Nye initiativ og stagnasjon

Økonomisk og monetært samarbeid Werner planen, 1970 –Fordypning av integrasjon –Svar på internasjonal krise –Tysklands Ostpolitik –Fullstendig økonomisk og monetær union innen 1980 –Uenighet om fremgangsmåte: ”konvergens” eller ikke. Krise i internasjonal økonomi –Bretton Woods opphører. Smithsonian avtalen erstatter. –Oljekrise ”Slangen” –Begrense store endringer i valutakurs –+/- 2,25 % endring i kursen i forhold til øvrige eur. valutaer –Forvitrer fram til 74. Bare Vest-Tyskland og BeNeLux igjen EMS (European Monetary System) –Motvirke inflasjon, øke investeringer –Oppretter ECU (European Currency Unit) –Alle bortsett fra UK deltar

”Slangen i tunnelen” +2,25% -2,25% +2,25% $$ Europeiske valutakurser kan variere +/- 2,25 % i forhold til $ +/- 2,25 % i forhold til hverandre

Politisk samarbeid Davignon rapporten, 1970 –Halvårlige møter, utenriksministre –Politisk komite, kvartalsvise møter –Delvis gjennomført Det Europeiske Råd, 1974 –Vedtatt og gjennomført –2 ganger i året: møter statssjefer og utenriksministre –Styrket mellomstatlig karakter Tindemans rapporten, 1975 –Plan for politiske union –Basert på ØMU og felles utenriks og sikkerhetspolitikk –Styrke parlamentet –Flere hastigheter Fransk-tysk akse –V. Giscard d’Estaing – H. Schmidt

Hovedtrekk i utviklingen Ny-proteksjonisme –Resultat av krisen 1971,1973- –Non-tariff barriers CAP dominerer EF. 72% av budsjettet Svekket kommisjon –Søker nye kompetanseområder. Resultat av NP. Styrking av domstolen - konstitusjonalisering –Direkte effekt –EF rett overordnet nasjonal rett –EF rett har forrang –Nasjonal lovgivning kompatibel med EF lovg.

Ny-liberalisme Storbritannia: Thatcher (1979) –Liberal motrevolusjon –Spredning av liberalisme til resten av Europa –Muliggjorde senere integrasjon? Frankrike: Mitterrand (1981) –Nasjonalisering og statlig styring –Mislykkes, ny politikk fra 83

Oppsummering Stagnasjon –Økonomisk –Politisk, ingen politisk eller monetær union Institusjonel konsolidering –CAP –Domstoler –Nye kompetanseområder for kommisjonen Institusjonelle nyvinninger –Det Europeiske Råd: Statssjefer –Direkte valg til Europaparlementet (1979)

Fra stagnasjon og krise via Enhetsakten til Maastricht

Fra krise til ny giv (79-84) Stagnasjon og økonomisk krise –Lave vekstrater og arbeidsledighet –Politisk ugunstig situasjon Storbritannia og budsjettet (BBQ) –Thatchers misnøye med UK bidrag til EF-budsjett: ”I want my money back”. Utfordre fransk-tysk posisjon –Forsuring av samarbeidsklima, hinder for utvidelse –Løsning åpner for videreføring av integrasjon Utvidelse –Hellas: Papandreou egentlig anti-EF –Portugal og Spania: Landbruk, fiske og regionale utviklingsfond –Middelhavsdimensjonen

Parlamentets traktatutkast 1984 –Europeisk Union –Subsidiaritetsprinsippet Mitterrand interessert i Europa –Ny øk. politikk fra 83 –Ønsker styrke politiske siden av EF: overnasjonalitet, flertallsvedtak, utenrikspolitikk, flere hastigheter? –Fransk-Tysk akse

Veien til Enhetsakten og indre marked Problemene tidlig 80-tall løses Jacques Delors, President i Kommisjonen, 1985 Dooge rapporten om EFs framtid (1985) –Opprette indre marked –Institusjonelle reformer: Rådet: flertallsbeslutninger. Parlamentet og Kommisjonen økt innflytelse Kommisjonens Hvitbok –”Completing the internal market” –Indre marked mål på veien til politisk enhet Utgangspunkt for IGC, høsten 1985

Enhetsakten Delors: målet er ØMU –Link mellom institusjonell reform og indre marked –Regioner og sosial dimensjon Single European Act, 1986 –”Tillegg” til Romatraktaten –Ikke direkte avvisning av Luxembourg kompr. –Kvalifisert flertall for å gjennomføre indre marked –Behov for utjevning mellom regioner –Koordinering av utenrikspolitikk (EPC)

Det indre marked Fri bevegelse av: varer, arbeidskraft, kapital og tjenester Kommisjonens hvitbok 1985: utgangpunkt i Romatraktaten –”ever closer union” –Ca 300 tiltak gjennomføres innen SEA var forutsetning for gjennomføring Fjerne tekniske handelshindringer: virket både regulerende og de-regulerende –Anerkjennelse nasjonale standarder –Utvikle EF-standard Det meste vedtatt innen fristen. –Kommisjonen la press på Ministerrådet

Politisk union (igjen….) Ikke nytt tema: EPC, Fouchet, Davignon og Tindemans Fokus på ØMU og Enhetsakten  politiske spørsmål ny akutalitet –Institusjonenes legitimitet –Demokratisk underskudd Delors rapporten (1989) –Tre stadier mot ØMU Ytre faktorer –Ny Sovjetisk politikk: Gorbatsjov –Murens fall 1989 Tysk gjenforening 1990 –Tysklandsspørsmålet tilbake Behov for politisk overbygning til ØMU: 2 parallelle IGC

Maastricht (1991) Traktat om den Europeiske Union Økonomisk og Monetær Union –Hvordan løse problemer med overgangen? Konvergenskriterier og ”opt-out” klausuler. –Opprettelse av europeisk sentralbank. Strid om rolle Politisk union: Tre pilarer – Innrømmelse til UK og Danmark 1. Romatraktaten: Institusjonell reform og indre marked –Flertallsbeslutninger –Parlamentets betydning i lovgivning 2. Utenriks og sikkerhetspolitikk –Begrenset: ”systematisk samarbeid” –Fremtidig felles politikk, men ikke på kort sikt 3. Justis og indre anliggender –Fri flyt av personer –Innvandring og grensekontroll

Hvorfor ny giv på 80-tallet? Bortfall av problemer med BBQ og utvidelse Den fransk-tyske akse –Vekslende betydning, men sentral i forsøk på å drive integrasjonsprosessen framover: Giscard-Schmidt, Mitterrand- Kohl Økonomisk liberalisme –Sammenfall av interesser, UK, Fra, V-Ty. Enkeltaktørers betydning: Delors, Mitterrand, Kohl –Samt en rekke ministere og diplomater på høyt nivå. EF institusjoner som forslagstillere og påvirkere –Parlamentet og Kommisjonen i forhold til Ministerrådet og nasjonale regjeringer. Ulike rapporter og komiteer. Den kalde krigen slutter