Fagseminar om fugleinfluensa Overordnet bilde Oslo 27. mars 2006 Overlege Bjørn G. Iversen, Folkehelseinstituttet

Hva jeg skal snakke om Basal virologi De tre influensaene –Sesonginfluensa –Fugleinfluensa –Pandemisk influensa Smitterisiko Pandemifare

To viktige prinsipper Tre grupper sykdom 1.Sesonginfluensa 2.Fugleinfluensa 3.Pandemisk influensa To grupper medikamenter 1.Vaksine –stimulerer immunapparatet 2.Antiviralia (”virusantibiotika”, Tamiflu) –hemmer viruset

Influensa A-virus

Influensaviruset Overflatestrukturer –Hemagglutinin (H), –Nevraminidase (N) RNA (arvestoff) –8 fragmenter

Reservoar for influensavirus IOM: Microbial threats to health. Emergence, Detection and response (2003)

Viruset og forandring Hovedreservoar hos andefugler Tre typer hos mennesker, A (H 3 N 2 ), A (H 1 N 1 ), B H 1 N 2, H 5 N 1, H 7 N 7 ++ Nomenklatur: A/California/7/2004(H3N2) Drift: Små punktmutasjoner Skift: Utskifting av hele H eller N Reassortering: Blanding av RNA-fragmenter

Sesonginfluensa

Influensa i Norge

Virologisk overvåking

Smitte Smittemåte: Dråpe- og kontaktsmitte Inkubasjonstid: 1-3 dager Smittsom periode: Symptomstart dager

Klinikk Akutt innsettende, Betydelige allmennsymptomer Feber (2-3 dg -- 6), hodepine, muskelverk Tørrhoste (men ikke alle former for LVI) Gastrointestinale plager hyppigere hos barn Varighet 7-10 dager Rekonvalesens med trøtthet kan vare lenger Forkjølelse: Sjelden feber, mindre syk, hyppigere luftveissymptomer. Vanskelig å skille

Risikogrupper for alvorlig sykdom Voksne og barn med alvorlige luftveissykdommer, spesielt de som har nedsatt lungekapasitet Voksne og barn med kronisk hjerte-kar-sykdommer, spesielt de med alvorlig hjertesvikt, lavt minuttvolum eller pulmonal hypertensjon Voksne og barn med sykdommer som gir nedsatt infeksjonsresistens Diabetikere, type 1 og 2 Beboere på alders- og sykehjem Personer over 65 år

Vaksine WHO-møte 2 ggr. år bestemmer sammensetningen Vanligvis 3 stammer A(H 1 N 1 ), A(H 3 N 2 ) og B Kommende sesong: –A/New Caledonia/20/99(H1N1) –A/Wisconsin/67/2005 (H3N2) –B/Malaysia/2506/2004 Inaktivert virus dyrket i hønseegg (+cellekultur) Ca. 80% beskyttelse (60-70% hos eldre)

Fugleinfluensa

Fugleinfluensa – en fuglesykdom 1997 Hong Kong, H5N1 –18 tilfeller hos mennesker, 6 døde –over 1 million høns avlivet 2003 Nederland, H7N7 –89 tilfeller hos mennesker, 1 død –30 millioner fugler Eurasia og Afrika, H5N1 –176 tilfeller hos mennesker, 97 døde – millioner fugler

Fugleinfluensa hos mennesker Risiko for smitteoverføring ved tett kontakt med syke fugler Kan ha høy dødelighet Smitter normalt ikke fra person til person Ved dobbeltsmitte (humant og fuglevirus samtidig) kan det oppstå virus med høy virulens og evne til å smitte mellom mennesker –reassortering Kan også tilpasse seg direkte til menneske –mutasjon

Smittekjeden

Hvor er viruset? (smittekilde) Levende, smittet fugl Avføring fra fugl Fugleprodukter (død fugl, fjær, kjøtt, egg) Miljø forurenset av smittet fugl Stor forskjell i konsentrasjon av virus –Uttynning –Følsomt for ytre påvirkning

Smittemåte Inhalering av stor dose levende virus (kontakt virus – luftveisslimhinne) Smitterisiko Gradere risiko for smitte etter mengde virus man blir eksponert for Farligere å sanere et hønsehus enn å plukke opp en død måke på stranda

Fugleinfluensavirus i Norge Sannsynlig scenario på kort sikt Hovedmål –Hindre smitte til fjørfebesetninger –Forebygge smitte til andre fugler og dyr –Forebygge smitte til mennesker Mattilsynet har utarbeidet en bekjempingsplan –Overvåking, råd, tiltak Helsetjenesten –Mottak av pasienter som tror de er smittet –Gi råd om forebyggende tiltak –Dempe angst

Er det dette vi frykter?

Influensapandemi

Epidemi vs. pandemi Epidemi: Opptreden eller utbrudd utover det forventede –Årlige utbrudd høst og vinter i Norge Pandemi: Verdensomspennende epidemi –For influensa, ny subtype – : spanskesyken (H 1 N 1 ) – : asiasyken (Mao-syken) (H 2 N 2 ) –1968/70: Hong Kong-syken (H 3 N 2 ) –20??: Fuglesyken? (H ? N ? )

Vil H5N1 bli det neste pandemiviruset? Ja Virulent Har smittet mennesker Vart lenge, vil snart lykkes Endrer seg hele tiden Nei Millioner smitteeksponert Svært sjelden smitte til mennesker Vart lenge uten å lykkes