Smitteoppsporing i helseinstitusjoner Brita Askeland Winje Rådgiver Divisjon for smittevern.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Pasientflyt og Tamiflulogistikk under en pandemi Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smitteverndagene 2006,
Advertisements

Tuberkulose i Norge- Forekomst, lover, forskrift og meldingsplikt
Rusmiddelbruk hos pasienter med tidlig bipolar lidelse
Norgeslån på tvers Samsøk og samlinger og samarbeid -Noen betraktninger etter å ha testet funksjonalitet på tvers av systemene Innlegg på 72. bibliotekmøtet.
MRSA i kommunehelsetjenesten
Ansvar og organisering av MRSA-arbeid i kommunehelsetjenesten
Utkast til ny MRSA-veileder Hva er nytt?
Har vi riktig smittevernstrategi ved SARS? Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
Smitteverntiltak poliklinisk virksomhet pasienttransport
Mantoux-metoden for tuberkulinprøving
MRSA-veilederen Smittverndagene, 26. mai 2005 Petter Elstrøm Rådgiver
Infeksjonskontrollprogram i Salten
Mette Grytten, prosjektleder for BIRUS 2009 – 2012
CMV infeksjon og CMV sykdom hos pasienter som er nyretransplantert
Sykehushygieniske tiltak og beskyttelse av helsepersonell mot SARS
Lovgrunnlaget for helsetjenestene
Fest, rus og lite søvn eller en tid for å skape gode minner ?
Hvordan få helsearbeidere til å teste seg mhp blodsmittevirus?
Avfallshåndtering: hygiene, smitterisiko, transport, arbeidstøy
Ny influensa A(H1N1) – status og fremtidsutsikter Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene
Smitteverntiltak i helseinstitusjon Organisering (inkl
Eli Løkken, Helsetilsynet i Nordland Merete Steen, Statens helsetilsyn
Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Smitteoppsporing i Prinsens gate Smitteverndagene 4. og 5. mai 2008 Frantz Leonard Nilsen Smittevernoverlege Helse-
Nasjonalt utbrudd av SF E. coli O157 - Jakten på smittekilden
Kliniske forhold, utredning og behandling ved SARS
Kikhoste Mikrobiologisk diagnostikk
Seksuelt overførbare infeksjoner Den epidemiologiske situasjonen i Norge Smitteverndagene 10. og 11. juni 2004 Rådgiver Øivind Nilsen Avdeling for infeksjonsovervåking.
Nytt utbruddsvarslingssystem
Anbefalinger for videre henvisning etter tuberkuloseundersøkelse med Mantoux-metode Smitteverndagene Folkehelseinstituttet 26. mai 2005 Brita Winje Rådgiver.
Hepatitt C og blodtransfusjon før 1994
Kan nye blodtester erstatte tuberkulinprøven for påvisning av tuberkulosesmitte? Folkehelseinstituttets smitteverndager Oslo 31. mai og 1 juni 2006 Brita.
Forebygging av tuberkulose blant innvandrere i Norge
Tuberkulosekoordinators erfaringer
Genitale chlamydiainfeksjoner i Norge Hilde Kløvstad Nasjonalt folkehelseinstitutt 1. juni 2006.
Råd til reisende før, under og etter reisen for å unngå sars Hanne Eriksen Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
Fungerer varslingsplikten? Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smitteverndagene 2007.
Er vi forberedt på neste infeksjonskatastrofe?
STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BYGGEREGLER, BYGNINGSTEKNIKK, PRODUKTDOKUMENTASJON OG GODKJENNING AV FORETAK Tilsyn - Kommunens oppgave BEdagene 2001 Kristin.
Det digitale nettsamfunnet og helse. Kan vi skape morgendagens helseplan med gårsdagens løsninger?
Råd til reisende før, under og etter reisen for å unngå SARS Hanne Eriksen Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
Tuberkulose – forekomst og rutineundersøkelse
Ny Smittevernhåndbok Overlege Hans Blystad
Georg Kapperud Smittevern 13 – kapittel 14 Ansvar, oppgaver og rutiner ved nasjonale utbrudd Smitteverndagene
HVA ER NOROVIRUS Kirsti Vainio Divisjon for smittevern Avdeling for infeksjoner som smitter via luftveiene.
Kjersti Roalsvig – rådgiver/ jurist Fylkesmannen i Rogaland
Kikhoste – kliniske aspekter Arne Broch Brantsæter Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern 11. juni 2004.
Ny MSIS database og uttrekk av statistikk på web Hans Blystad Avdeling for infeksjonsovervåking,Divisjon for smittevern Smitteverndagene ved Folkehelseinstituttet.
Håndtering av MRSA Petter Elstrøm Rådgiver
SARS: fra smittekjeden til en smittevernstrategi
Sars: epidemiologi, definisjon, overvåking Preben Aavitsland og Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern
Tuberkulose smitterisiko, diagnostikk og behandling
Håndtering av nærkontakter Egil Bjørløw Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern
Seksualundervisning i asylmottak
Kommunenes forberedelser til å håndtere SARS-pasienter Et eksempel fra Oslo kommune Tore W Steen Oslo kommune Helsevernetaten.
Kikhosteepidemiologi Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smitteverndagene 2004.
Smitteverntiltak på legekontorer og i sykehus Stig Harthug Folkehelseinstituttet og Helse Bergen.
Sars: fra smittekjeden til en smittevernstrategi
Kjønnslemlestelse i Norge Innlegg på Childwach/Barneforum sitt seminar om kjønnslemlestelse Kjell Erik Øie Statssekretær
Smittevern og innvandrere Hans Blystad Avdeling for infeksjonsovervåking Smittevernkonferanse Bodø mars 2015.
Nytt fra Folkehelseinstituttet
Hiv-situasjonen i Norge Smitteverndagene 6. og 7. juni 2007 Øivind Nilsen Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern.
Smitteoppsporing i helseinstitusjoner Brita Askeland Winje Rådgiver Divisjon for smittevern.
Tilganger i DIPS May Evensen leder Arb.gruppe Tilganger/DP Løsning IKT Rådgiver Avdeling for kliniske systemer.
​ Stort nasjonalt engasjement for forebygging av overdosedødsfall! Oppsummering fra det nasjonale læringsnettverket1.
Latent og aktiv tuberkulose
KVALITETSPOLITIKK for Rehabiliteringsklinikken
Smitteoppsporing, tuberkulose
Eli Sagvik, Trondheim kommune Eline Storvig, St. Olavs hospital
Meldte tuberkulosetilfeller blant norskfødte og utenlandsfødte i Norge
overlege lungeavdelingen
Utskrift av presentasjonen:

Smitteoppsporing i helseinstitusjoner Brita Askeland Winje Rådgiver Divisjon for smittevern

Smitteoppsporinger hvorfor når omfang meldingsplikt hva finner vi

Leting etter smittede rundt smitteførende syke Syk

Smittsomhet etter organ, dyrkning og mikroskopifunn

Omfang av smitteoppsporinger Vurdere –smittsomhet laboratoriefunn, klinikk –varighet av kontakt ringprinsippet - hvem har vært mest sammen med pasienten hvor lenge har pasienten vært syk med symptomer –hva slags type kontakt risikoprosedyrer ? risikogrupper ?

Ringprinsippet: Tilfeldige kontakter > 8 timer akkumulert tid Nærkontakter Perifere kontakter med 2-8 timers akkumulert eksponeringstid

Meldingsplikt: Melding om smitteoppsporing rundt tuberkuløs/tuberkulosesmittet person Rapport om resultat av smitteoppsporing

Mottatte meldinger etter smittsomhetsgruppe

Hva finner vi? Smittsomhetsgrupper - lungetuberkulose –Smittsomhetsgruppe A: Mikroskopi på expektorat,indusert sputum eller larynksavstryk er positiv –Smittsomhetsgruppe B: Dyrkning på expektorat, indusert sputum eller larynksavstryk er positiv –Smittsomhetsgruppe C: Dyrkning på BAL eller andre materialer er positiv, eller smittsomhetsgruppe er ikke definert

Meldedekning etter smittsomhetsgruppe

Resultat av smitteoppsporing rundt 223 pasienter med lungetuberkulose meldt 2000 og 2001, etter kontaktgruppe

Resultat av smitteoppsporing rundt 223 pasienter med lungetuberkulose meldt 2000 og 2001, etter smittsomhetsgruppe

Stort omfang Liten vurdering av pasientens smittsomhet –ikke tolkning av smittsomhet –ikke tilgang på informasjon om smittsomhet –feil informasjon om smittsomhet Ringprinsippet ikke anvendt i stor nok grad Smittefrykt –omfang baseres smittefrykt, ikke på reell smittefare

Funn Finner får sekundærtilfeller ut i fra omfanget av smitteoppsporingene Sekundærtilfellene finnes hos husstands medlemmer og familie/omgangskrets Sekundærtilfeller finnes rundt de mest smitteførende pasientene –(ekspektorat prøver positive på direkte mikroskopi) Få settes på forebyggende behandling Helsepersonell testes i stort omfang

Muligheter for forbedringer: Økt målretting ! Økt vektlegging av antatt smittsomhet Smitteoppsporinger i større grad basert på ringprinsippet Økt meldedekning og riktigere bruk av meldeskjemaer vil gi mer korrekte data

Bedre målretting vil gi: Ressursbesparelse for helsetjenesten Økt kvalitet av resultatene Motarbeide smittefrykt –vi vil likevel finne sekundærtilfellene !!!