26.-28.april 2010, Clarion Hotel Stavanger ASSS-nettverk Pleie- og omsorgstjenester Vårsamling 2010 PPT 1 26.-28.april 2010, Clarion Hotel Stavanger Tina Skarheim, KS tina.skarheim@ks.no, 908 69 888

Tirsdag 27.april 2010 Velkommen!

Velkommen til samling v/Tina Oppstart Presentasjoner Programmet for samlingen Målsettinger og ambisjoner… ASSS 2010, fremdrift Evt, praktisk

Program Tirsdag 27.april 2010 08:30 Velkommen, oppstart 09:00 SHR 11:30 Lunsj 12:30 Kostra 2009 17:00 Slutt faglig program 17:55 Oljemuseet 20:00 Middag Restaurant Renaa

Program Onsdag 28.april 2010 08:30 Oppstart Produksjonsindekser 11:00 Oppsolidering 12:00 Slutt Lunsj og hjemreise

ASSS PLO 2010 26-28 april Nettverkssamling 18.mai Frist for kommentarer på utfordringsnotat Strek settes for direktekontakt rådgiver - nettverk 10-11 juni PK-møte, rammer for arbeidet 15.juni KS starter arbeidet med rapport 25.juni excel/figurer publiseres Arbeid med rapport, versjoner, justeringer 1.oktober Alle rapporter publiseres på åpent nett 20.-22.okt PLO-samling

Samhandlingsreformen Marit Bore, Levekårssjef og Bente Gunnarshaug, rådgiver, Stavanger kommune: Presentasjon av samhandlingsstrategi mellom Stavanger kommune og Stavanger Universitetssykehus Presentasjon av samarbeidsprosjekt mellom Stavanger kommune og bl.a. Stavanger helsehus Wenche Halvorsen, Virksomhetsleder, Fredrikstad kommune: Presentasjon av samhandlingsprosjekt mellom Fredrikstad kommune og Sykehuset Østfold Therese Sivertsen, rådgiver, KS: KS-perspektivet: Hva er de viktigste spørsmål og utfordringer for PLO-tjenestene? Oppfølgingsspørsmål og dialog underveis Pause ca kl 10:00 Erfaringsdeling og samtale rundt bordene frem mot lunsj

12:30 – 16:30 Kostra og Iplos 2009

Datagrunnlag og avgrensning Kostra 2009 (nivå 2 og nivå 3), publisert 15.mars 2010 Avgrensning Kostra-funksjoner som er definert som Pleie- og omsorgstjenester: Funksjon 234 - Aktivisering og støttetjenester overfor eldre og funksjonshemmede Funksjon 253 - Pleie, omsorg, hjelp og re-/habilitering i institusjon Funksjon 254 - Kjernetjenester knyttet til pleie, omsorg, hjelp til hjemmeboende Funksjon 261 – Institusjonslokaler Veileder Viktig å følge med på endringer, årlig veileder fra KRD med justering av titler/innhold i funksjonene

Indikatorer 2009, Pleie- og omsorg Enkeltindikatorer først – profiler sist! Følger rekkefølge i sammenstillingsnotatet Behov Prioritering Dekningsgrader Produktivitet Tjenesteprofiler

Behov

Behov Hva styrer behovene? Hvordan måle behov for tjenester? Finnes det objektive målemetoder, eller er det kun etterspørsel som gir oss kunnskap? Viktigste kilder Andel innbyggere i ulike aldersgrupper Registrerte behov hos tjenestemottakere Andre kjennetegn ved innbyggerne eller kommunen? Levekårsindeks – erstatning? Annet

Behov – andel eldre innbyggere 22

Behov – andel 80 år og eldre som er enslige 24 Behov – andel 80 år og eldre som er enslige

Behov – registrert bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 25 Behov – registrert bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester Høy andel med lite bistandsbehov – sammenfallende med høye dekningsgrader? Relevant i fht terskel - innslagspunkt Samvariasjon med timetildeling?

Mottakere av hjemmetjenester 0-66 år, fordeling på bistandsbehov 26

Mottakere av hjemmetjenester 67 år og eldre, fordeling på bistandsbehov 28

Behov – andel brukere i institusjon med omfattende bistandsbehov Ikke/49 Behov – andel brukere i institusjon med omfattende bistandsbehov

Ressursbruk pr innbygger Våre indikatorer viser ressursbruk pr innbygger. Ulik ressursbruk kan forklares med ulikt inntektsnivå eller ulik prioritering Gjennomsnittstall som synliggjør hvor mye penger kommunen bruker til en tjeneste – sett i forhold til hvor mange som kan motta tjenesten

Netto driftsutg. hjemmetjeneste 0-66 år, konsern ekskl. sosiale utg Netto driftsutg. hjemmetjeneste 0-66 år, konsern ekskl. sosiale utg., kr pr innb 0 – 66 år 32

Netto driftsutg. hjemmetjeneste 67 år og eldre, konsern ekskl Netto driftsutg. hjemmetjeneste 67 år og eldre, konsern ekskl. sosiale utg., kr pr innb 67 år og eldre 33

Netto driftsutg. institusjonstjeneste, konsern ekskl. sosiale utg Netto driftsutg. institusjonstjeneste, konsern ekskl. sosiale utg., kr pr innb 80 år og eldre 32

Dekningsgrader Hvem mottar tjenester Kapasitet Sammensetning av tilbudet Angivelse av hvor stor andel av målgruppen (%) som mottar tjenester Indikatorer beregnes ved å ta antall brukere av tjenesten og dele på antall personer i målgruppa

Andel innbyggere som enten er beboer på institusjon eller mottar kjernetjenester 35 NB alle typer hjemmetj er inkludert! Se i smh med prioritering og enhetskostnad

Andel innbyggere som mottar hjemmetjenester, aldersfordelt 37

Andel innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester, 2007-2009 38 Andel innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester, 2007-2009

Innbyggere 80 år og eldre, dekningsgrad tjenester 36

Mottakere av hjemmesykepleie og praktisk bistand, aldersfordelt 39

Boliger med heldøgns bemanning, aldersfordeling av beboere Ikke

Plasser i institusjon i % av innbyggere 80 år og eldre 43 Inkludert i institusjonsbegrepet: Sykehjem, aldershjem eller boform med heldøgns omsorg, korrigert for evt utleie. Beboere i barneboliger eller avlastningsboliger er ikke inkludert. Data er hentet fra skjema 5 pkt 2 og 5.

Plasser i institusjon i % av innbyggere 80 år og eldre, 2007-2009 44 X Hva skyldes endringer? Endring i antall eldre – uendret kapasitet? Endring kapasitet?

Sammensetning av institusjonstilbudet, fordeling av type plasser Ikke

Indikator i tjenesteprofil: Andel beboere på tidsbegrenset opphold Hentet fra Kostra nivå 2, forklaring: Indikatoren viser heldøgnbeboere som er skrevet inn for korttidsopphold i prosent av alle innskrevne heldøgnsbeboere pr 31.12. Andel heldøgnsbeboere på korttidsopphold=(Heldøgnsbeboere innskrevet for korttidsopphold / heldøgnsbeboere innskrevet i alt)*100 Teller=Heldøgnsbeboere innskrevet for korttidsopphold pr 31.12. Data er hentet fra skjema 5 pkt.7 tom. 2006-årgangen, fom. 2007 fra IPLOS. Nevner= Heldøgnsbeboere innskrevet i alt pr 31.12. Data er hentet fra skjema 5 pkt 7 tom. 2006-årgangen, fom. 2007 fra IPLOS.

Beboere på langtidsopphold i institusjon. Fordeling på bistandsbehov 49

Utnyttelsesgrad institusjonsplasser tidsbegrenset opphold 54

Utnyttelsesgrad institusjonsplasser langtidsopphold 55 Utnyttelsesgrad institusjonsplasser langtidsopphold

Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem, 2007-2009 53 Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem, 2007-2009

Årsverk leger pr 1000 plasser i institusjon. 2007-2009 54 Årsverk leger pr 1000 plasser i institusjon. 2007-2009 Stavanger: fra 10,8 til 14,6

Produktivitet Hvor mye tjenester som tilbys for en sum kroner Enhetskostnad Kostnadseffektivitet Gjennomsnittlig enhetskostnad – indikasjoner på produktivitet Indikatorer beregnes ved å dele forbrukte ressurser på antall leverte enheter

Netto driftsutg. hjemmetjenester 0 – 66 år, konsern ekskl. sosiale utg Netto driftsutg. hjemmetjenester 0 – 66 år, konsern ekskl. sosiale utg. Kr pr mottaker og gj.sn. bistandsbehov, 0 - 66 år 57

Netto driftsutg. hjemmetjenester 67 år og eldre, konsern ekskl Netto driftsutg. hjemmetjenester 67 år og eldre, konsern ekskl. sosiale utg. Kr pr mottaker og gj.sn. bistandsbehov, 67 år og eldre 59

67 Netto driftsutg. hjemmetjeneste. Konsern ekskl sosiale utg. Kr pr vedtakstime

Korrigerte brutto driftsutgifter pr komm Korrigerte brutto driftsutgifter pr komm. plass i institusjon, konsern ekskl. sosiale utg Andel beboere med omfattende bistandsbehov 68

Korrigerte brutto driftsutgifter pr kommunal plass i institusjon, konsern ekskl. sosiale utg, 2007-2009 69

Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 52 Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem

Årsverk lege pr 1 000 plasser i institusjon 53 Årsverk lege pr 1 000 plasser i institusjon

Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning 73 Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning

Andel fravær av totalt antall årsverk 72 Andel fravær av totalt antall årsverk

Forenklede tjenesteprofiler Diskusjonsgrunnlag på samling Ressursbruk pr innbygger Deekningsgrader Produktivitet

Enkel profil 15.3.2010, Fredrikstad

Enkel profil 15.3.2010, Bærum

Enkel profil 15.3.2010, Oslo

Enkel profil 15.3.2010, Drammen

Enkel profil 15.3.2010, Kristiansand

Enkel profil 15.3.2010, Sandnes

Enkel profil 15.3.2010, Stavanger

Enkel profil 15.3.2010, Bergen

Enkel profil 15.3.2010, Trondheim

Enkel profil 15.3.2010, Tromsø

Oppsummering etter diskusjoner (litt mer detaljer på kommende bilder) Timer – for mye uklart, store følgefeil Hva skjer i Helsedir vedr sletting av timer for brukere som er rapportert med > 168 t/u? Kommunene har ulik praksis for hva som legges inn i hjemmetjeneste Psykisk helse –kan ulik føring (timer) forklare ulikheter i tall?

Timer Timer pr bruker > 168 strykes Skaper også store følgefeil fordi fordeling av timer brukes som grunnlag for fordeling av kroner på aldersgrupper o/u 67 Kan vi få ssb med på at komm registrerer reelt antall timer (slik komm oppfatter det), og at komm kan få de ”store” tallene i retur, og at SSB reduserer til 168 timer. I alle fall jobbe for at ssb ikke nuller, dette er det aller dårligste alternativet Selv en reduksjon til 168 t/u er ille Uklart om SSB slår sammen ulike tjenester pr bruker, og deretter nuller dersom samlet vedtak overstiger 168 timer. Dersom dette er tilfellet, så vil antallet timer som nulles være enda større enn hva vi tidligere har trodd

Kommunene kan ha ulik praksis for hva som legges inn i hjemmetjenester To eksempler Lar Tuberkulose – smittevern/komm.helse eller hjemmetj (254)? Det finnes mange flere tjenester…

Psyk helsearbeid Hvordan registreres utgifter Hvordan registreres brukere Eks noen komm tildeler hjspl til psyk helse Avgrensn 241 – 254

Forberede kommentarer på tjenesteanalyse 15 min Oppsummering pr kommune: Forberede tilbakemeldingen til KS på utfordringsnotat Ta gjerne utgangspunkt i de diskusjonene dere har hatt i løpet av dagen...

Program Onsdag 28.april 2010 08:30 Oppstart Produksjonsindekser 11:00 Oppsolidering 12:00 Slutt Lunsj og hjemreise

Produksjonsindekser – hvorfor tema på samling? PI brukes allerede av andre i analyser og dokumentasjon av kommunene, derfor viktig at ASSS-kommunene selv har kunnskap og bevissthet PK bestemt at PI sannsynligvis skal brukes i ASSS Viktig at PLO-nettverket bidrar og gir innspill! Innhold og vekting Fordeler – nytteverdi Svakheter - fallgruber

Produksjonsindekser Innlegg v/Trond Hjelmervik Hansen

Produksjonsindekser - gruppearbeid Deltakerne sorterer seg på linje etter ønsket tema Til sammen 5-6 bord, deltakernes interesse bestemmer hvor mange bord vi får på hvert tema Gruppeleder: Den med flest bokstaver i fornavnet Blå: Vi som er litt usikre, forstår vi dette, hva var uklart/vanskelig? Rosa: Hvilke indikatorer kan/bør inngå i PI, og hva bør være vektingen? Turkis: Hvordan kan indeksene brukes på en god måte, fordeler og ulemper ved å bruke PI i ASSS

Svar fra gruppene Dette er ikke ASSS PLO sine endelige konklusjoner eller tilbakemeldinger, men er ment å gi noen innspill tilbake til Programkomiteen og til de i KS som arbeider med Produksjonsindekser

Plenum Oppsummering av økta Oppsummering av diskusjoner – plenumsrapportering ASSS PLO sine innspill, særlig punkter som er viktig å melde til PK/SG

Hvordan kan indeksene brukes på en god måte Hvordan kan indeksene brukes på en god måte? Hva kan være fordeler og ulemper/farer ved å bruke PI i ASSS-rapportene? Komme i gang med bruk så raskt som mulig Siden andre bruker PI så må vi også kjenne til elementene som ligger inne Tar høyde for inntektsnivå, prod.evne og befolkningssamennsetning er en fordel Ulempe: får ikke sett egen utvikling isolert sett, bare i fht snittet. Bevissthet omkring gjennomsnitt som norm (referansenivå) Kan være lurt å se på de som skiller seg mye ut – hva er forklaring, hvilke grep gjør disse kommunene? Kan brukes som et kart for å se hvordan man selv ligger an i fht andre Skeptisk til å bruke gj.snitt som ”magnet” for utviklingsretning Kilde, datagrunnlag er usikkert. Selv om vi gjør mange beregninger så er fortsatt kilde og datagrunnlag usikkert Kvalitet i hjemmetjenesten – hva er egentlig det?

Hvilke indikatorer kan/bør inngå i PI for PLO? Hva bør være vektingen? Ulike indikatorer for ulike tjenester 1. Noen indikatorer som er for hele PLO (uavhengig av tjeneste) Andel i personellet med fagutdanning (kvalitet) Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov 2. Heldøgns/institusjonstjeneste Andel innb som er beboere i inst (alle som bor) + beboere i bolig med heldøgns bemanning Andel beboere i enerom (med bad) (kvalitet) Legedekning i institusjon (kvalitet) Hjemmetjeneste Totale mottakere av kjernetejenester, herav Andel med bare praktisk bistand Andel med bare hjspl Andel som får begge deler Andel som har dagopphold Andel av de som har hj.tj som i tillegg har korttidsopphold i løpet av året

Utfyllende innspill Formel for produksjonsevne er vanskelig å forstå Forslag: Beregne produktivitet før man korrigerer for utgiftsbehov – fordi produktivitet (enhetskostnad) i seg selv er interessant Jfr diskusjon om timer – hva skjer hvis vi bytter ut brukere med timer i PI? Simulere… Viktig å ha en tydelig forklaring ut til kommunene om hvordan dette gjøres, f.eks forklare (argumentere) for hvorfor vektingen innad i PI er som den er betydning av utgiftsandeler regel om at hovedind skal telle 80 % til sammen. Budsjettandeler avgjør vekting innenfor disse

Rapport 2010 Indikatorvalg – endringer fra utfordringsnotat? Andre innspill? Fremdrift og frister 26-28 april Nettverkssamling 18.mai Frist for kommentarer på utfordringsnotat Strek settes for direktekontakt rådgiver - nettverk 10-11 juni PK-møte, rammer for arbeidet 15.juni KS starter arbeidet med rapport 25.juni excel/figurer publiseres 1.oktober Alle rapporter publiseres på åpent nett 20.-22.okt PLO-samling

SHR – hvordan kan/bør PLO-nettverket følge opp, arbeide videre? Vurdere konsekvenser av endringer som kommer, eks personellbehov Finansieringsordning, fersk informasjon på neste samling Hvilke sekkeposter behøves fremover? Kostrafunksjonene 253 og 254 vil være for store ”Faglig forsvarlig tilbud” skal beskrives i enkeltvedtak – uavh av de kjente termene for tjenester (både type og volum). (Kjell W) Bør være et AU for forberedelse av samlingen. Konklusjon: Ønsker felles samling med Kommunehelse-nettverket

Timer, antall brukere Spørsmål: Kan ulikheter mellom kommuner forklares med organisering mv innenfor psykiskt helsetjeneste? Trondheim arbeider videre med dette frem mot neste samling Må ha en kontaktperson fra hver kommune

Feilkilde i Iplos - timer SSB sin praksis for stryking av timer! Dersom en bruker er registrert med > 168 timer pr uke så strykes alle timer for denne bruker Dette skaper store følgefeil fordi fordeling av timer brukes som grunnlag for fordeling av ressurser på aldersgrupper o/u 67. Kan vi få SSB med på at komm registrerer reelt antall timer (slik komm oppfatter det), og at komm kan få de ”store” tallene i retur, og at SSB reduserer til 168 timer. Dagens praksis i SSB – at alle timer nulles – er det aller dårligste alternativet! Selv en reduksjon til 168 t/u er ille, men bedre enn å nulle helt ut PLO-nettverket ønsker også avklart hvorvidt SSB slår sammen ulike tjenester pr bruker, og deretter nuller dersom samlet vedtak overstiger 168 timer. Dersom dette er tilfellet, så vil antallet timer som nulles være enda større enn hva vi tidligere har trodd Konklusjon fra ASSS PLO-nettverket er at man ønsker å fortsatt bruke indikatorer og beregniner, på tross av svakheter

Endringer/feil i utfordringsnotatet? Sjekk netto utg hj tj 0-66 pr innb 0-66

Feilkilde mht antall brukere og ressurser som brukes til hjemmetjenester Komm legger ulike oppgaver inn i hjemmetjeneste Lar Tuberkulose – smittevern/komm.helse eller hjemmetj (254)? Osv – mange flere! Dette bør diskuteres i nettverket, jobbe for å avklare ulikheter, evt harmonisere praksis

Kostra-funksjoner Samhandl reformen Psyk helse Ta opp med ssb hvordan dette bør påvirke kostra-funksjoner Behovet for mer finmasket kostra-struktur

Neste samling Ytre ramme: 20.-22.oktober 2010 Evt 23-24.november, felles med kommunehelse Avklaringer som må gjøres: Varighet? PK ønsker at nettverket vurderer en-dags samling Nå er hele runden tatt – hva nå? Hvor? Tema? Prat rundt bordene Høyttenkning og konklusjon i plenum

Konklusjoner – neste samling Tina følger opp initiativet om felles samling med Kommunehelse Forslag Høst 2010 en dag Ellers høstsamling: en dag, KS utfordres på å følge opp med analyse av tema fra vårsamling/analyse av årets rapport Vårsamling som nå Sammen med komm.helse først, og plo alene etterpå Mulig å legge vårsamling et annet sted enn våre 10 komm? Vi kan hente inn noen eks fra Danmark

12:00 Lunsj Takk for nå, god tur hjem!