An approach to multimodal and ergonomic nomadic services Marco Riva og Massimo Legnani.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Skedsmo 12. november 2009 Tonje Hilde Giæver
Advertisements

Kva konsekvensar har Kunnskapsløftet for norskfaget i lærarutdanninga ved HSF? Utgangspunkt i nye emne i Kunnskapsløftet.
Utfordring Behov Mulighet Vilje Løyse utfordringane..?
1 Oppgave gjennomgang Kap Oppgaver -Kap 12: 1, 2, 3, 5, 7, 8, 11, 18, 19.
Kapittel 24 (Big Java 2.utg) Kommunikasjon i nettverk.
Universell utforming Døra har god kontrast mot vegg og gulv og er terskelfri. Vindu gjør at du ser om du møter noen, selv om ett av dem burde ha vært.
EQS prosessteikning Rettleiing for deg som skal bruke prosesskart-editor i EQS.
Ny rammeplan for barnehagen
Innledning SIF80AP Future and HCI av Brad Myers m.fl.
Kort om XML Språket om språket. XML: Eksempel Hans Tømmerholt.
Avdeling for ingeniørutdanning
1 Kap. 17 – Interactive computing How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor Kai A. Olsen, Universitetet.
Handlingsplan mot mobbing
1 Kap. 17 – Interactive computing How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor Kai A. Olsen, Universitetet.
KURS FOR HTV Råd og rettleiing i arbeidet med tilsetjingssaker Torill Marie Kufaas Karlsen Anne Siri Bentsen.
Kommunereformen - ei løypemelding v/ Astrid Aarhus Byrknes.
Ludvigsen-utvalet NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Revisjon eller revolusjon av læreplanen?
Effektiviseringsnettverk - Oslo Fjell kommune Nær innbyggjarar Kommune i vekst - ung befolkning Matriseorganisasjon - 5 tenesteavdelingar.
NOU >: Kva betydning har rapporten for UMB-studentane? Liv Hatleli.
Kapittel 6 Objektorientert design. 6.1 Programvareutvikling Skriving av kode ein liten del av arbeidet med å lage programvare Fire hovudaktivitetar Kravspesifikasjon.
Introduksjon I tillegg til autentisering, bør/skal også ein sikker kanal tilby garanti for meldings- integritet og konfidensialitet.
10 tips for (betre) bruk av Fronter Terje Mølster Lynkursdag
Inn på tunet som moglegheit i velferdstenestene Karoline Bjerkeset, prosjektleiar, Inn på tunet-satsinga Bruk av Ipt innan rusomsorg.
Kåre Lilleholt Internasjonal gjeldssøking Våren 2012.
INF160 Videregående Programmering Hausten Om kurset Lærebok: Lewis & Loftus: Java software solutions, 4.utgåve utgåve inneheld nye, viktige.
Spesialpedagogiske utfordringar. TV sin rolle Oppleving av at elev ikkje får tilfredstillande utbytte Oppmelding, utrgreiing VedtakOrganiseringKvardagen.
JADE-LEAP AmbieSense er et EU støttet forskningsprosjekt. I dette prosjektet prøver man å integrere nye typer teknologi for bruk på mobile enheter I den.
Musikkfa get Korleis blir innhaldet, organiseringa og undervisninga no, då?
Konferanse om kunnskapsløftet 23. og 24. mars 2006 Grunnlaget for verksemda i skulen ligg i læreplanen. Følgeleg vert det viktig å ha kompetanse på dette.
Nynorsk fagskriving Orden i teksta.
Kartlegging av symptomer ESAS
Vanlege nynorskfeil.
Frå eitt medium til eit anna
Tema Vg1, kap 4.
Kapittel 4 Skriving av klasser. 4.1 Anatomien til ein klasse Så langt har vi brukt ferdige klasser frå klassebiblioteket i Java Vi lagar objekt og brukar.
Ny rammeplan for barnehagen Konsekvensar for matematikkfaget.
TILPASSET OPPLÆRING Innledning 2.Hva er tilpasset opplæring? 3.Lov og læreplan 4.Rett til spesialundervisning 5.Pedagogiske dilemmaer.
Kunnskapsløftet og kroppsøvingsfaget v/ Reidun Nerhus Fretland Konferanse i Loen mars 2006.
Kapittel 9 Polymorfi. 9.1 Sein binding Ofte er det perfekt match mellom typen til ein variabel og objektet han refererer til ChessPiece bishop;... bishop.
Kapittel 3 Bruk av klasser og objekt. 3.1 Å lage objekt Eit variabelnamn i Java representerer Ein primitiv verdi (f eks boolean, int ) Eit objekt (f eks.
Kapittel 23 (Big Java 2.utg) Tråder. Kjøring av tråder Ein tråd er ein del av eit program som blir eksekvert uavhengig av andre deler av programmet Vi.
1 Kunnskapsløftet og utfordringar for lærarutdanninga Peder Haug Høgskulen i Volda.
Leksjon 02 IKT i tilrettelegging av pedagogisk materiale 2.
Kapittel 5 Vilkårssetningar og løkker. 5.1 Boolske uttrykk George Boole ( ), britisk matematikar Utvikla teori om logikk ved bruk av symbol i.
Kapittel 12 Samlingar Samlingar og datastrukturar Ei samling (collection) blir brukt til å oppbevare og handtere andre objekt ArrayList – klassen.
Det er ikkje - men idéen din som tel Roar Stokken.
Språket i kommunane Innleiing ved Nils Ulvund og Jan Magne Dahle.
KVA FOR KONSEKVENSAR VIL DEN NYE RAMMEPLANEN HA FOR INNHALD, ORGANISERING OG UNDERVISNING I F Ø RSKULEL Æ RARUTDANNINGA? Sett fr å : - kommuneadministrasjonen.
LMS i en læringskontekst Svein Ove Lysne Høgskolen Stord/Haugesund
Kapittel 25 (Big Java 1.utg) Java Server Pages og Servlets.
Kapittel 10 Exceptions Handtering av exceptions Ein exception er eit objekt som representerer ein feil eller eit unntak Exceptions blir kasta av.
Mikkel, Knut, Kari Mette, Anne Lise & Guro
Loen 23. og 24. mars Anne K F Midtbø Barnehagen som læringsarena Utfordringar i ny rammeplan for barnehagen sett frå kommune- administrasjon Anne.
Avsluttande prosjektarbeid – Vidareutdanning i data Kvinnherad kyrkjelege fellesråd på nett.
Group 36 Presentation Mari Skeie Marte Johansen. Brannmur Nettverksnode som består av både hardware og software. Isolerar eit privat nettverk frå eit.
Kap 4 og 5 i Eva Maagerø: Språket som mening
Munnleg og skriftleg.
FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE Høyringskonferanse 7. mai 2007 Fylkesmannen og den regionale inndelinga –Basis for Fylkesmannen –Prinsipp –Stoda i Sogn.
Nordfjordkommunane har vedteke felles IKT-strategi og skrive bindande samarbeidsavtalar for utvikling av nett og teneste Eigen interkommunal breibandsfiber.
Kappløpet om Afrika. Imperialisme har eksistert til alle tider og i alle verdsdelar. Imperialisme inneber at statar eller samfunn skaffar seg kontroll.
Systematisk Observasjon av Lesing.  Ei prosjektgruppe har utarbeidd eit verktøy for systematisk kartleggjing av kvar den einskilde eleven er i leseutviklinga.
Norsk kapittel 4 Skrivekløe Kompetansemål: – Å trene på å skrive gode forteljingar – Å kjenne att språklege verkemiddel i forteljingar – Å trene på å bruke.
Systematisk Observasjon av Lesing.  Ei prosjektgruppe i Gjesdal kommune har utarbeidd eit verktøy for systematisk kartleggjing av kvar den einskilde.
| Samansette tekstar.
Vel digital postkasse på Noreg.no
eForvaltningskonferansen 19. mars 2007
| Samansette tekstar.
Å skrive novelle.
Lær å logge inn til offentlege tenester med MinID
SYRER og BASAR - frå mat til miljø.
Utskrift av presentasjonen:

An approach to multimodal and ergonomic nomadic services Marco Riva og Massimo Legnani

Bakgrunn ● Stadig meir avanserte tenester på nettet ● Nettet har gått frå å vere «Table Web» til «Pocket Web» og «Handbag Web» ● Når ein bruker nett-tenester på mobile einingar, kan konteksten endre seg raskt ● Mobile einingar er forskjellig utrusta -> Multimodal levering av informasjon gir ei mogleg løysing

Multimodal levering Interaksjon med ei teneste gjennom forskjellige modusar, t.d.: Input: Tekst eller tale Output: Tale, lyd, tekst eller bilete

M3L ● MultiModal Markup Language: Eit rammeverk for multimodal hypertekst ● Støttar i dag hovudsakleg modusane «text» og «voice», men er laga for å kunne utvidast ● Brukaren kan bruke ulike interaksjonsmåtar på forskjellige delar av innhaldet, basert på kva som er best ● Designaren bestemmer kva som er best når hyperteksten blir skriven

M3L - Krav ● Tenesta må kunne skrivast ein gong, og deretter takast i bruk automatisk ● Tenestemodellen må lett kunne oversettast til XHTML ● Tilpassinga av tenesta må skje på tenarsida ● Brukaren skal kunne bruke ei eller fleire einingar med forskjellige interaksjonsmåtar (t.d. mobiltelefon og PDA) ● Rammeverket må vere ope, slik at det kan utvidast for framtidige teknologiar

M3L - Hovudmål ● Brukaren må kunne bruke den mest naturlege interaksjonsmodusen ● Forskjellige kanalar må brukast for å tilby ei teneste til eit breiare sett med brukarar ● Utviklaren av hyperteksten må definere ei teneste som er naturleg multimodal for å betre brukbarheit og brukarvenligheit

M3L - eigenskapar ● Bygger på XHTML ● Den som skriv hyperteksten kan spesifisere kva interaksjonsmodusar som kan brukast, og kva som er best å bruke. Han kan òg tvinge brukaren til å bruke ein bestemt input-metode ● Gir tilgang på tenester med einingar som er tilgjengelege i marknaden i dag ● Bruker eksisterande leverings-teknologiar, og krever ikkje spesiell programvare på eininga

M3L - Arkitektur

Eit problem Spørsmål: I M3L blir beste interaksjonsmåte bestemt når hyperteksten vert skriven. Men kan designaren eigentleg vite kva som er beste interaksjonsmåte? Svar: Ikkje for mobile brukarar. Då må tilpasninga skje i køyretid.

Ergonomisk multimodal levering ● Ergonomi: Vitskapen om korleis ein kan få best samspel mellom menneske, maskin, og miljø ● For å få til ergonomiske multimodale tenester må ein: – Definere ein modell for å skildre kontekstinformasjon – Definere ein modell for å skildre ei ergonomisk teneste

eML ● eML (ergonomic Markup Language) er eit nytt språk for å skildre ergonomiske tenester ● Består av to delar: – Ein statisk del som skildrar dei ikkje-ergonomiske delane av tenesta (innhald, navigeringsstiar, stil og layout) – Ein reaktiv del som bruker ei samling ECA-reglar (Event, Condition, Action) for å tilpasse tenesta ved forandring av kontekst

eML - Arkitektur

Konklusjonar ● M3L og eML er enkle måtar å produsere kraftige multimodale og ergonomiske tenester ved hjelp av eksisterande teknologiar ● Kan til ein viss grad brukast for å løyse problem med tenestetilgong for folk med funksjonshemningar