Kommunereforma Kommunestyremøte Gulen 11.12.2014 Anne Kristin Eitungjerde og Christian Rekkedal, Fylkesmannen

Tal kommunar

2020 2040 Tal personar i arbeidsfør alder per person over 80 år Kilde: Statistisk sentralbyrå og Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Folketal etter alder

Kjelde: Fylkesspegelen Sogn og Fjordane Gulen Bur og arbeider i kommunen 894 Innpendling innan SF 69 Utpendling innan SF 87 Innpendling frå HDL 306 Utpendling til HDL 191 Kjelde: Fylkesspegelen Sogn og Fjordane

Gulen – pendling (frå Fylkesspegelen)   Bustadkommune til dei som arbeidar i Gulen (innpendling) Arbeids-kommune Gulen Hyllest Askv Fjaler Solund Høyan Førde Bergen Masfj Lindås Austr SUM arb pl. 894 7 2 6 9 16 111 138 11 1286 Hyllestad 8 Askvoll 4 Høyanger 17 12 71 Masfjorden 50 38 Austrheim SUM busette 1177

Måla med reforma Melding i kommuneprop. 2015: Gode og likeverdige tenester til innbyggjarane i framtida Heilskapleg og samordna samfunnsutvikling Berekraftige og økonomisk robuste kommunar Styrka lokaldemokrati

Kommunereforma – fire delar Strukturreform Oppgåvereform Styringsreform Finansieringsreform

Prosessen – nasjonal framdriftsplan

Ekspertutvalet – delrapport Kriteria for kommunane: Sentrale prinsipp i mandatet: Generalistkommune Kommunane skal sjølve ta i vare dei lovpålagde oppgåvene 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valfridom 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområde 8. Høg politisk deltaking 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet Kriteria for staten: Brei oppgåveportefølje Statleg rammestyring

Ekspertutvalet – sluttrapport Døme på overføre oppgåver til større kommunar, dvs + 15 000 eller + 100 000: Psykisk helsevern Tverrfagleg spesialisert rusbehandling Rehabilitering Hjelpemidlar Barnevern Arbeidsmarknadstiltak Virkemidlar for lokal nærings- og samfunnsutvikling Vidaregåande opplæring Kollektivtransport Fylkesvegar Skissert tre ulike kommunemodellar: Vidareføre generalistkommune- prinsippet, 15 000 – 20 000 innb. og alle kommunar inngår i eit fylke/region. Kommunar har ulike oppgåver etter folketal og overføring av fleire oppgåver til storkommunar – alle inngår i eit fylke/region Ulike oppgåver mellom kommunane og Oslo-status til fleire storkommunar

Regionalt folkevald nivå Stortinget: Skal ha tre nivå Vurdering parallelt med kommunereforma Rapport frå Møreforsking: Bygger på tidlegare utgreiingar Foreslår fem ulike modellar: Dagens 18 + Oslo Samanslåing til 10 -15 Sju landsdelar Storbymodell med «restfylke» Fleksibel regionalmodell

Oppdraget til Fylkesmannen Tilretteleggar og koordinator for lokale og regionale prosessar Oppmoda om å samarbeide med KS Om ønskjeleg, leggje til rette for kontakt og prosessar på tvers av fylkesgrensene Følgje opp kommunar som ikkje på eige initiativ tek naudsynt leiarskap Vere på tilbodssida når kommunane inviterer oss inn i samtalar og prosessar Skrive samla vurdering for fylket når alle kommunane har gjort vedtak om struktur

Organisering på fylkesnivå Internt: Prosjektleiar: Kåre Træen. Prosjektansvarleg: Anne K. Hamre. Prosjektgruppe: Gunnar Hæreid, Christian Rekkedal, Anne Kristin Eitungjerde, Jan Ryste KS. FM-KS: Felles samarbeidsavtale og prosjektplan Referansegruppe: Regionrådsleiarane, KS, FM, fylkeskommunen og Distriktssenteret

Kva kan kommunane forvente av Fylkesmannen? Råd og rettleiing undervegs i prosessen Bidrag til juridiske avklaringar Informasjon om reforma – inviterer oss ut i kommunestyra Samtalepartnar for øvste leiinga i kommunane Bindeledd til Kommunal- og moderniseringsdep. Formidle prinsipielle problemstillingar inn til dep. Skjønsmidlar til å utgreie alternativ (1.3.15)

Våre forventningar til kommunane Lokalt eigarskap og aktivt leiarskap Deltek i lokale prosessar – ser framover.. i eit regionsperspektiv Organisering - og at kvar kommune oppnemner ein eigen kontaktperson/prosjektleiar At prosessen kjem ut av rådhuset; god dialog med innbyggjarane, organisasjonar, næringsliv, medarbeidarar og tillitsvalde At de avgrensar dykk til å utgreie dei mest realistiske alternativa At de held lokale og nasjonale fristar

Melding om oppgåver våren 2015 Alle tre forvaltningsnivå: Kommunar Regionalt folkevald nivå Staten

Lokal framdriftsplan 2014 - 2020

Fylkesmannen og KS Verktøy og rettleiing i prosess og utgreiing Prosjektplan- /organisasjon for Sogn og Fjordane

Verktøy og fagleg grunnlag Rettleiar for utgreiing og lokale prosessar – vegen mot ein ny kommune Verktøy for utgreiing – NY KOMMUNE Befolkningsutvikling Sysselsetting - behov for arbeidskraft Pendling Nøkkeltal økonomi (KOSTRA) Innbyggjarundersøking - medverknad Rettleiar om lokaldemokratitiltak Inntektssystemet (reknemodell KS) Kapasitet og kompetanse på ulike område Samfunnsutvikling og arealbruk Oversyn interkommunale samarbeid

Rettleiar for utgreiing og lokale prosessar Vegen mot ein ny kommune: Sentrale mål og føringar for reforma Kva er status i Stryn kommune som Tenesteytar Myndigheitsutøvar Samfunnsutviklar Demokratisk arena Involvering og dialog i heile prosessen Kven er realistiske kommunar for felles utgreiing Moglegheitsbilde – kvifor er det ønskjeleg med ein større kommune og kva vil ein oppnå? Organisering, prosess og framdriftsplan

Rettleiar for utgreiing og lokale prosessar.. Eit felles framtidig moglegheitsbilde for ny kommune Tilråding, informasjon og høyring Saker i kommunestyra om samanslåing

Lokaldemokratiet – ordningar Nærdemokratiske ordningar:

Innbyggjarane og tilhøyrsle Startfasen – få oversikt over: Tilhøyrsle til ulike geografiske område – kommunen, regionen, fylket Integrasjon på arbeidsmarknaden - pendling Serviceåtferd – handel (større innkjøp), uteliv, kulturtilbod som ikkje finst i eigen kommune Avislesing - kva lokal- eller regionalavis blir lest Naturleg geografisk orientering Haldningar til kommunesamanslåing og-/eller grenseregulering

Medverknad – kven? Politikarar Innbyggjarar Næringslivet Kommunen Politikarar Innbyggjarar Næringslivet Andre kommunar Media Tilsette Tillitsvalde Lag og foreiningar

Kunnskap og erfaringar frå prosessar med kommunesamanslåing Suksessfaktorar Vi må ha kunnskap om kva vi har og kva vi får Det må være reelle lokale initiativ og eigarskap til prosessane Prosessane må være opne og inkluderande Kjelde: Distriktssenteret

Intensjonsavtale – kva og kvifor? Avtalen vedtakast i kommunane – synleg semje Kan gi løysingar for viktige tenester og funksjonar Skape tryggleik for innbyggarane Har vist seg å vere eit godt og konkretiserande verktøy Legg klare føringar for den nye kommunen

Intensjonsavtale - døme på punkt Målsettingar med samanslåinga Lokalisering av ulike funksjonar/tenester Ordningar for tilsette Lokalisering av senter Kommunenamn og kommunevåpen Høyring av innbyggjarane – korleis og konsekvens

Dekking av eingongskostnader Standardisert modell – utan søknad Differensiert på kommunar og innbyggjarar: Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen 0-19 999 innbyggere 20- 49 999 innbyggere 50- 99 999 innbyggere Over 100 000 innbyggere 2 kommuner 20 mill. 25 mill. 30 mill. 35 mill. 3 kommuner 40 mill. 45 mill. 4 kommuner 50 mill. 55 mill. 5 eller flere komm. 60 mill. 65 mill.

Reformstøtte Tidlegare: Støtte til infrastrukturtiltak No: Reformstøtte, fri inntekt for kommunen Standardisert modell, ingen søknad Utbetalt når kommunane er slegne saman Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte 0 -14 999 innbyggere 5 mill. 15 000- 29 999 innbyggere 20 mill. 30 000- 49 999 innbyggere 25 mill. Over 50 000 innbyggere 30 mill.

Inndelingstilskotet Vidareført som i dag i reformperioden (nasjonale vedtak før 1.1.2018) Utgangspunkt i inntektssystemet slik det er i 2016 Kompensasjon for bortfall av: Basistilskot (12,3 mill. i 2014) Netto nedgang regionalpolitiske tilskot Får behalde tilskotet i 15 år + nedtrapping over 5 år Etter reformperioden: Ordninga vert stramma inn, omfang og innretning skal vurderast