Energimerking og energioppfølging i HFK Overingeniør energibruk Helge Gundersen.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Drivkraft for fremtidsrettede energiløsninger Enova SF Virkemidler og støtteordninger for boliger Sverre I. Heimdal Enova SF Oktober 2012.
Advertisements

Energibruk i bygninger
Fremtidens fjernvarme i Norge
ENERGIMERKING EIENDOMSBESITTERE • 40 prosent av utvalget har ikke energimerket bygg i det hele tatt. Dette er nesten utelukkende respondenter fra.
Unntak fra tilknytningsplikt for fjernvarme Fjernvarmedagene 2011 Arne H. Trollstøl.
Kan passivhus ha god arkitektur og være gode i bruk?
Få et forsprang med energimerking Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Oppvarmingssystem og energiforsyning
Kvalitativ undersøkelse - rådgivere Juni Undersøkelsen Målet var å få et grunnlag for videre vurdering av ordningen fra dem som er ”nærmest” selve.
Energi.
Strategisk plan for energibruk i Helse Midt-Norge.
Frokostmøte 2.februar 2012 Status for energimerking av bygg.
Passivhus - konkurrent til fjernvarme?
Støtte til fjernvarme Fjernvarmedagene oktober 2012.
AVI i fremtiden *Behov og ønsker *Temaer og gjennomføring Hvor går utviklingen.
Befolkningsundersøkelse – energimerking av boliger Juni 2011.
Energikonferansen Sør Grimstad
ENERGIOMLEGGING EN KOMPETANSEUTFORDRING Kursserie i regi av Varmeforum
Utfasing av glødelampen
Gir fjernvarme redusert energibruk?
Energikonferansen Sør 2010 Arild Olsbu Egbert Bak
Velkommen til Vaillant Infomøte Smart Energi Hvaler 18. Nov 2013
Energieffektivisering Nidar
Enovas strategi og tilbud til byggmarkedet 2011
Byggsektorens muligheter
Vi leverer framtidens energiløsninger
Enovas time Status og muligheter Fjernvarmedagene , Petter Hersleth, Enova.
Energikrav i teori og praksis
Velkommen til Newtondag!
Tar staten ansvar? Heikki Holmås, Leder Stortingets kommunal og forvaltningskomite.
Blir det fjernvarme i fremtidens bygg ?
Biogasskonferanse i Østfold, 23.mai 2013 Satsninger i kommunene Eidsberg kommune v/ varaordfører Maren Hersleth Holsen.
Klima-, energi- og miljø i plan- og byggesaker del III
Energisektorens bidrag og muligheter til å nå klimamålene Steinar Bysveen Adm. dir., EBL Eneregirådet, EBL – drivkraft i utviklingen av Norge.
Utslipp og utfordringer i Akershus Framtidens byer – stasjonær energibruk Nettverkssamling i Bærum Stig Hvoslef Akershus fylkeskommune.
Norsk Fjernvarmes Julemøte 2012
FJERNVARMENS JULEMØTE :00Bedre kommunikasjon av fjernvarmens verdi v/ Trygve Mellvang-Berg Oppsummering fra fagmøte om kunderelasjoner. Forslag.
Energimerking vs. fjernvarme
GRØNN A med fjernvarme? Kort om energimerket
Energimerkeordningen og fjernvarme
Energieffektivisering – fokus på bygget eller systemet ?
Hvordan taklet fjernvarmeselskapene vinteren 2010 ? Jon Tveiten Norsk Energi 1.
Dag A. Høystad Energirådgiver.
Velkommen 7. klasse til Newtondag!
Statsbudsjettet 2009 Høring i finanskomiteen Steinar Bysveen Administrerende direktør, EBL Høring i finanskomiteen, 17. oktober 2008 EBL – drivkraft i.
Plan og miljø Energi- og klimaplan for Bærum kommune utkast januar 2009 seminar om ny plan- og bygningslov februar 2009.
Byggenæringen er en del av klimaløsningen!
Drift. Målt energibruk vs beregnet energibruk Erfaringer fra 64 prosjekter fra 5 land Forventet og målt energibruk til oppvarming i boliger og yrkesbygg.
”Be The Change You Want To
Energimerking som incitament NVE, 9. mars 2010 Tommy Rudihagen, adm. dir.
KOMMUNEPLANLEGGING OG BIOENERGI. ET EKSEMPEL FRA HAMAR KOMMUNE Plan- og utviklingsavdelingen.
Møte med OED 18. desember 2007 Jan Harsem / Terje Løkken.
Økoprofil - en miljøvurderingsmetode
FJERNVARMENS JULEMØTE 2014 BUDSKAPSFORMIDLING OG STRATEGI. HVORDAN LØFTE FJERNVARMENS PLASS I KOMMUNENE? 15:00Budskapsplattform for Norsk Fjernvarme. Styrket.
Lansering av nytt tilbud! Kartleggingsstøtte til eksisterende bygg Kundeseminar 28. januar 2015 Håvard Solem, Programansvarlig.
Energieffektive Næringsbygg
Erfaringer fra energimerking så langt Kost/nytteverdi Torfinn Lysfjord Direktør Energi, GK Norge AS.
Tilbudskonferanse Velkommen til tilbudskonferanse Om tilbudet- Guro Hauge, Lavenergiprogrammet Rehabiliteringskurs – Even Bjørnstad,
Enova-quiz Spørsmål og svar fra Enova-heftet Energi for framtiden.
Energistrategi for områder Fagdag Framtidens bygder Oslo 13. april 2015 "Fra plan til virkelighet - hvordan lykkes med klimavennlig stedsutvikling? Sylvia.
Klimavennlige energiprosjekter i Knutepunkt Sørlandet Arild Olsbu, Agder Energi Nettkonsult. 9. november 2007.
Årsmøte FSTL 2011 Tema Energimerking Anders Sandbakken Brannrådgiver for eiendomsforvaltning- og utvikling Klinikk for intern service.
Energi- og klimaplan i Rendalen kommune. Vedtatt i slutten av 2010 Mål: – Å redusere utslipp med i over 10 % i forhold til 1990 nivå – Dette betyr en.
Utfasing av glødelampen
Rein Kristian Raaholdt, Multiconsult 8/
Spørsmål og svar fra Enova-heftet Energi for framtiden
Nye energikrav i TEK (4 utgave, 2007) Av Morten Rimer
Hvordan taklet fjernvarmeselskapene vinteren 2010 ?
Plusshus i kalde klima.
BLI OLJEFRI Fossil oljefyring blir forbudt Hva gjør du når
Utskrift av presentasjonen:

Energimerking og energioppfølging i HFK Overingeniør energibruk Helge Gundersen

2 Klimaplan for Hordaland Vedteken av fylkestinget juni 2010 I hht. ”Klimaplan for Hordaland 2010 – 2020” er målet at energibruken i bygningsmassen i Hordaland skal reduseres med 20% innen 2020 i høve til energibruken i

Mål for bygninger i HFK Energibruken i Fylkeskommunen sin bygningsmasse skal reduseres med 12% (ca. 2GWh) innen 2020 i forhold til energibruken i 2007 og minst 80% av varmebehovet skal innen 2013 dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensel. Fossile brensel skal være helt utfaset innen 2020.

Energimerking av boliger og bygg Fra 1. juli 2010 må alle boliger og yrkesbygg som selges eller leies ut ha energiattest Alle yrkesbygg over 1000 kvm skal alltid ha synlig energimerke Selvangivelse mulig for boliger - kompetansekrav for merking av yrkesbygg Det er bygningen/boligen som merkes, ikke brukeren Eier er ansvarlig for at riktige data er brukt Informasjon og merkesystem:

Målene for energimerkeordningen Sette energi på dagsorden i markedet for boliger og bygninger og i planleggingen av nybygg Stimulere til gjennomføring av tiltak Bedre informasjon om og verdisetting av boliger og bygninger Fremkomme en tiltaksliste over mulige energieffektiviserings tiltak.

Energiattesten gir nyttig informasjon Energiattesten er beviset for gjennomført energimerking! Den inneholder følgende:  Energimerket  Målt energi  Tiltaksliste  Dokumentasjon

Eksempler - energikarakter A – B : Lavenergibygninger, passivhus o.l. Bygninger som normalt tilfredsstiller strengere krav enn det som er angitt i byggeforskriftene og/eller har effektivt varmesystem. C – D: Bygninger etter byggeforskriftene fra 2007 vil normalt få C eller D. E – G: De aller fleste eksisterende boliger bygget etter mindre strenge tekniske forskrifter enn i dag.

Oppvarmingskarakteren Viser andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann), som kan dekkes av annet enn elektrisitet, olje eller gass Liten andel (el/fossilt) gir best merke (grønn) Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme.

HFK sitt arbeid med kravene i forskriften gjelder: -Energimerking -Energivurdering av tekniske anlegg

Enøk analyse - grunnlag for tiltak Enøk analysene er satt opp i tabellform og viser lønnsomme energieffektiviserende tiltak. Disse er igjen delt opp i tiltak med tilbakebetalingstid på mindre enn 10 år og tiltak med tilbakebetalingstid på mer enn 10 år. Disse danner grunnlag for enøk-satsing i HFK tiltak de nærmeste år.

EOS arbeid i HFK I forbindelse med Enøk-arbeidet etablerer HFK EOS (energioppfølgings system) på alle bygg. Ved å overvåke energibruken nøye oppdages avvik tidlig og feil kan rettes på et tidlig stadium. Ved store avvik i forhold til normtall må også areal kontrolleres da det kan ha vert nyttet feile tall for oppvarmet areal ved beregning av spesifikt energiforbruk.

Endres i topp-/bunntekst12