.

Erstatning Rt. 2010 s 291 (33) Ut fra den rettspraksis som foreligger, må det legges til grunn at det ikke gjelder noen generell regel om objektivt ansvar for ulovhjemlet myndighetsutøvelse. Ulovhjemlet myndighetsutøvelse som består i at forvaltningen har feiltolket en hjemmelslov, står imidlertid i en særstilling, og det kan reises spørsmål om det offentlige bør hefte på objektivt grunnlag for feil av denne karakter.

Differensiering etter områdets karakter (35) Som nevnt har Høyesterett på enkelte områder pålagt det offentlige objektivt ansvar for ulovhjemlet myndighetsutøvelse. Dette er imidlertid på områder hvor det gjør seg gjeldende særlige hensyn. Etter min mening foreligger det ikke tilstrekkelig tungtveiende grunner for at det offentlige skal ha objektivt ansvar for ulovhjemlet myndighetsutøvelse innenfor plan- og bygningsretten. Tvert imot vil et objektivt ansvar for ulovhjemlet myndighetsutøvelse innenfor plan- og bygningsretten kunne medføre at viktige samfunnsmessige hensyn ikke blir tilstrekkelig ivaretatt.

Arbeidsgiveransvar (42) Etter skadeserstatningsloven § 2-1 nr. 1 første punktum svarer arbeidsgiver for skade som « voldes forsettlig eller uaktsomt under arbeidstakers utføring av arbeid eller verv for arbeidsgiveren, idet hensyn tas til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten, er tilsidesatt ». Det offentliges ansvar for feil lovforståelse er strengt. For at det offentlige skal gå fri for ansvar, må rettsvillfarelsen være unnskyldelig, se Rt-2009-354 avsnitt 74 og Rt-1999-1273 på side 1280 med henvisninger til tidligere praksis.

Utfallet i saken (vedtaket var ugyldig) 49 Avgjørende for om kommunen hefter på grunnlag av arbeidsgiveransvaret, er om kommunens lovforståelse var forsvarlig, og det mener jeg at den var… 50 Når kommunes standpunkt var faglig forsvarlig, er det ikke grunnlag for å pålegge kommunen erstatningsansvar. Min konklusjon blir etter dette at Trondheim kommune må frifinnes.

Prinsipielt viktig dom (51) Etter det resultat jeg er kommet til, har Trondheim kommune fått fullt medhold. Saken har imidlertid reist viktige prinsipielle rettsspørsmål. På denne bakgrunn finner jeg at tungtveiende grunner gjør det rimelig å frita Vangen Eiendom AS for sakskostnadsansvar for alle instanser, jf. tvisteloven § 20-2 tredje ledd.