Læringsmateriell

Learning materials

Lineær strukturIkke-lineært, hyperlenket Enkel strukturering Trening Kompleks strukturering Matrise Hierarki WWW struktur Sekvens Struktureringsprinsipper

Hypertekstsystem ? Når en eksisterende tekst konverteres i elektronisk form hva kan da bli "added value"(Nielsen, 1995) i denne prosessen, dvs. hvilke kvaliteter som ikke finnes i bokform kan tilføyes i en elektronisk form for å gi leserne bedre interaksjon med teksten og kanskje bedre forståelse? Hvordan kan lenker i et hypertekstsystem ta på seg den retoriske rollen i læringsprosessen (Laurillard, 1993), dvs. brukes for å fremme en bestemt interpretasjon av teksten, en viss hermeneutikk?

Vision for the Future In 2005 most of our "traditional" undergraduate students were born in 1987 and most of our medical or senior graduate students were born in all after the PC/digital revolution was well under way! For these people the use of technology for learning is the norm and not the exception. The use of technology to support all our life needs is so embedded in our world culture that it is difficult to imagine a non- digital world, especially for learning. Eksempler fra utdanning i medisin

Sekvenser:

Spesialprogram for testing

Spesialprogram for testing

Multimedierte Sekvenser:

Visualiseringsverktøy 3d

Informasjons nettverk

De fleste medisinske kasusbeskrivelser er organisert i matriser.

Mange ustrukturerte presentasjoner

Visualiseringsverktøy 2d Radiologi

Visualiseringsverktøy 2d Anatomi

Visualiseringsverktøy 2d

Visualiseringsverktøy 3d

Multimediert forelesning

Videosekvenser

Tekstforklaringer Illustrasjon grafikk/animasjoner Hypermedier med asynkron nettbasert forklaring

Automatisk veiledning Læremateriellet blir mer og mer omfattende. Bruk av tekst, bilder, animasjon, lyd og video er etter hvert vanlig. Mange elever forventer at disse virkemidlene blir brukt. Paradokset er at dette ikke har redusert behovet for veiledning – snarer tvert i mot. Behovet for veiledning - spesielt i nettbasert kurs har økt. Svaret på denne utfordringen fra e-lærings industrien er å automatisere veiledningen: Agent based education opens up whole new and exciting areas of possibility because the agent does not simply teach. The intelligent agent is more than just the teacher, it is also the learner. It adapts to the changing needs of the student, their environment and learning style. The agent builds up a character map of the learner in the same way that classroom teacher does.

Framtiden er lys når det gjelder det å bruke intelligente programvareagenter i opplæringssammenheng (?) Snart vil det være mulig å ha en personlige lærer for hver elev. Disse læreragentene samarbeider med hverandre over nettet og legger tilrettet for undervisning på en effektiv måte. Dette gjøres når eleven trenger det uavhengig av tid og sted. Flere applikasjoner er allerede i omløp med menneskelige trekk som for eksempel stemmegjenkjenning…. Already, inexpensive graphical interfaces exist which would allow a professor to put his or her own 3D face on the agent, thereby adding to the comfort level of the student. (?) Steve Knode (2001 )Information Resources Management College (IRMC) Jon-David W. Knode College of Notre Dame Lærer på boks

Komponenter i automatisert veiledning

Samspillet mellom elev og ulike agentfunksjoner

Agenten Watson underviser i matematikk. ELEV Læreragent Agent som lagkamerat

Agenten Andes underviser i Fysikk

Agenten Stev underviser i maskinfag

Agenten Adele underviser i helsefag

Et eksempel på pedagogisk program hvor det brukes teknikker hentet fra AI (kunstig intelligens) forskningen for å gi veiledning gjennom en ”tutor” bygd inn i systemet Disse systemer går også under navnet Intelligent Tutoring Systems AI baserte systemer

Læringseffekter ? Profitere alle brukere på IKT baserte læremidler ? Når virker tradisjonelle arbeidsformer best ? Kan vi produsere læremateriell som læringsobjekter ? Er multimediert læremidler tilstrekkelig i erfaringsoverføring.

KoblingstavleIKT animasjoner med forklaringerLæreboktekst med illustrasjoner Lærernes utfordringer i forhold til utforming av IKT materiell Behovet for veiledning i klassen ble halvert ved hjelp av IKT- læremidler i faget elektronikk i videregående skole.

Spatiale Evner Prestasjoner IKT hjelp (eksperiment) Men ikke alle elever hadde samme nytte (aptitude – treatment – interaction) høylav lærebokbasert

Velkjente arbeidsformer med blyant og fargestifter kan være viktig framfor digitale hjelpemidler. Arbeidstegning fra lab.øvinger ved Medisinsk institutt UIB

Alternativet er digitale foto

Læringsobjekter: er forsøk på å lage gjenbrukbare databaser med læringsmateriell Standardisering av e-læringsmateriell Bygges morgendagens læringsteknologi på gårdagens læringssyn? Direktør for tilrettelegging og service i Næringslivets kompetansenett, Gro-Anett S. Olsen, hevdet nylig i et foredrag for en gruppe norske pedagoger at teknologiske standarder for e-læring i et markedsperspektiv kan bidra til en bedre kvalitet på e- læring, men at de i et pedagogisk perspektiv kan bidra til dårligere kvalitet. Hun mente at slike standarder rett og slett begrenser den pedagogiske friheten for utvikling og design av e-læring (Olsen 2002).

Erfaringsoverføring gjennom beskrivelser av ”god praksis” har vist seg å være mer komplisert enn en først antok. Industrien har vært opptatt av dette problemet lenge. Begrepet ”læringshistorier” ble første gang brukt ved MIT. Læringshistorien som et middel i erfaringsoverføring i industrien drar veksler på metoder som etnografi (deltakende observasjon) journalistikk (raskt til kjernen, fengende, oppsiktsvekkende, tilgjengelige historier), muntlige historier og teater (dramatisering av hendelser). (Hatling, 2000). Både i prosessen med å beskrive erfaringer og i presentasjonen av disse erfaringene har det vært vanskelig å konservere erfaring i en database. Er multimediert presentasjoner tilstrekkelig ?