Trening og fysisk aktivitet ved hjertesykdom Effekt av trening Guidelines for trening av hjertesyke Pasienterfaringer Fagdag Kardiologi 04.02.15 Kine Ulvestad, MSc, Spesialfysioterapeut

Fysisk aktivitet vs Trening Fysisk aktivitet innebærer all aktivitet utover hvile Trening er fysisk aktivitet satt i system med en gitt målsetning Generelle effekter knyttet til fysisk aktivitet Spesielle effekter knyttet til trening ved hjertesykdom

Hva bestemmer effekten av trening? Utgangsnivå Organ/vev som trenes Frekvens Intensitet Varighet Type aktivitet

Generelle helseeffekter av fysisk aktivitet (1,2) Reduserer i betydelig grad risikoen for prematur død Halvparten så stor risiko for å dø av hjerte- og karsykdom Reduserer risikoen for å utvikle hypertensjon, type 2 diabetes mellitus, metabolsk syndrom, tykktarmskreft og brystkreft Bedre livskvalitet; økt velvære og bedre fysisk helse Lavere risiko for å rammes av beinskjørhet, beinbrudd forårsaket av fall, blodpropp, fedme og psykiske lidelser

Treningseffekter på hjerte, blod og kar (1,3) Øker slagvolumet, senker hjertefrekvensen i hvile og ved submaksimalt arbeid Bedre sammentrekningsevne, økt EF Økning av hjertemuskelmasse Sviktstudier viser redusert eller uendret muskelmasse 10-15 % større blodvolum Maksimal hjertefrekvens upåvirket/litt lavere

Treningseffekter på hjerte, blod og kar (1) Økt kapillarisering i skjellett- og hjertemuskulatur Øker terskelen for angina Koronarkarenes evne til å utvide seg forbedres Flere kapillærer og mitokondrier Arteriolene utvider seg bedre Arteriers indre volum øker

Treningseffekter på hjerte, blod og kar (1) Hemmer dannelsen av blodpropp og senker BT Bedre fibrinolyse, økt nivå prostaglandin «Shear stress» gir økt dannelse av NO Økt parasympatikusaktivitet Antiinflammatoriske mekanismer /redusert CRP

Treningseffekter på blodfett (1) 10-20 % økning av HDL kolesterol 10- 30 % Reduksjon av triglyserider og LDL kolesterol Trening virker mot arteriosklerose!

Helsefremmende anbefalinger (gjelder alle) (1,4) Reduser mengden stillesittende aktiviteter! Minst 150 min med moderat fysisk aktivitet ukentlig Eller 75 min høy intensitet

Aktivitetspyramiden (4) Voksne og eldre friske

Anbefalinger for koronarsyke og ved hjertesvikt (1) Aerob utholdenhetstrening, intervall eller langkjøring 50–80 % av maksimalt oksygenopptak 60-85% av maksimal hjertefrekvens RPE/Borgs skala: 12–16 3–5 ganger/uke, 10–60 minutter per gang Styrketrening 40–80 % av 1 RM 10–15 repetisjoner x 1–3 1–3 ganger/uke, 8–10 øvelser

Høyere intensitet gir større gevinster(5,6,7) Senere studier viser at høy intensitets intervalltrening (90-95 % av maksimal HF, Borgs skala 15-18) er trygt og gir større treningseffekter enn moderat kontinuerlig trening hos koronarsyke, pasienter med hjertesvikt og etter CABG. 2-4 uker etter ukomplisert myokardielt infarkt 7-8 uker etter ukomplisert hjerteoperasjon

Ergospirometri anbefales før deltakelse (2) Arbeids EKG BT, HF, VO2 max (ml/kg/min) Det maksimale oksygenopptaket er det mest presise målet på generell kardiovaskulær form(1,2) Endringer i formen måles ved belastningstest på tredemølle 3,5 ml/kg/min økning i VO2 max : 12 % økning overlevelse alle årsaker (7) 18 % kardiovaskulære (8)

Ergospirometri og oppstartsamtale grunnlag for å dosere trening Makspuls registrert på belastningstest Kalkulert makspuls: 211 – 0,64*alder (9) Tidligere erfaringer med fysisk aktivitet og trening Nåværende aktivitetsnivå Målsetting Legger grunnlag for videre individuelle motiverende samtaler og treningsplan Andre livsstilsendringer som vi bør fokusere på? Begrensninger/andre plager/restriksjoner?

Utholdenhetstrening ved hjerterehabiliteringen på NSH: Intervalltrening i praksis: Minst 15 min oppvarming Vekselvis høy og lav intensitet. 4 min arbeid høy intensitet 15-18 på Borg skala (85-95 % av maksimal hjertefrekvens) 3 min roligere 12-13 på Borg skala (50-60 % av maksimal hjertefrekvens)

Ullevålsmodellen (11) Aerobic/bevegelse til musikk

4x4 min intervall på tredemølle/sykkel

Risiko ved trening (1,2,12) 5% av hjerteinfarkt inntreffer under fysisk aktivitet (tilsvarende 6 MET = snømåking eller lett jogging) Utrente menn som mindre enn én gang per uke utsetter seg for denne grad av anstrengelse Regelmessig trening gir god beskyttelse 1/50 000 – 1/120 000 persontimer trening ikke-fatale hendelser 2/1500 000 persontimer trening for dødsfall

Pasienterfaringer (13) «Jeg var redd for at jeg skulle få infarkt og hjertestans igjen, det var vel det jeg var mest redd for. Jeg turte nesten ikke røre meg i begynnelsen, så jeg var ganske overrasket over hvor mye jeg egentlig tålte og hvor fort jeg kom meg igjen da jeg begynte med opptrening… For jeg orket ingenting til å begynne med». «Ja, det var viktig å komme tidlig i gang både for selvtilliten og at du følte at du kunne mestre noe … og ikke bare var en liten persilledott».

Pasienterfaringer forts. «Etter hvert som du trener mer og mer og kjenner på kroppen at det faktisk ikke er farlig i det hele tatt, gjør det jo bare godt» «Det er veldig forskjell på å trene selv på treningssenter med det å ha noen eksperter som kan noe om hjerterehabilitering, det er kjempeviktig. Andre fysioterapeuter er sikkert flinke de og, men hvis de ikke har den ekspertisen… du føler deg i hvert fall mye tryggere når du vet det, ikke sant?»

Referanser 1. Bahr, R. red. (2009) Aktivitetshåndboken - fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Oslo, Helsedirektoratet 2. American College of Sports Medicine (2014) ACSM’s guidelines for exercise testing and prescription, 9. utg, Lippincott Williams & Wilkins 3. Haykowsky, M., Scott, J., Esch, B., et al. (2011) A Meta-analysis of the effects of Exercise Training on Left Ventricular Remodeling Following Myocardial Infarction: Start early and go longer for greatest exercise benefits on remodeling. Trials, 12 (1)92. 4. Helsedirektoratet (2014) Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet 5. Rognmo, Ø., Hetland, E., Helgerud, J., et al (2004) High intensity aerobic interval exercise is superior to moderate intensity exercise for increasing aerobic capacity in patients with coronary artery disease. European Journal of Cardiovascular Prevention & Rehabilitation, 11 (3)216-222. 6. Moholdt, T.T., Amundsen, B.H., Rustad, L.A., et al (2009) Aerobic interval training versus continuous moderate exercise after coronary artery bypass surgery: a randomized study of cardiovascular effects and quality of life. Am Heart J, 158 (6)1031-7. 7. Nilsson, B.B., Westheim, A. & Risberg, M.A. (2008) Long-term effects of a groupbased high-intensity aerobic interval-training program in patients with chronic heart failure. The American journal of cardiology, 102 (9)1220-4.

Referanser forts. 8. Myers J., Prakash M., Froelicher V., et al. (2002) Exercise capasity and mortality among men reffered for exercise testing. N Engl J Med 2002;346:798-804 9. Barlow C.E., DeFina L.F., Radford N.B., et al (2012) Cardiorespiratory fitness and long-term survival in «low-risk» adults. J Am Heart Assoc, 1 (4): e001354 10. Støylen A., Nes B. & Karlsen T. (2012) Maksimal forventet hjertefrekvens, kommentarartikkel. Tidsskr Nor Legeforen 132:1729 11. Nilsson, B.B., Hellesnes, B., Westheim, A. & Risberg, M.A. (2008) Group-based aerobic interval training in patients with chronic heart failure: Norwegian Ullevaal Model. Physical therapy, 88 (4) 523-35. 12. Rognmo Ø., Moholdt T., Bakken H., et al (2012) Cardiovascular risk of high- versus moderat-intensity aerobic exercise in coronary heart disease patients. Circulation, 18;126(12) 1436-40 13. Ulvestad K., Bruusgaard K.A., Nilsson B.B. et al. (2014) Kvinners opplevelser av trening under og etter hjerterehabilitering. Fysioterapeuten 14(8) 20-26

Takk for meg!