9. FORSIKRINGENS DEKNINGSFELT Innledning. Teknikker for å beskrive farefeltet. Teknikker for å beskrive tapsfeltet. Teknikker for å beskrive sammenheng mellom fare og tap. Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

9. FORSIKRINGENS DEKNINGSFELT Nærmere om "forsikringstilfellet" Årsakssammenheng og samvirkende skadeårsaker Beviset for årsakssammenheng Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

Forsikringstilfellet Farefelt Forsikringens dekningsfelt Årsakssammenheng Tapsfelt Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

Trine-Lise Wilhelmsen 9.1 Innledning. Fire forskjellige problemstillinger Farefelt Forsikringstilfelle Årsaksammenheng Tap Oversikt over den videre fremstilling. Objektive kontra subjektive forutsetninger beskrivelse av dekkede risikofaktorer kontra økonomisk beregning. Spørsmålet om forsikringens omfang, dvs. hvilken dekning forsikringen gir sikrede -"forsikringens dekningsfelt". Dette et overbegrep for 4 forskjellige problemstillinger: -hvilke typer av skadevoldende begivenheter eller farer som dekkes under forsikringen. Skader og tap kan ha mange årsaker, men det er ikke sikkert alle dekkes. Kartleggingen av denne type begivenheter karakteriseres som beskrivelsen av farefeltet. -hvordan de begivenheter som faller inn under farefeltet må materialisere seg eller manifistere seg for at sikrede skal få sitt tap dekket = inntrådt et forsikringstilfelle? En eller flere "faremanifisteringer" eller forsikringstilfelle. Eks. Brannforsikring. -hvilke typer skader/tap = tapsfelt. Kravet til årsakssammenheng 1. mellom en fare og forsikringstilfelle og 2. mellom forsikringstilfellet og det inntådte økonomiske tap. -Behovet : - premieberegningen Unngå tvist -Klar grense mellom forskjellige forsikringsbransjer. -Rettskildene: Ikke FAL - vilkårene og juridisk teori. Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

Trine-Lise Wilhelmsen Farefeltet Krig Lynnedslag Røking Kortslutning Osv. Tapsfeltet Nedbrent hus Ødelagt innbo Leieutgifter Sjokkskade Osv. Forsikrings- tilfellet: Brann Årsakssammenheng Årsakssammenheng Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

9.2 Teknikker for å beskrive farefeltet Positiv avgrensning av farefeltet. Risiko for det som ikke er angitt Bevisbyrde Negativ avgrensning av farefeltet. Mellomformer mellom positiv og negativ avgrensning. Positiv avgrensning av farefeltet. -dekningen er knyttet til en spesiell type begivenhet eller en oppramsing av forskjellige begivenheter. -Eks. er brannforsikring , se VIlla punkt 4, s. 32 -innebærer: at sikrede har 1. risikoen for alle farer som ikke er spesielt angitt og 2. bevisbyrden for at skaden skyldes brann etc - At selskapets ansvar begrenset. Men ofte behov for unntak i tillegg: Generelle: atomfare, krig el.l. Eller knyttet til ansvarsbærende klausuler, f.eks. Hjem 4.2.2. = kobling mellom ansvarsbærende og ansvarsbegrensende klausuler. Bevisbyrde for unntak? -Tolkning av ansvarsbærende og begrensende klausuler? Neg avgr: omfatter alle farer som ikke er unntatt., NSPL § 2-8 Risiko for hendelser som ikke er angitt Bevisbyrde Behovet for unntak – litra a) til c) -Forh sjø/krig mht tolkning Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

9.2 Teknikker for å beskrive farefeltet Forskjellige avgrensningsprinsipper Slitasje/alminnelig bruk Farer som dekkes under annen forsikring Stor skaderisiko Uaktsomhet ofte medvirkende årsak slitasje, alminnelig bruk eller "indre svikt” = generelt prinsipp NSPL § 10-3. Brann ”Plutselig og ytre skade” - ulykkesforsikring = avgrensning mot sykdom -Men: livsforsikring og sykeforsikring = "slitasje" . -Begrunnelse: ikke dekning av skader som kan forutsees. -farer som dekkes under andre forsikringer. F.eks. maskinfors. avgrenser mot farer dekket under brannforsikring og omvendt. -Avgrensning mot skader hvor skaderisikoen er spesielt stor, f.aks. den alminnelige avgrensning mot krigsrisiko, eller Villa 4.2.2.2, s. 5 -Avgrensning mot skader hvor det ofte vil være tale om uaktsomhet Villa 4.2.2.2, s. 5 Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

9.3 Teknikker for å beskrive tapsfeltet Begrensninger kan følge av forsikringens gjenstand angivelse av forsikringstid og forsikringssted osv. Positiv avgrensning av tapsfeltet Negativ avgrensning av tapsfeltet forsikringens gjenstand definert i beviset eller vilkårene - andre gjenstander eller personer faller utenfor tapsfeltet. forsikringstid og forsikringssted osv.= angitt i beviset/vilkårene -Skader utenfor disse angivelser faller utenfor. -forsikrede interesse. Tingsinteresse noe annet enn inntektstap som følge av samme fare. Betydningen av FAL § 6-1. Positiv avgrensning av tapsfeltet = forsikringen positivt ramser opp de tapsposter som dekkes. Fremgangsmåten er ikke vanlig. Negativ avgrensning av tapsfeltet = forsikringen dekker alle tap som følge av forsikringstilfellet mm begrensninger følger av vilkårene selv. -Er den vanlige fremgangsmåter i såvel landjordssom sjøforsikring; jf. f.eks. NSPL § 2-11 Fremgangsmåten får likevel større konsekvenser når den kobles til en negativ avgrensning av farefeltet av farefeltet enn når den kobles til en positiv avgrensning. -En viss begrensning i reglene om fors verdi og skadeoppgjør. Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

9.4 Teknikker for å beskrive sammenheng mellom fare og tap. Suspensjonsklausuler Innebærer Begrensninger i FAL Situasjonen i sjøforsikring Blanding av suspensjon og kausalitet Anvendelse Kausalitetskrav = forsikringen suspenderes i den tiden en angitt fare virker. Tidl: motorvognforsikring og ulykkesforsikring, f.eks. suspensjon av dekningen når motorvogn rekvirert eller disponert av Forsvaret eller Sivilforsvaret, i forbindelse med militærøving eller mobilisering eller ulykker "under boksing, bryting, judo og karate.". -I dag: FAL §§ 4-6 og 4-7 og 13-6 og 13-7. Dvs: suspensjon bare ved ytre farer, for eksempel krig Sjøforsikring: Ja. NSPL § 3-15 siste ledd Blanding av suspensjon og kausalitet -= "ved" eller "har sammenheng med". Enhver sammenheng nok, ikke krav om kvalifisert sammenheng Generelle unntak krig (s. 1) Kausalitetskrav -= skade som følge av eller skyldes. Dette den vanlige måten å beskrive årsakssammenheng på, se vedlagte vilkår. -Det nærmere innholdet i årsakskravet vil bli drøftet under punkt 76. Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

9.5 "Forsikringstilfellet" Begrepet og dets funksjoner Ett eller flere forsikringstilfelle Ansvarsspørsmålet ved suksessive forsikringer Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

9.5.1 Begrepet og dets funksjoner Ikke entydig definisjon Koblingssentral for regelfragmenter Kobler farefelt og forsikringstilfelle Kobler forsikringstilfellet og tap Dessuten følgende funksjoner: Kan ikke gis entydig definsjon. -"Koblingssentral for regelfragmenter" for å presisere omfanget av assurandørens ansvar: -Reglene inn til koblingssentralen = farefeltet og den sammenheng som kreves mellom fare og skadevoldende begivenhet = de rettsfakta som må foreligge for at man kan si at det er oppstått et "forsikringstilfelle". -"Forsikringstilfellet" = karakteristikk av den begivenhet de bakenforliggende farer må virke gjennom for at tapet dekkes -Når forsikringstilfellet foreligger, = rettsvirkningene av den situasjonen som er oppstått. = bestemmelsene om skade og tapsfeltet. -"forsikringstilfelle" = betingelse for at selskapets ansvar kan utløses. Men : Unntak fra dekningen? - Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

Forsikringstilfellet I forsikringstiden på forsikringsstedet Betingelse for erstatning Forsikringstilfellet Vendepunkt for årsaksvurdering Avgjørende tidspunkt for erstatnings- beregningen Utløser plikter Inntruffet innenfor rammene for avtalens tidsmessige og stedlige grenser, Forpliktelser for sikrede, f.eks. meldeplikt og plikt til å foreta redeningsforanstaltninger. Plikter for selskapet = redningsomkostninger. Beregning av forsikringsverdi og erstatning, jfr. FAL § 6-1, og har betydning for beregning av renter, jfr. FAL § 8-4. Vendepunkt for bedømmelsen av årsakssammenhengen. "forsikringstilfelle" = farer forsikringen mfatter har manifistert seg på en slik måte at selskapets ansvar kan bli aktuelt - "forsikringstilfellet" representerer en "fortetning" av de farer forsikringen skal gi vern mot. Disse farene vil alltid være til stede sm en latent trusel mot eksistensen av sikredes interesser. Ved "forsikringstilfellet" materialiserer de seg, de "rammer" forsikringsgjenstanden på en så markert måte at en rekke forsikringsrettslige virkninger blir utløst. -Spm. om hvor sterk denne "fare-fortetningen" eller materialiseringen skal være, beror på vilkårene, og varierer for de forskjellige bransjer: -Brannforsikringen = klart konstaterbare prosesser: "ild som er løs", eksplosjon, lynnedslag, V. 4. -I ulykkesforsikring dekker man derimot antagelig også mindre grader av "farefortetning" ved små sår og rifter som oppstår sukssesivt over en viss tid, Ulykke 3.. -I kaskoforsikring av skip kan det foreligge "havari" selv om det overhodet ikke kan påvises skade, f.eks. hvor skipet berører bunnen og det kan bli aktuelt med reiseavbrudd og dokksetting. NSPL § 2-11 . Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

9.5.2 Ett eller flere forsikringstilfelle Normalsituasjonen Betydningen av problemet Forsikringssum pr. forsikringstilfelle Egenandel pr. forsikringstilfelle Normalt ikke noe problem, Men serie med hendelser som henger nær sammen i tid og rom World Trade center sept 2001 Sunvictor Serie tyverier av samme hjemmehjelp Hubene på Åsgard -Betydning i to tilfelle: En forsikringssum pr. forsikringstilfelle. Kasko og ansvarsforsikring. Egenandel pr. forsikringstilfelle. -Spm om samme årsak = Felles bakenforliggende årsak - World trade center, hjemmehjelp Årsakssammenheng mellom flere skader - Sunvictor, serie tyverier etter at vindu tatt ut. - Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

9.5.2 Ett eller flere forsikringstilfelle Momenter for grensen Ordlyden Stedlig og tidsmessig sammenheng Prevensjonshensyn Risikoen for ny skade Sikredes trygghetsbehov Uklarhetsregelen Ordlyden ”skade”, ”forsikringstilfelle”, ”erstatningsoppgjøret” serieskadeklausul Sted og tid: World trade – Sunvictor – hjemmehjelp preventiv funksjon. Sikredes uaktsomhet = ny egenandel = ny forsikringssum? Risiko for ny skade – har årsaken eller skaden ført til økt risiko for nye skader -Sikredes behov for trygghet = færrest mulig egenandeler og flest mulig forsikringssummer. -Uklarhetsregelen i forskjellig retning. Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

9.5.3 Ansvar ved suksessive forsikringer Problemet Utgangspunktet Løsningsmuligheter Skadeprinsippet Faren rammet prinsippet Skadevirkning/claims made prinsipp tilstrekkelig grad av "farefortetning" når hendelsesforløpet i tid krysser grensen mellom to forsikringsperioder, dvs. hvor meget må være skjedd innenfor forsikringstiden for at selskapet skal bli ansvarlig. Angår forholdet mellom beskrivelsen av forsikringstilfellet og den tidsmessige grense for assurandørens ansvar. --Utg.pkt. at asssurandørens ansvar forutsetter at det er inntruffet et forsikringstilfelle, men at selskapet i så fall er ansvarlig for den del av utviklingen som finner sted i senere perioder. Symptomer – sykemelding - uførhet. Konstruksjonsfeil = stål for svakt = optisk konstaterbart brudd - synlig brudd - brekker tvers av. - Spm. om hvor langt utviklingen må være kommet varerier: Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

Trine-Lise Wilhelmsen ANSVARSFORSIKRING: Skadevoldende begivenhet Skade oppstår 31.12.1990 31.12.1991 Kravet reist Tid Dekning Dekning 1990 - polisen 1991 - polisen 1992 - polisen Dekning = Årsaksprinsippet = Skadeprinsippet = ”Claims made” prinsippet Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

9.5.3 Ansvar ved suksessive forsikringer Skadeprinsippet Anvendelsesområde Problemene - Landjordsforsikring: Må være inntruffet et forsikringstilfelle, men selskapet hefter i så fall for alle skader som kan føres tilbake til dette forsikringstilfelle. - Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

”FORSIKRINGSTILFELLET”, ALMINNELIG REGEL: Faren materialiserer seg Skade inntreffer 31.12.1991 Dekning 1991 - polisen 1992 - polisen Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

9.5.3 Ansvar ved suksessive forsikringer Faren rammet prinsippet Anvendelsesområde Problemene Løsningen i sjøforsikring = NSPL § 2-11 Nok at faren rammet – skade behøver ikke inntreffe Eks Brann i pakkhus Havn ises inne Begr: sikrede ikke vil kunne oppnå fornyelse av forsikringen dersom det ved overgangen til ny forsikringsperiode er klart at skadene vil inntreffe. - Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

Trine-Lise Wilhelmsen § 2-11, første ledd: Assurandøren svarer for tap som skyldes at interessen i forsikringstiden er rammet av en fare som forsikringen omfatter. § 2-11, annet ledd: Svakhet eller skade som er ukjent ved begynnelsen eller utløpet av en forsikring, og som senere fører til havari eller videreutvikling av skaden, skal regnes som en sjøfare som rammer skipet på det tidspunkt da havariet eller skade på andre deler inntreffer, eller på det tidligere tidspunktet da svakheten eller den første skaden ble kjent. Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

PERIODISERING § 2-11, første ledd: Faren rammer Skade inntreffer 31.12.1995 Fornyelsestidspunkt Tid 1995 - polisen Dvs: Ikke ansvar for 1996 - assurandøren Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

PERIODISERING § 2-11,første ledd: 1996 Videre- utvikling 1994 Brist 1994 - polisen Dekning Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

PERIODISERING § 2-11, annet ledd: 1996 Videre- utvikling 1994 Brist 1994 - polisen 1996 - polisen Dvs: -Primærskaden tilbakeføres til ”faren rammet -Konsekvensskadene fremføres til ”skaden inntraff” Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

PERIODISERING § 2-11, annet ledd: 1996 Videre- utvikling 1990 1994 Feil Brist 1996 - polisen ”Faren rammer” 1994 - polisen Men: Regnes som sjøfare som rammer skipet når bristen inntreffer Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

9.5.3 Ansvar ved suksessive forsikringer Skadevirkning/claims made prinsipp Anvendelsesområdet Forholdet til de skjulte handlingsklausuler Problemet for sikredes dekningsadgang Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

Rettshjelpforsikring: Selskapet svarer for tvist som ”har oppstått mens forsikringen var i kraft” med mindre ”sikrede ved forsikringens ikrafttreden var kjent med det som senere ble tvistegrunnlag, og forstod eller måtte forstå at tvisten kunne oppstå.” Forholdet til FAL § 4-1 jfr. § 4-5? Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

Rettshjelpforsikring: Når inntreffer forsikringstilfellet? Mai 1994 April 1995 Februar 1996 Mangel oppdages Grrr!! Kontakt med advokat Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

Rettshjelpforsikring: Når inntreffer forsikringstilfellet? Mai 1994 August 1994 April 1995 Februar 1996 Mangel oppdages Grrr!! Kontakt med advokat Tegner forsikring Avgrensning nødvendig for å unngå spekulasjon mot selskapet Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

Rettshjelpforsikring: Når inntreffer forsikringstilfellet? Mai 1994 April 1995 Februar 1996 Mangel oppdages Grrr!! Kontakt med advokat Selskap A: forsikringsavtale 1.1.94 - 31.12.94 Selskap B: forsikringsavtale 1.1.95 – 31.12.95 Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

Rettshjelpforsikring: Når inntreffer forsikringstilfellet? Mai 1994 April 1995 Februar 1996 Mangel oppdages Grrr!! Kontakt med advokat Tvisten er ikke oppstått Avgrenser mot tvist man forstod kunne oppstå Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

Trine-Lise Wilhelmsen FSN 2048 15.2.89 9.10.91 19.9.92 Ulykke Avslag på erstatnings- krav Skifte av forsikrings- selskap Avslagsgrunn: Tvisten er ikke oppstått Avslagsgrunn: Sikrede kjente tvistegrunnlaget Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

9.6. Årsakssammenheng og samvirkende skadeårsaker Oversikt Samvirkende skadeårsaker Adekvanslæren Beviset for årsakssammenheng Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

Trine-Lise Wilhelmsen 9.6.1 Oversikt Kobler sammen de øvrige reglene Utg.pkt: Stuart Mills betingelseslære Konkurrerende skadeårsaker I punkt 10.1 og 10.2 har vi snakket om farefelt og tapsfelt. Disse reglene kobles sammen gjennom et krav om årsakssammenheng. Spm. om hvilken grad av sammenheng det må være mellom faren og skade og mellom skade og tap for at forsikringstageren blir ansvarlig, evt. hvilken betydning det har for assurandørens ansvar at såvel dekkede som udekkede hendelser har virket sammen og forårsaket skaden eller tapet. - Utg.pkt. i Stuart Mills betingelseslære: A er årsak til B såfremt B ikke ville ha inntruffet dersom A ikke hadde foreligget. - Vanligvis vil logisk årsakssammenheng være et minstekrav for dekning, dvs. begge årsakene nødvendige, men ingen tilstrekkelige. - Unntak ved konkurrerende skadeårsaker. Her foreligger to årsaker hvor begge er tilstrekkelige, men ingen nødvendig: Begge ville uavhengig av hverandre føre til samme resultat. Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

Trine-Lise Wilhelmsen 9.6.1 Oversikt Forøvrig: logisk årsakssammenheng nødvendig, men ikke tilstrekkelig Tillegg: rettslig kvalifikasjon av årsakssammenhengen Samvirkende skadeårsaker Adekvans -Forøvrig vil logisk årsakssammenheng være en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse . Spm. = når årsaksssammenhengen er rettslig relevant. -Den rettslige kvalifikasjonen av årsakssammenhengen skjer dels via adekvanslæren, dels via regler om samvirkende skadeårsaker. Adekvanslæren = fokus på selve sammenhengen mellom de to aktuelle elementene, f.eks. mellom fare og forsikringstilfelle eller mellom forsikringstilfelle og skade eller tap. Samvirkende skadeårsaker = flere årsaker har virket sammen og ført til den situasjon rettsvirkningen er knyttet til, f.eks. at dekkede (brann) og udekkede (krig) årsaker har virket sammen og ført til forsikringstilfellet, eller at forsikringstilfellet har virket sammen med unntatte farer og ført til en økning i inntrådte skader/tap. -Kvalifikasjonsteoriene er generelle = strafferett og erstatningsrett. Det nærmere innholdet i kvalifiseringen må imidlertid tilpasses det rettsområdet man befinner seg på. -Årsaksteoriene = ikke noe umiddelbart svar Må suppleres med vanlig juridisk metode, dvs. ordlyd, prejudikater og reelle hensyn. = betyr årsaksteoriene må tilpasses i en konkret tolkning av det enkelte vilkår. -= umulig å stille opp veiledende prinsipper for årsakssammenheng. Har dessuten forskjellig anvendelsesområde, og kan føre til varierende resultater. Her: forskjellige teoriene hver for seg, og innenfor den enkelte teori sondre mellom forskjellige situasjonstyper Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

Trine-Lise Wilhelmsen ÅRSAKSPRINSIPPER: Forsikrings- tilfellet Skade / tap Adekvat årsaks- sammenheng? Forsikrings- tilfellet Skade / tap Samvirkende skadeårsaker Udekket hendelse Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

9.6.2 Samvirkende skadeårsaker Oversikt Hovedregelen; generelt Mellom fare og forsikringstilfelle Mellom forsikringstilfelle og tap Modifikasjoner Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

Trine-Lise Wilhelmsen 9.6.2.1 Oversikt Forutsetning: to årsaker virker sammen To problemstillinger Forutsetter at flere årsaker virker "sammen". -Dersom to selvstendige årsaker uavhengig av hverandre fører til to skader, må disse om mulig henføres til sine respektive årsaker. Eks: Kollisjon og senere mine Men: Kollisjon = hull under vannlinjen, Mine = nytt hull under vannlinjen. Pumpene greier ikke ta begge = skipet synker. -Samvirkende årsaker kan oppstå: .1.På veien inn til forsikringstilfellet = dekket fare + udekket fare foråsaker en type begivenhet som er dekket under vilkårene, f.eks. hvor et havari dels skyldes navigasjonsfeil (sjøfare) dels krigsmotivert slukking av fyr (krigsfare), eller hvor sykdom og "ytre" farer har samvirket i frembringelsen av en ulykkesskade. .2.På veien fra forsikringstilfelle til tap, ved at forsikringstilfelle virker sammen med en unntatt fare og forårsaker ytterligere skade/tap, f.eks. hvor taket på en bedrift ødelegges av eksplosjon , og en regnskyll fører til vannskader på maskiner og innbo, eller hvor det gjøres feil under reparasjon av en tidligere skade som fører til at skaden gjenoppstår eller videreutvikles. Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

Forutsetning: To årsaker virker sammen Kollisjons- skader Skipet synker Skip kolliderer To selvstendig virkende årsaker Mine Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

På vei inn til forsikringstilfellet Sjøforsikring Navigasjons- feil Skipet strander Sam virkende Skade årsaker Krigsmotivert slukking av fyr Krigsforsikring Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

Fra forsikringstilfellet til tap: Eksplosjon Årsak Kortslutning Årsak Vannskade Samv. skadeårsaker Årsak Regnvær Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

9.6.2.2 Hovedregelen; generelt Hovedregelen: Hovedårsakslæren Hjemmel: ND 1916.76 jfr. 1916.209 Skotfos Innhold Anvendelse -"hovedårsakslæren", jfr. SKOTFOS-saken, ND 1916.76 jfr. ND 1916.209, hvor et skip var strandet dels fordi navigatøren hadde feilbedømt strømmen, dels fordi et fyr var slukket på grunn av krigen. Retten fant at strandingen var forårsaket av navigasjonssvikten, fordi denne var "det centrale i forholdet", eller "hovedårsaken, "det dominerende karaktertræk", mens krigsfaren representerte forholdets mindre vesentlige side. Resonnemnetet fulgt i alle senere saker om årsakssamvirke mellom krigsfare og sjøfare. -Hovedårsakslæren = utpeke en av de samvirkende årsaker til den vesentlige eller dominerende, og henføre hele hendelsesforløpet til dette forholdet. Aller mindre vesentlige årsaker blir feiet til side som irrelevante. -Noen fordeling av skaden/tapet avhengig av de forskjellige årsakers forholdsmessige betydning ikke aktuelt, mm hjemmel i villkårene. -Dommene fra sjøforsikringen = samvirke mellom flere farer på inn til forsikringstilfellet. Rt. 1901.706 ELLEFSEN-saken, hvor en mann falt i vannet, = død 1 mnd. senere som følge av hjertelammelse i forbindelse med reumatisme = forsikringstilfellet (ulykken) i samvirke med en unntatt fare og førte til dødsfall. Hovedårsakslæren skal mao anses som utgangspunkt for alle tilfelle av årsakssamvirke, uansett om den unntatte fare griper inn før eller etter at forsikringstilfellet er inntruffet. Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

Trine-Lise Wilhelmsen Rt 1916.209 Skotfos Sjøforsikring Ansvar ”Hovedårsak” = det vesentlige Navigasjons- feil Skipet strander Samvirkende skadeårsaker Krigsmotivert slukking av fyr Ikke relevant årsak Krigsforsikring Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

9.6.2.2 Hovedregelen; generelt Ikke uten videre den umiddelbare årsak Ikke nok at skaden typisk følge av unntatt årsak Spm. om hva som nærmere krever for at en årsak skal ansees som hovedårsaken eller den mest dominerende årsak: -Den mest dominerende årsak er ikke uten videre identisk med den umiddelbare årsaken, dvs. den årsaken som ligger nærmest i tid, jfr. ELLEFSEN-saken, hvor vilkårene begrenset ansvaret til dødsfall som "direkte og umiddelbart" skyldes ulykkestilfelle. Likevel ble dødsfall som skyldtes sykdom etter et ulykkestilfelle dekket. -Ikke uten videre nok til å unnta ansvar at skaden/tapet fremstår som en typisk følge av en unntatt fare. Man må gå tilbake i hendelsesforløpet å se om en fare forsikringen dekket mot står sterkere i årsaksforløpet som en innfallsport til de unntatte farer. Forøvrig må man sondre mellom årsakssamvirke på veien inn til forsikringstilfelle, og årsakssamvirke mellom forsikringstilfelle og unntatte fareinnslag Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

Trine-Lise Wilhelmsen ÅRSAKSSAMMENHENG: Sistvirkende årsak Faller i vannet (ulykke) Hjerte- lammelse Død Hovedårsak Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

9.6.2.3 Mellom fare og forsikringstilfelle Utgangspunktet: Forholdsmessig innflytelse Momenter ved tvil Formuleringen av farefeltet Kostnadshensyn Dekker annen forsikring Sikredes dekningsbehov Er skaden et typisk utslag av de farer forsikringen dekker mot, eller er det mer naturlig å se skaden som en typisk følge av en unntatt fare. Er det klart at en av årsakene virker sterkest, er saken løst. - momenter: .1.Formuleringen av farefeltet. Positive unntaksbestemmelser, f.eks. krigsfareunntaket som går igjen som går igjen i de fleste forsikringer, tilsier at assurandøren nettopp har ønsket å begrense dekningen i relasjon til disse faremomentene. Et rimelig sterkt innslag av krigsfare bør da føre til at assurandøren går fri, selv om skaden også fremstår som typisk utslag av en dekket fare. Er faremomentet derimot unntatt fordi det faller utenfor en positiv angivelse av farefeltet, er det mindre holdepunkter for en slik konklusjon. = nærliggende å ta et forbehold. .2.Hensynet til forsikringens kostende. Er den unnatte fare av en slik karakter at den typisk vil føre til en stort antall skader som svarer til det dekningspliktige forsikringstilfelle - f.eks. brann pga bombing - kan dekning av slike skader bryte med de beregninger forsikringen hviler på. = premieøkninger. Er det derimot tale om mer spesielle faremomenter, eller forsikringsbransjer hvor statistiske premieberegninger har mindre betydning, får dette hensynet mindre vekt. .3.Kan det unntatte faremomentet dekkes under en annen forsikring, = rimelig sterkt innslag av denne faren bør frita assurandøren for ansvar. = ingen grunn til å beskytte sikredes dekningsbehov. 4.Forøvrig kan man neppe se bort fra at behovet for dekning kan spille inn dersom det er tvil om hvilken årsak som skal anses som dominerende. Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

Trine-Lise Wilhelmsen ÅRSAKSSAMMENHENG: HOVEDÅRSAK: Sterkeste preg Formulering av farefeltet Kostnadshensyn Forholdet til andre forsikringsformer Sikredes trygghetsbehov Dekket fare Forsikrings- tilfellet Udekket fare Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

9.6.2.4 Mellom forsikringstilfelle og tap Problemet Ikke avveining mellom årsakene Tilstrekkelig at forsikringstilfellet “medvirkende årsak”. Medvirket = nødvendig og virksom betingelse Egnet til å begrense selskapets ansvar? = forsikringstilfelle som assurandøren er ansvarlig for. + unntatt fare som griper inn i hendelsesforløpet etter forsikringstilfellet og fører til økninger i skade eller tap. F.eks. hvor sykdom griper inn i årsakskjeden mellom et ulykkestilfelle og et dødsfall. -Dommer i ulykkesfors = ansvar for selskapet dersom ulykkesskaden har utløst et latent sykdomsanlegg eller gjordt den forsikrede person særlig mottagelig for senere infeksjoner el.l. Dette gjelder selv om sykdommen har stått nokså sterkt i hendelsesforløpet. -= ikke tilsvarende avveining mellom de samvirkende skadeårsakers forholdsmessige betydning som SKOTFOS-saken gir anvisning på. - litteraturen = forsikringen bør være ansvarlig nå forsikringstilfellet har vært medvirkende årsak til skaden, selv om en unntatt fare har skutt seg inn i hendelsesforløpet og satt et sterkt preg på skadene. -At forsikringstilfellet har "medvirket" = en nødvendig og virksom betingelse for at skadeen skulle inntreffe, ikke bare et utløsende moment på en skade som like godt kunne inntruffet uten at forsikringstilfellet hadde funnet sted. -= få muligheter til å avgrense assurandørens ansvar. Dersom den sistvirkende årsak er en helt tilfeldig hendelse, som like godt kunne inntreffe uten at forsikringstilfellet hadde funnet sted, = neppe samvirkende skadeårsaker. -hovedårsaksregelen = formelle utgangspunkt også for årsakskjeden mellom forsikringstilfelle og tap, men reell begr mulighet = adekvat årsakssammenheng. Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

Trine-Lise Wilhelmsen ÅRSAKSSAMMENHENG: Forsikrings- tilfellet HOVEDÅRSAK: Ikke avveining for å finne den ”sterkeste årsak” Nok at forsikringstilfellet medvirkende årsak Økning i tapet Udekket fare Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

9.6.2.5 Modifikasjoner i vilkårene Fordelingsregelen i sjøforsikringen NSPL § 2-13 Fri, skjønnsmessig fordeling Begrunnelsen Konsekvenser = fri skjønnsmessige fordelingsregel, anvendes ved ethvert årsakssamvirke, dvs. inn til forsikringstilfellet, f.eks. samvirke mellom krig og sjø, som klausulen opprinnelig var skrevet for, og ut av forst, jfr Rt. 1977.985 VESTFOLD I.. -Hensikten = 1. rettferdig fordeling av ansvaret i henhold til de forsjellige årsakers forholdsmessige betydning, 2. samt å spare prosesser. Samvirke krig/sjø = økning i antallet prosesser, fordi saksforholdet alltid vil variere noe og det derfor ikke var mulig å treffe slutning om fordelingen fra tidligere avgjørelser. Denne situasjonen = NSPL § 2-14, -I andre situasjoner ikke tilsvarende prosessøkning. -Fordelingsregelen = det endelige resultatet for assurandøren skal overensstemme med de statistikker premieberegningen er bygget på. Ved hovedårsaksregelen kan ass. pålegges ansvar også for fareinnslag som faller helt utenfor deres statistikker. -Inn til forsikringstilfellet = mulighet for rimelige mellomløsninger i situasjoner hvor dekkede og udekkede farer samvirker, og hovedårsakslæren isolerer den sterkest virkende årsak. Men rettsusikkerhet fordi det er vanskelig å trekke analogier fra tidligere avgjørelser. Fra forsikringstilfelle = fordelingsregelen gir sikrede en svakere beskyttelse enn hovedårsaksregelen, fordi man her som nevnt tilsynelatende nøyer seg med å kreve at forsikringstilfellet har medvirket til de senere skaders inntreden og omfang. Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

FORDELINGSREGELEN I SJØFORSIKRING: Dekker 70 % Dekket fare Forsikrings- tilfellet 70 % 30 % Udekket fare Udekket 30 % Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

Trine-Lise Wilhelmsen 9.6.3 Adekvanslæren Innhold Anvendelse Momenter Formuleringen av dekningsfeltet Nærliggende å ta forbehold? Sikredes trygghetsbehov Preventive hensyn Kostnadshensyn Avgrense mot følger av en viss upåregnelighets- eller tilfeldighetsgrad -ikke for sammenhengen mellom faren og forsiringstilfellet. Fors = upåregnelige, det tilfeldige, og ikke normale og forutseelige tap. -Men: Avgrense assurandørens ansvar for følgene av et forsikringstilfelle -Rt. 1916.104, SPICA II repareres i England etter en grunnstøtning. For å få skipet reparert måte rederiet slutte skipet på certeparti til den engelske regjering for resten av krigen til en rate som lå betydelig under markedsraten. = ikke dekket under kaskofors. Om det overhodet ar noe årsaksforhold melom grunnstøtningen og tapet, var det iallefall "intet adekvat årsaksforhold", som kunne medføre rett for rederiet til erstatning hos kaskoassurandøren. Assurandøren kunne bare hefte for den risiko eller de risikoen som er medtatt i det statistiske grunnlag for premieberegningen. En så upåregnelig å utenfra virkende omstendighet som det her var tale om kunne det ikke være forutsatt at selskapet skulle dekke. Rt. 1920.463: NORMANNA lå forankret på Methil red, og ble beordret flyttet av militære grunner. Skipet kom borti noen gjenstander på bunnen å ble skadet. Krigsassurandøren frikjent = skaden ikke adekvat følge av ordren om flytning "da den på forhånd ikke å noen måte kunne forutsees under de gitte forhold.” Rt. 1935.986 = adekvans vurdering. Selskapet ansvarlig for kondemnasjonstaksten når bygningsrådet nektet å godkjenne byggeanmeldelsen for reparasjonsarbeidet. Selskapet hadde overtatt forsikringen med kunnskap om at slike vedtak kunne bli truffet, og det kunne derfor ikke hevdes at dette var noe ekstraordinært eller force majeure. 1. Ordlyden: unntak godtas selv om tapet også er en adekvat følge av forsikringstilfellet. begrensninger følge av forsikringstypen/risikodekningen 2. Ikke unntak: forbehold? 3. sikredes trygghetsbehov – annen forsikring? 4.Preventive hensyn. 5.Kostnadshensyn. Ikke dekke ekstraordinære følger som kan ramme et stort antall forsikringstagere Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

Trine-Lise Wilhelmsen ADEKVANSLÆREN Forsikrings- tilfellet Fare Tap Ikke adekvans- vurdering Adekvans- vurdering Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

9.7. Beviset for årsakssammenheng Hovedreglene om bevis og bevisbyrde Unntaksbestemmelser Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

BEVISBYRDE: HOVEDREGLER Dekket fare Forsikrings- tilfellet Sikrede har bevisbyrden Udekket fare Selskapet har bevisbyrden Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

FLYTTING AV BEVISBYRDE: Skade Udekket fare Sikrede har bevisbyrden for manglende årsakssammenheng Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

FLYTTING AV LIKEVEKTSPUNKT: Skade Dekket fare 51-100 % sannsynlighet for årsakssammenheng kreves Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen

FORDELING VED BEVISTVIL: 50 % dekning ved tvil Dekket fare Skade Udekket fare 50 % udekket ved tvil Forsikringsrett, h-05 Trine-Lise Wilhelmsen