PROSJEKTORGANISASJONEN Organisasjon og økonomi i BA-prosjekter PROSJEKTORGANISASJONEN ved Per T. Eikeland prof II ved NTNU, prosjektrådgiver i Oslo

PROSJEKT SOM PRODUKT - PROSESS - ORGANISASJON FORMÅL PRODUKTET MÅL MENNESKER PROSJEKT- ORGANISA- SJONEN BYGGE- PROSESSEN

PROSJEKTORGANISASJONEN DISPOSISJON hva er en organisasjon? hva er prosjektorganisasjonen? prosjektorganisasjonens grenser og omgivelser institusjoner og kultur en generisk modell av prosjektorganisasjonen generiske roller praktiske eksempler, entrepriseformer

HVA ER EN ORGANISASJON? ORGANISASJONSTEORI: ..”et system for å integrere bidragene fra ulike aktører,... den formen for samarbeid mellom mennesker som er bevisst, overveiet, formålsrettet.” (Chester Barnard) ”Organisasjoner er sosiale enheter bevisst konstruert og rekonstruert for å arbeide mot bestemte mål” (Talcott Parsons)

GENERELLE KJENNETEGN VED ORGANISASJONER Organisasjoner karakteriseres av (1) ARBEIDSDELING: fordeling av arbeidskraft, makt og ansvar for kommunikasjon, en fordeling som ikke er tilfeldig eller tradisjonsbestemt, men bevisst innrettet for å fremme visse mål (2) STYRING: et eller flere maktsenter som styrer den samlede innsatsen mot felles mål, kontrollerer organisasjonens prestasjoner og endrer strukturen når det kan øke effektiviteten, (3) MENNESKER SOM RESSURS: rekrutterer, omplasserer, fjerner/erstatter eller forfremmer personell (etter Amitai Etzioni)

PROSJEKTORGANISASJONEN -BEGREPSAVKLARING- Med begrepet organisasjon menes i det følgende et administrativt strukturert, sosial system hvor aktører handler og samhandler med en eller flere felles hensikter, oppgaver eller mål. Prosjektorganisasjonen er den skiftende organisasjon av aktører som bidrar til byggeprosjektet gjennom byggeprosessen

Eksempel på fremstilling av en organisasjon: RIT 2000 FKF - FORMELL ORGANISASJONSSTRUKTUR

Bilder av prosjektorganisasjonen vi kunne velge å se prosjektet som et (sam)spill mellom prosjektgrupper som tilhører ulike permanente organisasjoner, eller vi har valgt å betrakte prosjektorganisasjonen fra prosjekteierens prosjektledelse, som det systemet av aktører som han organiserer, rekrutterer og styrer for å realisere sitt prosjekt

Organisering av et byggeprosjekt, eksempel: PROSJEKTLEDER PROSJEKTEIER PROSJEKTSTAB øk., regnskap innkjøp, jus, info styring, HMS kontor, arkiv BRUKER- BEDRIFTER BRUKER-UTVALG PROGRAM-MERINGS-LEDELSE FAGUTVALG, SPESIAL-UTREDNINGER PROSJEK-TERINGS-LEDELSE RÅDG., ARKITEKTER, PROSJEKTERENDE RIB, RIE, RIV, OSV.. BYGGE-LEDELSE UTFØRENDE ENTREPRE-NØRER, LEVERANDØRER

SÆRLIGE KJENNETEGN ved prosjektorganisasjoner: midlertidig - arbeider ikke for evig liv dynamisk - skifter karakter, funksjoner, deltakere osv dette betyr bl a at rekruttering, mobilisering, sosialisering, og avvikling blir viktig kontinuitet/sammenheng (”integrasjon over tid”) blir et problem

Skiftende organisering av byggeprosjekt, eks: PROSJEKTLEDER PROSJEKTEIER PROSJEKTSTAB øk., regnskap innkjøp, jus, info styring, HMS kontor, arkiv BRUKER- BEDRIFTER BRUKER-UTVALG PROGRAM-MERINGS-LEDELSE FAGUTVALG, SPESIAL-UTREDNINGER PROSJEK-TERINGS-LEDELSE RÅDG., ARKITEKTER, PROSJEKTERENDE RIB, RIE, RIV, OSV.. BYGGE-LEDELSE UTFØRENDE ENTREPRE-NØRER, LEVERANDØRER

PROSJEKTORGANISASJONENS GRENSER Hvem er ”innenfor”? Prosjektorganisasjonen omfatter de relevante aktører som er underlagt prosjekteiers styringsrett gjennom ansettelsesforhold eller gjennom avtalte oppdrag mot betaling, direkte eller gjennom andre aktører.

PROSJEKTORGANISASJONENS OMGIVELSER alle som ikke er innenfor? alle som ikke er innenfor og som prosjektet har betydning for (”Stakeholders”)? alle som som ikke er innenfor og som har eller kan ha betydning for prosjektet? Omgivelsene består av de eksterne aktører som prosjektorganisasjonen er avhengig av eller som på annen måte kan øve innflytelse over prosjektet.

PROSJEKTORGANISASJONENS GRENSER Prosjektorganisasjonen består av de relevante aktører som er underlagt prosjekteiers styringsrett gjennom ansettelsesforhold eller gjennom avtalte oppdrag mot betaling, direkte eller gjennom andre aktører. Omgivelsene består av de eksterne aktører som prosjektorganisasjonen er avhengig av eller som på annen måte kan øve innflytelse over prosjektet.

INSTITUSJONER OG KULTUR Prosjektorganisasjonens ytre miljø består også av Institusjoner som representerer viktige prosedyrer, prinsipper og adferdsmønstre for aktørene i byggebransjen. Kulturen i bransjen og i samfunnet, som utgjør viktige påvirkninger og referanser for adferden.

KULTURBEGREPET Kulturen omfatter språk, kunnskap, tro og verdier, normer og sanksjoner. Bransjen, yrkesgrupper og ulike firma har sine egne kulturelle særtrekk, som virker inn på prosjektorganisasjonen. Bare de aller største og langvarige prosjektene utvikler sin egen prosjektkultur.

INSTITUSJONER FORANKRET I PROFESJONER SOM ØNSKER Å REGULERE BRANSJENS ARBEIDSMÅTER REPRESENTERT F. EKS. VED ARKITEKTER /NAL, NPA (REGLER OM ARKITEKTKONKURRANSER, ETISKE REGLER) RÅDGIVENDE INGENIØRER / RIF (KONKURRANSEREGLER, ETISKE REGLER) ENTREPRENØRER / BNL, NELFO (ARBEIDSAVTALER, ANBUDSREGLER) FELLESFORBUNDET -LO (TARIFFER, HMS)

INSTITUSJONER FORANKRET I LOVER, FORSKRIFTER, STANDARDER, eks PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MED FORSKRIFTER ARBEIDSMILJØLOVEN, BYGGHERREFORSKRIFTEN LOV OM OFF. ANSKAFFELSER MED FORSKR. (NY NOU 1997:21) KONTRAHERINGS- OG KONTRAKTSTANDARDER NS 3400 ANBUDSBESTEMMELSER NS 3430 ENTREPRISEKONTRAKTER NS 3431 TOTALENTREPRISER NS 8301 RÅDGIVNINGSAVTALER NS 8302 PROSJEKTERINGSAVTALER KVALITETSSTANDARDER NS-ISO 8402/ 9000/ 9001/9002/ 9003 ISO 10005/ 10006

PROSJEKTORGANISASJONEN med generiske roller PROSJEKTEIER STYRINGSKOMITE PE’s PROSJEKT- LEDER & PROSJEKT-LEDELSE BRUKERE: INTERNE/ EKSTERNE brukerorganisasjon verneombud tillitsvalgte ØVRIGE OMGIVELSER: offentlighet naboer myndigheter markeder PROSJEKTERENDE ENTREPRENØRER LEVERANDØRER BRANSJENS INSTITUSJONER OG KULTUR

Aktør - rolle - prosjekt BIDRAG ROLLE I PROSJEKTET FUNKSJONER, ANSVAR, RISIKO andre roller og identiteter PROSJEKT AKTØR BELØNNING - aktørene bringer med seg andre roller og identiteter som påvirker adferden i den rollen de har i prosjektet

RIT2000-PROSJEKTETS AKTØRER OG ROLLER STFK prosjekteier RIT 2000 FKF prosjektledelse RiT, NTNU/DMF brukere arkitekt, rådg. ing. prosjekterende arkitekt, reg.ark. interiørark. landsk. ark. rib, riv, rie, geotekn., entreprenører entreprenører installatører, håndverkere byggevareleverandører leverandører

PROSJEKTEIER ROLLEN Prosjekteier er den juridiske person som har eieransvaret for og eierrettighetene til prosjektet, og som i utgangspunktet bærer risikoen for prosjektets kostnader og bruksverdi. Prosjekteier er den sentrale oppdragsgiver -byggherre - for utviklingen og gjennomføringen av prosjektet.

BRUKERROLLEN I vid forstand må vi betrakte alle som gjør fysisk bruk av en bygning eller et anlegg, samt alle som bruker bygningen eller anlegget som ledd i sin virksomhet (forretningsdrift, offentlig forvaltning osv) som brukere. Brukernes representanter er de aktører som opptrer i byggeprosessen på vegne av noen som planlegger å bruke bygningen eller anlegget som ledd i sin virksomhet (forretningsdrift, offentlig forvaltning osv).

Aktører kan ha flere roller i prosjektet EIER BIDRAG BELØNNING AKTØR A PROSJEKT ”FELLES BOLIG” BRUKER BIDRAG BELØNNING AKTØR B PROSJEK- TERENDE BIDRAG BELØNNING ANDRE AKTØRER ANDRE AKTØRER ANDRE ROLLER ANDRE ROLLER ANDRE ROLLER ANDRE AKTØRER

RIT 2000 - prosjekt og hovedaktører STFK STATEN RIT 2000 FKF PST RIT 2000 BYGGE-PROSJ. + UTSTYR HiST RiT NTNU/DMF - RIT 2000 - RIT 2000 - prosjektet omfatter utvikling av planer og modeller for det fremtidigeuniversitetssykehusets drift byggeprosjekter for sykehusanlegget, anskaffelse av tilhørende brukerutstyr forskning og utvikling (fou)

ROLLEN SOM PROSJEKTEIERS PROSJEKTLEDER Prosjekteiers prosjektleder ivaretar organisering og ledelse av prosjektet som helhet, med overordnet styring og delvis utførelse av de administrative prosessene, på vegne av prosjekteier. - Prosjektledelsen omfatter prosjekteiers prosjektleder og alle som bistår prosjektleder med dennes oppgaver eller som utfører delfunksjoner som inngår i de administrative prosessene for prosjektet som helhet.

Adm. direktør RIT 2000 FKF organisasjonen januar 2000 Administrasjons- Informasjon og samfunnskontakt HMS og kvalitetssikring Samhandling og endring Nærings- utvikling Administrasjons- sjef Utbyggings- direktør Medisinsk- sjef Sykehusplanlegging Prosjektstyring økonomi Driftsplanlegging Stråleterapien Personal Kvinne/ barn Laboratorie Nevro Utstyr IT IT internt Barnehagen Transport/ forsyning Sekretariat Parker.kjeller Kontrakt Infrastruktur Organisasjonsutvikling

Utbyggings- direktør Prosjekt sekretær Ass. Utbyggings- dir. = Utbyggingsavdeling Utbyggings- direktør = Adm.avd, felles stab = Utviklingsavdeling Prosjekt sekretær Ass. Utbyggings- dir. Kost/Plan Nevro Kunst Veier/ land- skap VA Lab Kvinne/ barn For- syning Tekn. Infrastr. Pasient Hotellet Barne- hagen Stråle- terapi Utv. Kontrakt HMS&K Arkitekt Dok.kontr. P -kjeller Utstyr IT VVS AET FDVU Sekreteriat Anskaffelser Programmering

Eksempel: Telenor FBU

Eksempel: Telenor FBU - prosjektledelsen Adm.direktør Jur.direktør Viseadm. dir. Info.direktør Øk. direktør Økonomi HMS PLANLEGGING OG PROSJEKTERING UTBYGGING S UTBYGGING N P&P-direktør Utb. direktører ”Ledergruppen” linje stab

Skiftende organisering av byggeprosjekt, eks: PROSJEKTLEDER PROSJEKTEIER PROSJEKTSTAB øk., regnskap innkjøp, jus, info styring, HMS kontor, arkiv BRUKER- BEDRIFTER BRUKER-UTVALG PROGRAM-MERINGS-LEDELSE FAGUTVALG, SPESIAL-UTREDNINGER PROSJEK-TERINGS-LEDELSE RÅDG., ARKITEKTER, PROSJEKTERENDE RIB, RIE, RIV, OSV.. BYGGE-LEDELSE UTFØRENDE ENTREPRE-NØRER, LEVERANDØRER

ROLLEN SOM PROSJEKTERENDE Rollen som prosjekterende innebærer å utføre tegninger og beskrivelser av prosjektet som ledd i beslutningsprosessen om prosjektet og gi grunnlag for produksjonsprosessen.osv). - ARKITEKT, RIB, RIV, RIE, GEOTEKN, AKUSTIKK, ANDRE SPESIALKOMPETANSER

PROGRAM-MERINGS-LEDELSE Organisering av prosjekteringen: individuelle kontrakter PROSJEKTLEDER PROSJEKTEIER PROSJEKTSTAB øk., regnskap innkjøp, jus, info styring, HMS kontor, arkiv BRUKER- BEDRIFTER BRUKER-UTVALG PROGRAM-MERINGS-LEDELSE FAGUTVALG, SPESIAL-UTREDNINGER PROSJEKTERINGS-LEDELSE ARKITEKT RIB RIV RIE

PROGRAM-MERINGS-LEDELSE Organisering av prosjekteringen: gruppekontrakt PROSJEKTLEDER PROSJEKTEIER PROSJEKTSTAB øk., regnskap innkjøp, jus, info styring, HMS kontor, arkiv BRUKER- BEDRIFTER BRUKER-UTVALG PROGRAM-MERINGS-LEDELSE FAGUTVALG, SPESIAL-UTREDNINGER PROSJEKTERINGS-LEDELSE HOS PE PROSJEKTERINGSGRUPPE-LEDER PG: ARKITEKTER, PROSJEKTERENDE RIB, RIE, RIV, OSV..

Organisering av prosjekteringen: TOTALENTREPRISE PROSJEKTLEDELSE PROGRAM-MERINGS-LEDELSE TOTAL-ENTREPRENØRENS PROSJEKTLEDELSE PE’s BYGGE LEDELSE PROSJEK-TERINGS-LEDELSE BYGGE LEDELSE EGNE ENTREPRENØRARB. UNDERENTREPRENØRER LEVERANDØRER UNDERENTREPRENØRER LEVERANDØRER UNDERENTREPRENØRER LEVERANDØRER RÅDG., ARKITEKTER, PROSJEKTERENDE RIB, RIE, RIV, OSV.. UNDERENTREPRENØRER LEVERANDØRER UNDERENTREPRENØRER LEVERANDØRER

ENTREPRENØR- ROLLEN Entreprenørrollen innebærer å påta seg et oppdrag som utførende med tilhørende ansvar for bestemte risiki knyttet til utførelsen. Utførelsen av de fysiske arbeidene på byggeplassen omfatter også de administrative funksjonene, planlegging, organisering og ledelse, som er knyttet til utførelsen av prosjekterte arbeider.

Entrepriseformer karakteriseres av hvordan de utførende entreprenører er organisert. PROSJEKTEIER BRUKER- BEDRIFTER PROSJEKTLEDER PROSJEKTSTAB PROGRAM-MERINGS-LEDELSE PROSJEK-TERINGS-LEDELSE BYGGE-LEDELSE BRUKER-UTVALG FAGUTVALG, SPESIAL-UTREDNINGER RÅDG., ARKITEKTER, PROSJEKTERENDE RIB, RIE, RIV, OSV.. UTFØRENDE ENTREPRE-NØRER, LEVERANDØRER

DELTE (BYGGHERRESTYRTE) ENTREPRISER PROSJEKTLEDER PROGRAM-MERINGS-LEDELSE PROSJEK-TERINGS-LEDELSE BYGGE-LEDELSE (CM) RÅDG., ARKITEKTER, PROSJEKTERENDE RIB, RIE, RIV, OSV.. ENTREPRENØRER LEVERANDØRER ENTREPRENØRER LEVERANDØRER ENTREPRENØRER LEVERANDØRER ENTREPRENØRER LEVERANDØRER ENTREPRENØRER LEVERANDØRER ENTREPRENØRER LEVERANDØRER

HOVEDENTREPRISE PROSJEKTSJEF PROGRAM-MERINGS-LEDELSE PROSJEK-TERINGS-LEDELSE BYGGE-LEDELSE HOVED-ENTREPRENØR RÅDG., ARKITEKTER, PROSJEKTERENDE RIB, RIE, RIV, OSV.. SIDE-ENTREPRENØRER UNDERENTREPRENØRER LEVERANDØRER TEKNISKE SIDE-ENTREPRENØRER UNDERENTREPRENØRER LEVERANDØRER UNDERENTREPRENØRER LEVERANDØRER UNDERENTREPRENØRER LEVERANDØRER UNDERENTREPRENØRER LEVERANDØRER UNDERENTREPRENØRER LEVERANDØRER

GENERALENTREPRISE PROSJEKTLEDER PROGRAM-MERINGS-LEDELSE PROSJEK-TERINGS-LEDELSE BYGGE-LEDELSE GENERAL-ENTREPRENØR RÅDG., ARKITEKTER, PROSJEKTERENDE RIB, RIE, RIV, OSV.. UNDERENTREPRENØRER LEVERANDØRER UNDERENTREPRENØRER LEVERANDØRER UNDERENTREPRENØRER LEVERANDØRER UNDERENTREPRENØRER LEVERANDØRER UNDERENTREPRENØRER LEVERANDØRER UNDERENTREPRENØRER LEVERANDØRER

PROSJEKTORGANISASJONEN ER ET KOMPLEKST ELEMENT I EN STØRRE HELHET: MARKED PRODUKTET (OPPGAVE - RESULTAT) INSTITUSJONER BRANSJEKULTUR PRODUKTTEKNOLOGI PRODUKSJONSTEKNOLOGI SAMARBEIDSKLIMA IKT PROSJEKT- ORGANISA- SJONEN BYGGE- PROSESSEN EKSTERNE AKTØRER, MYNDIGHETER, MARKED

Det finnes ingen beste måte å organisere byggeprosesser på. Men hvis vi har god oversikt over helheten - og er i stand til å se og forstå viktige sammenhenger, kan vi bedre klare å velge gode løsninger, tilpasset det prosjektet vi står overfor, omgivelsene, markeder, bransjens institusjoner og kultur.