Psykiske vansker hos barn og ungdom Silvia Kriz Barne- og ungdomspsykiater BUPA Stavanger

Hvor ofte forekommer psykiske vansker hos barn og unge? Rutter 1975: London 25% Isle of Wight:12% Lavik 1976: Oslo: 19,6% (ungdom) Landsbygda: 7,9% Vikan 1985: Landsbygda: 5% behov for behanding (10 år) Nøvik 1999: 14% (4 – 16 år) ”Verden”: 12,3% (243 000 barn)

Hvordan er forløpet videre? Richman 1975, London: 3år: Moderate-alvorlige problem hos 7,3% Milde problemer hos 15% Richman 1982: De samme barna ved 8 års alder: 2/3 av problemgruppen har fortsatt problemer 1/5 av de ”friske” har utviklet problemer

Hvordan er forløpet videre? II McGee 1995 Fulgte en fødselskohort på 1037 barn fra fødsel til 21år: Barn som var hyperaktive i førskolealder – ¾ utviklet psykiatrisk lidelse etter noen år Psykiatrisk lidelse 15år – 2/3 fortsatt psykiatrisk lidelse 18 år gammel

Konklusjoner De som viser høy grad av problemer har høy risiko for at dette blir vedvarende Eksternaliserende avvik gir høyere risiko for vedvarende problemer Konsentrasjonsvansker, oppmerksomhets-krevende adferd, tvangstrekk, forvirring, ugladhet, kameratvansker og asosialitet peker seg særlig ut som varselsymptomer

Konklusjoner forts. Type problemområder for den enkelte er stabilt, selv om diagnosen som settes på det kan variere. Disharmoni mellom foreldre går igjen i alle studier som en risikofaktor for vedlikehold av psykiske problemer hos barna. Rusmisbruk og lovovertredelser hos foreldrene utsetter barna for å utvikle og vedlikeholde adferdsforstyrrelser.

Mestringsperspektivet Hvorfor får 75 – 90% av befolkningen ikke psykisk lidelse? Hvorfor blir de fleste i en risikogruppe tross alt ikke syke? Resilience

Mestringens vilkår (Sommerschild, Gjærum) Tilhørighet DYADEN – minst en nær fortrolig FAMILIEN – forutsigbarhet, bekreftelse, tilhørighet NETTVERKET – fellesskap i verdier, sosial støtte Kompetanse KUNNE NOE FÅ og TA ANSVAR Utfolde nestekjærlighet, møte og mestre motgang Egenverd Motstandskraft

Salutogenese (Aaron Antonovsky) Sence of coherence Oversikt over situasjonen (comprehensibility) Selv føler at vi kan gjøre noe med den (manageability) At det gir mening å forsøke på dette (meaningfullness)

Sosialøkologi – de nære relasjoner Bronfenbrenner: ”Somebody has to be crazy about that child! ….And somebody has to be crazy about that mother!

Firfotingen Hvordan vurdere hvor alvorlig problemet er? SUPO

Firfotingen – en arbeidsmodell for å vurdere psykiske vansker hos barn Vurderingen av barns psykiske helse hviler på fire føtter: Barnets symptomer Psykomotorisk utvikling Personlige egenskaper Oppvekstmiljø

Symptomer Enkeltsymptomer kan komme og gå – og være del av normal utvikling Opphopning – mer alvorlig Enkeltsymptomer må tas alvorlig hvis de: Er lite aldersadekvate Er varselsymptomer Er alvorlige - helsetruende

Psykomotorisk utvikling Er barnet normalt psykomotorisk utviklet? Gi akt på tvilen Ta foreldrene på alvor Aktiviser foreldrene Del din tvil med foreldrene

Personlige egenskaper Tilknytningsevne – hva foreldrene kan fortelle og hva du selv opplever Har barnet bestevenner? Symbollek? Selvbilde – er det OK å være Eva?

Oppvekstmiljø De voksnes helse og livsforhold Søsken Skolemiljøet Utemiljøet Fritidsaktiviteter

Arbeidsmetoder i BUP Tverrfaglig Hovedsakelig poliklinisk Bio-psyko-sosial tilnærming

Utredning Anamnese – utviklingshistorie Informasjon fra foreldre, skole/barnehage o.a. Observasjoner Intervjuer/spørreskjemaer Kroppslig undersøkelse Tester

Behandling Råd og veiledning til foreldre o.a. Psykoedukativ behandling Mestringsorienterte metoder Psykodynamisk terapi Pedagogisk terapi Atferdsterapi, kognitiv atferdsterapi Familieterapi PMT, Webster-Stratton, MST

Hva virker i behandlingen? (Asay og Lambert 1999)