Forskning – 3 grupper (OECD 1981) Grunnforskning Originale undersøkelser som har til hensikt å skape ny kunnskap og forståelse Karakteriseres ved at den ikke primært retter seg mot praktiske mål og anvendelser Anvendt forskning Originale undersøkelser som har til hensikt å skape ny kunnskap og forståelse Karakteriseres ved at den primært retter seg mot praktiske mål og anvendelser Utviklingsarbeid Systematisk arbeid som er basert på anvendelse av kunnskap Målsetningen er å frembringe elelr forbedre produkter, materialer, prosesser, systemer eller tjenesteytelser

Forsøksopplegg - hensikter Eksplorerende Beskrivende Forklarende

Vitenskapelig kunnskap Fremkommer gjennom systematisk og kritisk forskning Grunnleggende betingelser kritisk refleksjon gyldighet pålitelighet originalitet Dreier seg ikke bare om kunnskap basert på målbare størrelser Malterud, 1996

Fase I Utvikle problemstillingen God og avgrenset Teoretisk interessant, spennende for deg Mulig å belyse/besvare Etisk forsvarlig Litteraturgjennomgang Utvikle teoretisk rammeverk/fundament Tidligere empiri Teorier, modeller, begrepsforståelse (-avklaringer) Formulering av en hypotese(?)

Fase II Velge et forskningsopplegg Velge populasjon som du skal studere Hvem skal du uttale deg om? Hvis intervensjon: Presisere denne Forskjell og likhet ifht annen intervensjon Velge metoder/fremgangsmåte for innsamling av forskningsdata Detaljert utforming av datainnsamlingsplan Godkjenning av nødvendige instanser Pilotundersøkelser?

Forskningsopplegg/forskningsdesign Den samlede plan for å få svar på de spørsmål man stiller Beskriver de grunnleggende strategier som forskeren benytter seg av for å få frem informasjon som tilfredsstiller krav til vitenskapelig kunnskapsutvikling Inkoporerer de viktigste metodiske valg

Forskningsopplegg - felles Hvilke informanter ifht min problemstilling? Hvor mange informanter? Hvordan får jeg tilgang til disse? Hvilke strategier/metoder skal benyttes for å få frem den informasjon jeg søker?

Forsøksopplegg - typer Eksperimentell Ikke-eksperimentell Tverrsnittsstudie Longitudinell Prospektiv Retrospektiv

Metoder for datainnsamling Observasjon Deltagende Ikke deltagende Intervju Strukturert Ustrukturert Spørreskjema Prøvetaking Direkte måling ved hjelp av et instrument Vurderes i forhold til Evne til å rapportere f. eks. studier av små barn Vilje til å rapportere Tidsaspekt f. eks. fenomener i fortid kan ikke observeres Tilgang f. eks. adferd i svært private situasjoner Iaktagbarhet f.eks. personligstrekk, holdninger Svarrespons Målbarhet

Typer av data Innsamlet spesielt Eksisterende materiale Dokumenter (brev, dagbøker mm) Materiale fra massemedia Bøker Registerdata Statistiske oversikter Dataarkiver (forskningsdata fra andre) Momenter for valg av datatyper: Gyldighet/validitet Reliabilitet Kostnader

Fase III Innsamling av data Forberede data for analyse Analyse av data Fortolkning av data og resultater

Fase IV Presentasjon av resultatene til omverdenen Skriftlig Muntlig Fagfellevurdering Implementering av resultatene?

God design karakteriseres ved Er tilpasset forskningsspørsmålet Fravær av ”bias” / skjevheter Gruppenes sammenlignbarhet Forhåndsoppfatning hos forskeren Presisjon Styrke (evne til å detektere de relasjoner eller forskjeller en ser etter) At systematikken som er valgt blir tydelig

Normer for vitenskapelig arbeid Du bør forsikre deg om at det du forsker på, er teoretisk interessant Fremgangsmåten bør være så systematisk og oversiktlig som mulig Lytt til kritikk. Du bør være mer opptatt av at du kan ta feil, enn av at du har rett Du bør prøve å artikulere så mange forutsetninger for din vitenskapelige praksis som mulig, og prøve å skille klart mellom fakta og verdier Fjelland & Gjengedal, 1995