16.01.081 ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, vår 2008 Foreleser: Finn R. Førsund.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Alger, fiskefór og biodrivstoff
Advertisements

Miljø og virkning Aksjon med miljø i fokus Viktig informasjon
Forurensing Forurensning er utslipp av skadestoffer i naturen.
Forurensning og miljø Av: Lena, Iselin og Karoline Vi trenger naturen. Uten trær,planter og dyr hadde vi ikke klart å leve på jorda. Derfor er det viktig.
VIKTIGE BEGREPER Økologi er læren om samspillet mellom planter og dyr, og mellom disse og det miljøet de lever i. Individer: Enkeltmennesker eller enkeltdyr.
Konsekvensenes tid Ola Skaalvik Elvevold Stavanger, 28. april 2014.
Forurensing Forurensning er utslipp av skadestoffer i naturen.
Konsekvenser av klimaendring
FORURENSING FRA BIL.
Atmosfæren og Stråling
Bærekraftig utvikling
Kortversjonen av foredraget Borger HMS-standarden i petroleumsvirksomheten for en bærekraftig utvikling? Nei, men den hjelper.
Klimaendringer og havforsurning
Drivhuseffekten Jordens panelovn.
Kap 3. Luft og luftforurensning:
Modeller til studier av effekter (impacts) av klimaendringer på hele økonomien CGE-modeller, –hele den formelle økonomien –i varierende grad ikke-markedseffekter.
Ressurser og livsløpsanalyser, Indre miljø
Vannforurensninger Forurensninger Næringssalter
Velkommen til fagdag for ansatte i sterilforsyninger
Miljøundersøkelse av Kverndammen
KLIMANYTTE AV GJENVINNING
Bærekraftig utvikling Sumhuset, Trondheim 15. mai 2007
SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Miljøpolitikkens hovedlinjer Helge Brattebø
SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Globale atmosfære-endringer (Del 1)
SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: ”Globale atmosfæreendringer”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 1 SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Globale atmosfære-endringer.
SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Globale atmosfære-endringer (Del 2)
Bærekraftig utvikling - miljø
Guds hemmelighet som er Kristus
IPCCs klimamodeller, statistikk og prognoser Lars Holden.
Årsmøte i Fortuna Grendalag 8. februar 2011
Natur - samfunn Bjørnar Sæther SGO 1001.
Verdsetting av miljøgoder1 ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, vår 2008 Forelesning 11 Verdsetting av miljøgoder Kapittel 6 Foreleser: Finn R. Førsund.
SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Masse- og energioverføring”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 1 SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Masse- og energioverføring.
ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, vår 2008 Forelesning 3 Modellering økonomi – miljø Avsnitt 3.2, 3.1, 3.3 Foreleser: Finn R. Førsund.
Presentasjon 2008 Livskraftige kommuner – modell for samarbeid med andre land Gunnbjørg Nåvik Møte i KS’ internasjonalt nettverk september 2009.
Vann anno 2015: Mindre sur nedbør, men nye utfordringer venter
ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, vår 2008 Modellering økonomi – miljø Avsnitt 2.5 – 2.7 Foreleser: Finn R. Førsund.
Tema: Økologi 1NXV Tre økter i våres: 9 mai: generell økologi
Regnskog og klima.
Vannforurensninger l Forurensninger –Næringssalter –Organisk stoff, oppløst og partikulært –Sure gasser –Mikroorganismer –Miljøgifter.
Drivhuseffekten Krisemaksimering eller naturlig prosess?
Virkemidler1 ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, vår 2008 Forelesning 5 Virkemidler Avsnitt Foreleser: Finn R. Førsund.
Forurensninger over landegrenser1 ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, vår 2008 Forelesning 10 Forurensninger over landegrenser Kapittel 5 Foreleser: Finn.
Valg mellom direkte og indirekte virkemidler 1 ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, vår 2008 Forelesning 7 Valg mellom direkte og indirekte virkemidler.
Vekst og vern1 ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, vår 2008 Forelesning 12 Kapittel 7 Foreleser: Finn R. Førsund.
På de høyeste bredde-gadene
Kapittel 13. Internasjonalt økonomisk samarbeid Del 5 Internasjonale forhold Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen:
1 Presentasjon av breddeåret i geografi. 2 Hva er geografi? Faktakunnskap om areal, fjell og elver?
VANN. VANNETS KRETSLØP Vannets kretsløp et det viktigste av naturens kretsløp. Det rinner ut i havet.: Vann fordamper. Det blir kondensert. Vannet faller.
Innføring av miljøledelse ISO 14001: 2004 i Helse Stavanger.
Natur og samfunn på kollisjonskurs. Frisk natur?
Årsaker til miljø- og ressursproblemer Produksjon og forbruk – dagens høye velstandsnivå i de vestlige landene er et resultat av industrialiseringen som.
Bærekraftig utvikling Viktige prinsipper for handling (fra Nasjonalbudsjettet): – Rettferdig fordeling (nåværende og fremtidige generasjoner) – Internasjonal.
Fattigdom og miljøproblemer ses i sammenheng Kortsiktige økonomiske hensyn må vike for langsiktige miljøhensyn.
Et nytt perspektiv på bærekraft Geir Lieblein Institutt for plante- og miljøvitenskap Presentasjon 11. januar 2005 Miljøseminar, UMB, 11. januar 2005.
Bærekraftig Gulvavretting Nye og miljøvennlige gulvløsninger
Ketil Hylland miljøproblemer - hvordan påvirker miljøgifter naturen og menneskers helse?
Hai-Ying Liu, Cristina Guerreiro
Miljøproblemer. Miljøproblemer Miljøproblemer Miljøproblemene skyldes gjerne eksterne virkninger, dvs. virkninger av produksjon og forbruk som rammer.
Norden som foregangsregion
REDD regnskogen Ønsker du mer informasjon enn det som står i notatfeltet i denne presentasjonen, bruk nettstedet Foto: Thomas.
Foreleser: Finn R. Førsund
Measures of Atmospheric Composition
Miljøperspektivet i FNs bærekraftsmål
Spørsmål og svar fra Enova-heftet Energi for framtiden
7 Økonomi og miljø Er forurensning en kostnad? Hvorfor ikke ha totalforbud mot forurensning av luft, jord og vann? Hva har økonomer å bidra med i forurensningsdebatten?
Natur - samfunn Bjørnar Sæther SGO Natur - samfunn Bjørnar Sæther SGO 1001.
Samfunnsfag 8. klasse Atmosfæren – lufthavet rundt jorda
Utskrift av presentasjonen:

ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, vår 2008 Foreleser: Finn R. Førsund

Oversikt over temaer Miljøproblemer Sammenheng økonomisk aktivitet og miljøproblemer Miljømodellering Velferdsteori Miljøpolitikk Miljøpolitikkens virkninger Forurensninger over landegrensene Verdsetting av miljøgoder Vekst og/eller vern

Miljøproblemer Globale Regionale Lokale Ulykker Opphopning

Globale miljøproblemer Jordoppvarming ved økt konsentrasjon av klimagasser Arrhenius 1896: sammenheng CO 2 og temperatur Klimaendring: forandring i fauna og flora, ødeleggelse av korallrev, redusert artsmangfold, stigende havnivå, voldsommere værutslag, endring av havstrømmer (Golfstrømmen) Fortynning av ozonlaget: skader av UV-stråling Redusert artsmangfold

Regionale miljøproblemer Sur nedbør –Langtransport av svovel, nitrogen, ammoniakk gir sur påvirkning på miljøet –Skade på fisk, skog, planter –Korrosjon bygningsoverflater, marmorskulpturer Mikropartikler –Helseskader Bakkenært ozon –Helseskader –Vegetasjonsskader

Lokale miljøproblemer Luftkvalitet –Smog i London, vinterluft i Oslo Vannkvalitet –Kolera Forringelse av nære rekreasjonsområder Støy –Bil, fly

Ulykker Uvitenhet –Minamata, asbest Ulykker i produksjon –Bhopal, Seveso, Tsjernobyl

Opphoping Drivhusgasser hoper seg opp i atmosfæren Ozon-nedbrytende stoffer hoper seg opp Miljøgifter hoper seg opp i fettlaget til dyr

Sammenheng økonomisk aktivitet og miljøproblemer Bruk av areal Utnytting av naturressurser Utslipp av spillprodukter –Materialbalansen for økonomisk aktivitet (produksjon, forbruk) –Vekten av de stoffer som kommer inn i en aktivitet vil være lik vekten av de produkter som kommer ut pluss netto endring i vekt av realkapital

Materialbalansen Økonomisk aktivitet Opphoping av realkapital Innsats av stoffer fra naturen Innsats av produserte varer Utslipp av spillprodukter til naturmiljøet Produkter som nyttes videre i økonomien

Spillproduktenes virkninger i naturen Avgrensning av naturmiljøet –Resipienter Vann –Innsjø, elv, havområde Luft –Luftrommet over Oslo Land –Nordmarka

Miljøindikatorer Vann –Oksygeninnhold –Bakteriemengde –Surhetsgrad –Siktedybde –Fiskebestand –Algemengde

Miljøindikatorer, forts. Luft –Innhold av stoffer: svevestøv, svovel, nitrogen, ozon, karbonmonoksyd, tjærepartikler –Ozonlagets tykkelse Land –Artsmangfold –Kronetetthet gran –Bestand av fugl, dyr –Støy i desibel –Tykkelsen til eggeskall til rovfugl

Dose – respons modeller Sammenhenger mellom utslipp og miljøindikatorer Tidsdimensjonen ved sammenhengene –Statisk –Dynamisk Valg av tidsenhet påvirker valg av statisk eller dynamisk analyse

Surstoffinnhold i ei elv Oppløst surstoff Utslipp av organisk materiale Avstand nedover elva

Fra spillprodukt til forurensning Naturmiljøets tjenester –Renovasjonstjenester –Ekstraheringstjenester –Rekreasjonstjenester Forurensning i økonomisk forstand –Bruk av renovasjonstjenester reduserer påvirker negativt volum eller kvalitet av ekstraherings- og/eller rekreasjonstjenester

Konflikten mellom naturmiljøets tjenester Ekstraherings- og rekreasjonstjenester Renovasjons- tjenester Fri renovasjon Fri renovasjon Negative virkninger Utslipp av spillprodukter