Støttekontakt til personer med demens

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kristin Andresen Soldal
Advertisements

Individuelle planer Foreldrekurs 2005.
Verveaksjon mars starter verveaksjonen i morgenrushet på Oslo S • Øke medlemstallet med 1% årlig • 8. – 24. mars ekstra innsats • Filmsnutter.
Bruk av GPS for personer med demens – erfaringer fra Trygge spor
- på lag med deg for din helse R e h a b i l i t e r i n g s k l i n i k k e n Tema 2.
AVLASTNING Melhus
Et sjeldent kurs for mennesker med en sjelden sykdom
Hvordan stimulere barns lek i naturen
Gode boliger for innbyggere med utviklingshemming
”Selbuseminaret” Ambulante tjenester – i brukerperspektivet 2. – 3. november 2006 Sykehuset Innlandet Avdeling BUP døgn Hagen behandlingsenhet Anne Kirkeby.
Oppfølgingstjenesten Psykisk helse og rus
Av Beate Magerholm, Drammen kommune
Kari Reine, mor og jurist Landskonferansen om Down Syndrom 2012
Rehabilitering innen psykisk helsevern Midt-Norge Brukerkonferansen november 2013 Laila H. Langerud.
DEMENSPLAN 2015 ”DEN GODE DAGEN”
Jeg vil bo hjemme så lenge jeg kan! Et besøk i fru Paulsens leilighet
Likemanns- arbeid.
Wenche Frogn Sellæg hilser til dere alle.. Et godt liv med demens Hamar Wenche Frogn Sellæg/ Kari-Ann Baarlid.
Lovgrunnlaget for helsetjenestene
Profesjonsetiske verdier i møte med virkeligheten
Et prosjekt i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen
Individuell oppfølging i brukerens hjem Sosialt boligarbeid og oppfølging i bolig.
Samhandlingsreformen og nye helselover Sentermøte 15. desember 2011 Wenche Jensen.
”Jeg har ikke gjort leksene mine-min mor fikk kreft i går” Hvem ser og hvem tar ansvar når barn blir pårørende? Randi Værholm, spesialrådgiver i Kreftforeningen.
Friskere for LIVET! Hyggelig atmosfære Individuell samtale
Maria Montessori Maria Motessori er født i Italia. Hun var Italias første kvinnelige lege. Senere ble hun professor i antropologi og hun ledet.
Fritid med bistand gir muligheter
GODT HUMØR • Bevegelse og fysisk aktivitet gjør   deg glad og gir mer energi • Å være aktiv sammen med venner gir   trygghet og fellesskap • Nysgjerrighet.
Et utfordrende - men spennende samarbeid mellom pårørende og helsepersonell Offentlige dokumenter om samarbeidet ml helsepersonell og pårørende v/Hanne.
Habiliteringstilbud for ungdom med nedsatt funksjonsevne, eller lettere psykisk utviklingshemming Meråker Sanitetsforenings Kurbad AS.
Kapittel 47 Å gjøre lekser.
Fylkeskonferansen 2. og 3. oktober 2012 Marianne Munch –– Laila Helland – Elisabeth Moen Synnøve Skarpenes.
Fysisk aktivitet i institusjonen
Velferdsteknologi i Værnesregion Boligkonferansen 2014 innlegg 8. Mai
Hverdagsrehabilitering Del 1 Hverdagsrehabilitering – hva er det?
- Hverdagsrehabilitering Del 4 - Hva er det i praksis?
Eldresenterforum 20. november 2008
Velkommen til Tilsynsutvalgopplæring
Inn på tunet – aktuelt tilbud for hjemmeboende demente?
Myndiggjorte medarbeidere – mer aktiv omsorg
Motivasjon I Yrkesveiledningsprosessen
Prosjekt velferdsteknologi Trygghetspakke
Økonomiplanseminar SNK 8.mars 2006 ØKONOMIPLANSEMINAR SNK 8. MARS 2006 UTFORDRINGER I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE VERDAL KOMMUNE.
Lise Fornes Sosialfaglig rådgiver Trondsletten habiliteringssenter
”the beginning of the wisdom lies not in the answer, but in the question”
Sosialtjenesten i Bergen
NSF FGD Landskonferanse 2015 Mona Michelet
Prosjekt og Prosjekt Fokus på overganger Fra barnevernstiltak til voksentilværelse Målgruppe: Utsatt og sårbar ungdom – Ettervern –
Fremme helse og forebygge sykdom
Tjenester, koordinering og samarbeid om barn og unge med habiliteringsbehov Bydel Grorud.
Surnadal kommune Inn på tunet Handlingsplan – Inn på tunet 2007: ” 2.1 Innledning I supplerende oppdragsbrev for 2005 av 30. juni 2006 gis.
Prosjekt hverdagsrehabilitering høst 2015 – vår 2017 Verdighet og deltakelse.
Hverdagsrehabilitering – lengst mulig I eget liv i eget hjem Åse Bente Mikkelborg.
Ann-Marit Tverå Tjærahågen bofellesskap MÅLTID -en viktig aktivitet i sykehjem.
TRENINGSVENN FOR PERSONER MED DEMENS. Et pilotprosjektet i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen Møre og Romsdal og Møre og Romsdal idrettskrets.
Koordinerende enhet KE er beskrevet i khol kap : Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Denne.
Velferdferdsteknologi – Hva er det helhetlige bilde? Velferdsteknologiseminar 19. november 2015, Honne konferansesenter Åshild Sæther Engen, Terningen.
Eg ser at du e trøtt men eg kan ikkje gå alle skrittå for deg Du må gå de sjøl men eg vil gå de med deg Eg vil gå de med deg.
Drammen 30. september 2016 Bjørg Th. Landmark Velferdsteknologiens plass i helsetjenesten Hvilke refleksjoner gjør du deg i forhold til ordet velferdsteknologi?
VELFERDSTEKNOLOGI I SØR-ØSTERDALEN
Helsefremmende tilbud til eldre - Evaluering av ny metode 2017
HVA OPPNÅR VI MED HVR? Helse og omsorg
Hvem er vi Hvorfor er vi Om demens Fokusområder Tilbud Demensplan 2020
Innovasjonskonferansen 2016
Å være pårørende ved og etter flytting til institusjon
Arnfinn Eek Psykologspesialist 24. mai 2006
HVA OPPNÅR VI MED HVR? Helse og omsorg
Oslomodellen i støpeskjeen
Frivillige til de som er alvorlig syke og deres pårørende
Nasjonalt velferdsteknologiprogram
Utskrift av presentasjonen:

Støttekontakt til personer med demens Jeg heter Marit Cecilie Stensland. Jeg er sykepleier og jobber som sykepleiefaglig konsulent i Laksevåg hjemmesykepleie. 25 % av stillingen min er koblet mot støttekontakt og avlastningshjem Jeg har arbeidet med dette siden mai 2009. Totalt har Laksevåg hjemmesykepleie mellom 55 og 60 pasienter som har støttekontakt. Antall pasienter som har fått støttekontakt kun pga demensdiagnose er 12 siden 2009. Men mange flere har støttekontakt fra før og får så demensdiagnose. Flere har hatt støttekontakt over mange år. Jeg vil fortelle om støttekontakt til personer med demens.

Lovpålagt tjeneste Kommunene har etter Helse- og omsorgstjenesteloven plikt til å tilby støttekontakttjeneste. Tjenesten kalles også fritidskontakt, kulturkontakt, treningskontakt eller tilrettelegger. (Helsedirektoratet)

Meld. St. 29 (2012–2013) Morgen dagens omsorg «Komiteen viser også til at enkelte kommuner – blant annet hjemmesykepleien i Laksevåg bydel i Bergen– har god erfaring med bruk av støttekontakter til hjemmeboende demente i tidlig sykdomsfase.» ( Innst. 477 S ( 2012-2013) Vi har hatt en del oppmerksomhet rundt støttekontakt til personer med demens. Bla er vi tatt med i innstillingen til St. meldingen Morgendagens omsorg. Også hatt oppslag i min by- vis artikkel

http://issuu.com/minby/docs/minby_nr1_2014/6

Hvorfor støttekontakt til personer med demens? Et individuelt tilpasset tilbud til den enkelte pasient Støttekontakten kan formidle behov for riktige tjenester Samfunnsøkonomisk gevinst Behovet for andre dyrere tjenester og mer ressurskrevende tjenester kan bli redusert eller utsatt til senere tidspunkt Viktig med tidlig tilbud-mens en fremdeles kan ha glede av det. Ikke alle passer på et dagsenter- behov for eget tilpasset opplegg. Uro, utagering, mangel på språk eller manglende interesse for å være på dagsenter sammen med andre kan være en av grunnene. Dyrere tjenester som hjemmesykepleie, korttidsplass eller langtidsplass kan falle bort eller komme inn på et senere tidspunkt. Også inngangsport for å komme inn med flere tjenester. Eks ingen tjenester- Huk teamet / forvaltingen går på hjemmebesøk og avdekker behov for støttekontakt. Jeg tar kontakt- avdekker videre behov og sender inn støttekontakt. Får info om behov for flere tjenester- inn med andre for eksempel hjemmesykepleie, hjemmehjelp, dagsenter, hjelpemidler Støttekontakten ser pasienten over lengre tid og får et nærere forhold til pasienten og pårørende. Kan gi bedre grunnlag for gode og riktige tjenester Den pårørende kan gå ut eller støttekontakten går ut. Til frisør, shopping, med venner etc, korøving, trening, bridge . Evn bare slappe av hjemme

Fortsettelse hvorfor støttekontakt Økt mulighet for at personen med demens kan bo hjemme lenger Personen med demens får brukt sine rest ressurser Fritid med mening Gir mestringsfølelse Økt livskvalitet

Fortsettelse hvorfor støttekontakt Ernæringsoppfølging Motivere til å vaske seg og ta på klær Avlastning for pårørende Støttespiller for pårørende Støttekontakten blir også pårørendes allierte. Gir pusterom.

Aktiviteter Tur Sosialt samvær Besøke kjente steder Sjekke hytten- er vannet slått av? Handle klær- andre nødvendigheter Delta på treff med pasientens venner/ bekjente Støttekontakten kan tilpasse aktiviteten etter pasienten. Interessefelt, dagsform, en til en, rom for variasjon og ønsker. Viktig med innspill fra pasienten selv hvis mulig, og pårørende. Støttekontakten kommer med forslag og kan tilpasse etter været, behovet og mulighet til fleksibilitet. Også ved behov- for eksempel følge til lege, frisør, handling etc Koselig samvær med både pårørende og pasient Avlaste pårørende ved å handle klær andre nødvendigheter

Fortsettelse aktiviteter Teater/kino Stimulere og aktivere sansene Stimulere til å huske gode minner Gi gode opplevelser her og nå Matlaging- lage mat og spise sammen Dans Fisketur Aktiviteten må tilpasses hva den enkelte tåler. Eks teater Lage julekaker- boller. Ting de ikke mestrer selv. Mimre

Fortsettelse aktiviteter Kaffekos med pårørende etter aktivitet Tid til prat med pårørende og pasient etter aktivitet Pårørende kan delta på aktiviteter for eksempel bridge, kor, pårørende kurs, frisør, ut med venner Lage litt normalt samvær- ikke alle har så mange venner igjen når en i familien har fått demens

Den perfekte støttekontakten Voksne trygge personer Vant med å jobbe med mennesker Selgere- serviceyrker Kreativ og tålmodig Menneskekjenner- endringsvillig og fleksibel Har bil Beskriv Signe

Hvordan rekruttere og beholde støttekontaktene? Database og egne støttekontakter Støttekontakten deltar på pårørende kurs sammen med pårørende til personen med demens God kjemi «noen som passer for meg» Ha tid til støttekontakten- leder må være lett å nå på telefon og ha tid til møte Veiledning Hvor finner vi støttekontaktene? Via pårørende, venner, når de søker jobb som støttekontakt i Bergen kommune. Alltid på utkikk etter en god støttekontakt til personer med demens Pårørende kurs Hvordan rekruttere- hva er viktig Hva er gode støttekontakter Hva gjør vi annerledes

Kriterier for suksess Kartlegge pasientens/pårørendes ønsker og behov Nært samarbeid mellom pasient, pårørende, støttekontakt forvaltningen, huk teamet, dagsenter og hjemmesykepleien Koordinere tjenesten- samarbeidsmøter ved behov. Evn ansvarsgruppemøter Si noe om rollen min- min plassering i kommunen. Erfaring og bakgrunn som sykepleier spiller inn.

Fortsettelse kriterier for suksess Rom for individuelle tjenester Kunne tenke utradisjonelt og kreativt Koordinator bør ha kunnskap om demens for å kunne veilede Koordinator må ha god kjennskap til tjenestetilbudet i kommunen

Fortsettelse kriterier for suksess Koordinator må veilede både støttekontakt og pårørende Koordinator må ha en aktiv rolle i hjemmesykepleien Koordinator må være tilgjengelig for støttekontakt, pårørende og andre samarbeidspartnere Må kunne nås på mobil telefon

Økonomiske utfordringer og veien videre Støttekontakt er en av de billigste tjenestene vi har Stor gevinst av liten økonomisk innsats Forebygger og utsetter innleggelser i institusjon Fare for at sparekniven blir brukt på støttekontakt tilbudet til personer med demens 160 kr pr time uansett Satsingsområde Kommunen prøver å innvilge færrest mulig vedtak på støttekontakt. Bevilger ikke penger for å administrere støttekontakt tjenesten. Usikker framtid i møte i forhold til å opprettholde tilbudet og kvaliteten på tilbudet.

Takk for meg