Hovedtrekk om ugyldighet

Presentasjon om: "Hovedtrekk om ugyldighet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hovedtrekk om ugyldighet

2 «I offentlig rett er ugyldighet på mange måter hovedbegrepet» Svein Eng «Rettsfilosofi»

3 Innledning Hva er ugyldighet? begrepet i litteratur og praksis.
at en normering «ikke får virkning etter sitt innhold». Normeringer Rettslige disposisjoner. Skaper rettigheter og plikter. Faktiske handlinger Handlinger som ikke påvirker rettsstillingen. Eks. Rt s. 20 tvangsmedisinering Faktiske handlinger kan ikke bli ugyldige. Ugyldighet og kompetanse Nær begrepsmessig sammenheng. Begrepet kompetanse inngår i noen av ugyldighetsnormene.

4 Innledning Kompetanse Definisjon: «evne til å fastsette normer». Autonom og heteronom kompetanse. Sondringen kompetanse og plikt.

5 Innledning Ugyldighetslærens historiske bakgrunn
Ugyldighet har betydelig lenger røtter enn forvaltningsrett som fagdisiplin. Dagens systematisering og begrepsapperat kan føres tilbake til Poul Andersens doktoravhandling fra 1924: Om ugyldige Forvaltningsakter. Med særligt Henblik paa Ugyldighedsgrundene (1924).

6 Innledning Ugyldighet som koblingsord

7 Innledning Metodisk tilnærming: Konkrete holdepunkter i lov.
Tolkingspresumsjoner.

8 Innledning Videre opplegg: Hva skal til for at vedtak er ugyldig?
2. Hva er virkningen av at et vedtak er ugyldig?

9 Ugyldighetsgrunner

10 Tidspunktet for gyldighetsvurderingen
Regel på vedtakstidspunktet. Faktum på vedtakstidspunktet eller domstidspunktet? Rt s. 667. Plenumsdommene i Rt s og s Konklusjon: Menneskerettighetssaker og EMK art. 14.

11 Innholdsmangler Innholdsmangel = materiell kompetansemangel
Dersom betingelse x er oppfylt kan kommunestyret vedta y. Situasjonsangivelse og innholdsangivelse. Faktum og jus.

12 Innholdsmangler Sjekkliste: Hvilket kompetansegrunnlag er nødvendig?
Er det påberopte grunnlag tilstrekkelig? Er det andre skrevne regler som begrenser kompetansen? Er det brudd på ulovfestede innholdsmangler? For eksempel grov urimelighet og uforholdsmessig forskjellsb.

13 Innholdsmangler Forholdet mellom pliktnormer og kompetansebegrensningsnormer: Utg.pkt: Kan være uklart om en regel tar sikte på å begrense kompetansen: -Eks. 1: Regjeringens samtykke fra Stortinget til å påføre staten utgifter. -Eks. 2: Omgjøring

14 Innholdsmangler Innholdsmangel eller tilblivelsesmangel? Forvaltningsloven § 35 (3) «Dersom hensynet til andre privatpersoner eller offentlige interesser tilsier det, kan klageinstans​ eller overordnet myndighet omgjøre underordnet organs vedtak til skade for den som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser, selv om vilkårene etter første ledd bokstav b eller c ikke foreligger.​ Melding om at vedtaket vil bli overprøvd, må i så fall sendes ham innen tre uker​ etter at det ble sendt melding om vedtaket, og melding om at vedtaket er omgjort må sendes ham innen tre måneder​ etter samme tidspunkt. Gjelder det overprøving av vedtak i klagesak, må melding om at vedtaket er omgjort likevel sendes vedkommende innen tre uker»

15 Innholdsmangler Hovedregel: ugyldighet Ingen innvirkningsvurdering. Feilen har pr. def. virket inn. Begrunnelse: -ugyldighet er nødvendig for å effektuere de hensyn som ligger til grunn for kompetansebetingelsen. -sammenhengen med lovskravet.

16 Innholdsmangel Unntak kan tenkes: Litteraturen: 2. Praksis:

17 Innholdsmangel Rt s. 181 Tapetserer-dommen Etter opplysningene i saken må jeg bygge på at kravet om at tapetet skal strekkes kan i kant er oppstilt med hensikt for å prøve kandidatenes kvalifikasjoner nettopp på dette punkt. Denne prøve har de imidlertid ikke vært underkastet, og dette er etter min mening i seg selv avgjørende for at prøven må underkjennes. Det kan ikke avhjelpe feilen at de i stedet har vært undergitt en annen prøve som ikke var foreskrevet og som også stilte mindre krav til kandidatenes innsikt og faglige dyktighet, nemlig å strekke tapet kant over kant. Heller ikke kan det spille noen rolle om denne prøve etter prøvenemndas oppfatning bedre svarte til det praktiske behov, eller om den ble praktisert i Bergen også ved den vanlige prøve i bygningstapetserfaget.

18 Innholdsmangel HR A Bos «Som jeg allerede har slått fast, hefter det en innholdsmangel ved vedtak som hviler på et uriktig faktisk grunnlag. Forvaltningsrettens klare utgangspunkt er at slike innholdsmangler medfører ugyldighet. Noen helt unntaksfri regel er dette likevel ikke, og det enkelte vedtak må vurderes konkret. Når det er aktuelt å statuere ugyldighet til ugunst for parten, har det blant annet betydning hvor lang tid som har gått og i hvilken grad parten har innrettet seg etter vedtaket, se Eckhoff/ Smith, Forvaltningsrett, 10. utgave, 2014 side 463. Slik Høyesteretts ankeutvalg har skåret til saken i henvisningsbeslutningen, faller det utenfor Høyesteretts oppgave å foreta denne konkrete vurderingen. Denne må gjøres av lagmannsretten ved den nye behandlingen av saken»

19 Innholdsmangel LB : «Den 21. januar 2015 hadde C vært i Norge i 13 år og to måneder, A hadde vært her 13 år, og B hadde vært her 11 år og fire måneder. Men de siste seks årene var etter at de hadde fått forhåndsvarsel om tilbaketrekning av permanente oppholdstillatelser. Tidsforløpet og den innrettelse partene hadde gjort ved at de har bodd her må veies opp mot den grunnleggende feilen ved vedtakene. Lagmannsretten bemerker at i saker som dette vil det ofte gå noe tid før forholdet oppdages. Skal reglene om ugyldighet være effektive, tilsier det at man må være tilbakeholden med å legge stor vekt på tidsforløpet. Etter at de ankende parter fikk forhåndsvarsel om omgjøring, har de ikke hatt noen berettiget forventning om å få bli i Norge. Lagmannsretten finner derfor at man må legge beskjeden vekt på tiden og innrettelsen etter dette. De tre søsknene har innrettet seg på vedtakene, og en ugyldighet kunne innebære at de må flytte fra Norge. Dette ville klart være inngripende og tale mot ugyldighet. Momentet svekkes noe av at de hadde sin oppvekst i Tyrkia, kan språket og har familie der. I en samlet vurdering taler tidsforløpet og tilknytningen mot ugyldighet. Lagmannsretten viser til vurderingene ovenfor og bemerker at forhåndsvarselet og tilknytningen til Tyrkia svekker momentet. Lagmannsretten peker på at det er en grov og alvorlig innholdsmangel ved vedtakene. Innvandringsmessige hensyn med effektivitet og allmennprevensjon taler med tyngde for ugyldighet. Lagmannsretten finner ikke grunnlag for å fravike utgangspunktet om ugyldighet ved innholdsmangler»

20 Innholdsmangel Sammenhengen med omgjøringsreglene: -domstolene kan prøve avveiningen under gyldighetsvurderingen. -kan-skjønnet prøves som kan-skjønn i sin alminnelighet.

21 Tilblivelsesmangler Oversikt: Saksbehandlingsnormer.
Skjønnsutøvelsesnormer. Personelle kompetansenormer. Hovedregelen er at feilene medfører ugyldighet kun der de kan ha virket inn på avgjørelsens innhold.

22 Tilblivelsesmangler Saksbehandlingsfeil: Innvirkningskrav – sml. innholdsmangler. Grensen mellom saksbehandlingsfeil og materiell kompetansemangel. Eks forvaltningsloven § 35 (3).

23 Tilblivelsesmangler Saksbehandlingsfeil: Både feil mht. faktum og jus. Eks. forvl. § 17. Grensen mellom saksbehandlingsfeil og materiell kompetansemangel. Eks forvaltningsloven § 35 (3).

24 Tilblivelsesmangler Saksbehandlingsfeil Forvaltningsloven § 41:
«Er reglene om behandlingsmåten i denne lov eller forskrifter gitt i medhold av loven ikke overholdt ved behandlingen av en sak som gjelder enkeltvedtak, er vedtaket likevel gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold»

25 Tilblivelsesmangler Saksbehandlingsfeil Nærmere om innvirkningskravet i § 41: -Konkret og ikke abstrakt vurdering. -Ikke krav om sannsynlighetsovervekt: «ikke helt fjerntliggende mulighet», jf. Rt s. 661 USAs ambassade. -kravet er relativt: feilens grovhet og inngrepets størrelse. -Kumulativ virkning av flere feil. Rt s. 910.

26 Tilblivelsesmangler Saksbehandlingsfeil
Nærmere om innvirkningskravet i § 41: Typologi: Strengt lovbundne avgjørelser. Inhabilitet. Utredningsplikt. Kontradiksjon. Begrunnelse. Betydningen av behandling i flere instanser. Analogisk anvendelse på forskrifter. Rt s Skal nok mer til.

27 Tilblivelsesmangler Skjønnsmangler Grensen mot innholdsmangler:
Grov urimelighet og uforholdsmessig forskjellsb. Utenforliggende hensyn, manglende pliktige hensyn, manglende skjønn (overhodet og for vidtgående standardisering). Vilkårlighet? Overordnede føringer. Kompetanseskranker og retningslinjer.

28 Tilblivelsesmangler Skjønnsmangler
Både feil mht. faktum (skjønnsforutsetninger) og jus. Merk imidlertid at prognoser vurderes etter en forsvarlighetsstandard, Rt s. 241 Alta.

29 Tilblivelsesmangler Skjønnsmangler
Skjønnsmangler vurderes etter samme prinsipp som forvaltningslovens § 41. Eks.: Rt s. 376 Drosjesvindel: «Tilbakekall av løyvet synes å ha vært en automatisk konsekvens av at den ankende part var straffet for en «alvorlig» lovovertredelse. Dette kan ha hatt betydning for utfallet av saken, og jeg er derfor kommet til at vedtaket må kjennes ugyldig».

30 Tilblivelsesmangler Personelle kompetansemangler -sml. domstolsprosessen: -straffeprosessloven § tvisteloven § Hvem har kompetanse? -særlig om overordnet organ.

31 Tilblivelsesmangler Personelle kompetansemangler Behandles personelle kompetansemangler som tilblivelsesmangler?

32 Tilblivelsesmangler Personelle kompetansemangler Praksis: Rt s «Det er imidlertid ikke gitt at bestemmelsen skal legges til grunn på alle områder og uavhengig av hvilke feil som er begått. Når saksbehandlingsregelen i den tidligere bygningslov § 95 nr. 2 annet ledd ikke er fulgt, og bygningsrådet har nektet byggetillatelse i et tilfelle hvor det ikke foreligger nødvendig samtykke fra et annet organ som omfattes av bestemmelsen, kan gyldigheten av bygningsrådets vedtak i alminnelighet ikke avhenge av hva en måtte mene om sannsynligheten for at angjeldende organ ville imøtekommet en søknad eller ikke.»

33 Tilblivelsesmangler Personelle kompetansemangler Praksis: Rt s. 683 Vassøy Canning «Spørsmålet er så om det er grunn til å tro at de feil som foreligger, kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven § 41. At vedtaket er truffet av et organ på et lavere nivå enn det som er kompetent etter loven, hører med til de feil som ofte leder til ugyldighet. I dette tilfellet er det åpenbart at det ikke forelå noen delegasjonsadgang, og jeg kan da ikke se at det er noe grunnlag for å anse vedtaket for gyldig tross feilen. Også om man legger til grunn at utvalget fattet vedtak om byggeforbud den 6. mars, antar jeg at saksbehandlingsfeil vedrørende forhåndsvarsling og utregning kan ha virket inn på vedtaket og at dette derfor bør anses som ugyldig. Spesielt er mangel på forhåndsvarsel viktig, idet det innebar at saken ikke ble undergitt en tilfredsstillende kontradiktorisk behandling. Jeg henviser her til det jeg har sagt tidligere om betydningen av forhåndsvarsel og utredning

34 Tilblivelsesmangler Personelle kompetansemangler Praksis: Rt s. 76 «Kommunen har anført at den manglende personelle kompetanse ikke kan ha hatt betydning for resultatet. Jeg bemerker først at det er et tvilsomt spørsmål i hvilken utstrekning prinsippet i forvaltningsloven § 41 får anvendelse ved manglende personell kompetanse, jf. Rt og Graver: Alminnelig forvaltningsrett 2. utg side Det er imidlertid ikke nødvendig for meg å ta stilling til dette spørsmålet. Jeg er nemlig kommet til at rektors manglende kompetanse og de saksbehandlingsfeil som foreligger, er så vidt betydelige at de samlet sett kan ha hatt betydning for det oppsigelsesvedtak som ble truffet»

35 Tilblivelsesmangler Personelle kompetansemangler Konklusjon: Høyst usikkert om prinsippet i § 41 kan anvendes på personelle kompetansemangler.

36 Tilblivelsesmangler Personelle kompetansemangler Typologi:
Overordnet organ. Sideordnet organ. Underordnet organ. Begrenset veiledning.

37 Tilblivelsesmangler Vedtak beheftet med tilblivelsesmangler kan anses gyldige etter en avveining: Ulovfestet norm Momenter: -Gunst eller ugunst? -innrettelse? -god tro? -hvorvidt forvaltningen kan bebreides. -rimelighet.

38 Tilblivelsesmangler Vedtak beheftet med tilblivelsesmangler kan anses gyldige etter en avveining: Sammenhengen med omgjøringsadgangen: Omgjøring etter § 35 (5) vil normalt være utelukket dersom vedtaket er vurdert gyldig etter denne norm.

39 Ugyldighetsgrunner oppsummering

40 Eckhoff/Smith Opplegg etter type mangel: Innholdsmangel eller tilblivelsesmangel Innholdsmangler fører nesten alltid til ugyldighet. Tilblivelsesmangler gir en to-trinns vurdering: Kan feilen ha virket inn? Hvis nei: gyldig. Hvis ja, skal vedtaket likevel opprettholdes som gyldig etter en interesseavveining?

41 Graver/Eng Opplegg etter type norm: Hjemmelsnorm (kompetansenorm).
Utøvelsesnorm. Utviklingsnorm. NB! Ingen realitetsforskjell på de to tilnærminger.

42 Ugyldighetsvirkninger

43

44 Ugyldighetsvirkninger
Utvalgte spm.: Rekkevidden av ugyldighet. Nullitet eller angripelighet? Omgjøring eller ratihabisjon? Det offentliges erstatningsansvar

45 Rekkevidden av ugyldighet
Hovedregel: Ugyldigheten rekker ikke lenger enn ugyldighetsgrunnen tilsier. LB Eiendomsskatt.

46 Rekkevidden av ugyldighet
Særlig om vilkår Lov/forarb. kan omhandle spørsmålet. -eks. ugyldig rekkefølgekrav. Presumsjon: Vilkåret bortfaller, vedtaket for øvrig blir stående. Unntak kan tenkes etter en interesseavveining.

47 Nullitet eller angripelighet?
Nullitet: Ingen rettsvirkninger. Angripelig: Har rettsvirkninger til de angripes.

48 Nullitet eller angripelighet?
Påbud og forbud: Som hovedregel nulliteter. Unntak for lydighetsplikt fra politiet og i militæret. Tillatelser og fritakelser: Som hovedregel kun angripelige. Unntak ved grov skyld hos part. Unntak ved grove kompetansemangler. Andre typer vedtak:

49 Omgjøring eller ratihabisjon?
Omgjøringsrett er ikke ensbetydende med omgjøringsplikt. Ulovfestet adgang til å ratihabere (opprettholde) vedtaket selv om det er ugyldig. Virkning også ex tunc.

50 Det offentliges erstatningsansvar
De alminnelige vilkår for erstatning må være oppfylt: -ansvarsgrunnlag -tap. -årsakssammenheng -adekvans. Diskusjonen om objektivt eller subjektivt ansvarsgrunnlag for ugyldige vedtak: -et spm. om grunnlag for unnskyldelig rettsvillfarelse. -Rt s. 291 Vangen eiendom. -Betydningen av om statlig eller kommunalt organ. Særlig om ansvar etter EØS-retten. -kan kreve mer kvalifiserte brudd. -krav kan i enkelte tilfeller måtte rettes mot stat og ikke kommune.

51 Takk for oppmerksomheten! Spørsmål kan rettes til o.h.moen@jus.uio.no