Helsedirektoratet Data om kommunalt arbeid for personer med Rusmiddelproblemer _______________________________________ Et prosjekt gjennomført i perioden desember 2008 til mai 2009

Data om kommunalt arbeid for personer med rusmiddelproblemer – mandat: Kartlegge kommunale, regionale og statlige myndigheters behov for informasjon om kommunalt arbeid overfor personer med rusmiddelproblemer, hvilke data er relevante lokalt og hvilke bør innhentes for nasjonal statistikk. Rutiner for rapportering: Vurdere mulige løsninger for innhenting av data, herunder: - bruk av informasjon fra fagverktøy som er i bruk på kommunalt nivå, inkludert lokale institusjoner - hva kan fanges opp innenfor KOSTRA?

Hvem deltok: Fredrikstad Bærum Jevnaker Drammen Modum Kristiansand Sandnes Karmøy Levanger Bodø Vestvågøy Oslo Bydel Gamle Oslo Bydel Stovner Rusmiddeletaten i Oslo

Personer med rusmiddelproblem ble definert på følgende måte: Personer som søker eller får kommunale tjenester på grunn av gjentatt bruk av alkohol, narkotika eller legemidler, eventuelt i kombinasjon med andre lidelser/problemer.

Hva mente deltagerne i arbeidsgruppen er viktig å få kartlagt om kommunenes innsats innen rusfeltet: Brukere: Antall, fordelt etter: - kjønn/alder - familie/sivilstatus - boforhold - ansvar for/samvær med barn - type misbruk - IP Tjenester/tiltak: Råd/veiledning Økonomi Bolig Institusjon etter LOST Praktisk hjelp/omsorg Barnevern Helse (lavterskel, LAR) Aktivitets-/fritids- /utdannings- og sysselsettingstilbud Spesialisthelsetjenesten (bruk og ventelister)

Hva er viktig å få kartlagt om kommunenes innsats innen rusfeltet forts: Ressurser: Årsverk til de ulike tjenestene/tiltakene Utgifter til kjøpte tjenester Driftstilskudd til private/frivillige organisasjoner som har tilbud til personer med rusmiddelproblemer

Informasjonsbehov uttrykt i arbeidsgruppen, men som ikke er tatt med: Enkelte brukeropplysninger, bla: - brukerens funksjonsnivå - brukerens bakgrunn ift. fengsel/soning og behandling i spesialisthelsetjenesten Kvaliteten på tjenestene Tidsbruk til klientarbeid Enkelte klientopplysninger (yrke/aktivitet/skole)

Prøverapportering: 1. Årsverk – knyttet opp mot KOSTRA-funksjonene 2. Sosialtjenestens arbeid (registrerte klienter med rusmiddelproblem fordelt etter kjønn/alder/antall med barn under 18 år/viktigste kilde livsopphold, hvilke tiltak registreres, identifiseres rus som et problem, hvor mange klienter med rusmiddelproblem har mottatt øk.sos.hjelp eller KVP og samlet stønadssum) 3. Bo- og institusjonstilbud (kortvarige bo-/overnattingstilbud, kommunale boliger, institusjonsopphold og utgifter til kjøp av tjenester fra private) 4. Praktisk hjelp og omsorg (miljøarbeidere/bo-oppfølgere knyttet til boliger) 5. Barnevernstjenester (barnets misbruk, foreldres misbruk) 6. Oppsøkende tjenester og helsetilbud 7. Aktivitets-/fritids-/utdannings- og sysselsettingstilbud 8. Opplysninger fra spesialisthelsetjenesten (NPR) (antall henvist/tatt inn til behandling og ventetid)

Erfaringer fra prøverapporteringen: Ingen kommuner hadde data på alle områdene Et komplekst og vanskelig felt Mange kommunale tjenester er involvert Ulik organisering i kommunene Mangler felles systemer for registrering og standard for registrering av brukernes ”diagnoser” i fagsystemene Det er mulighet i alle fagsystemene å registrere rus som et problemområde, men veldig mange som ikke gjør det Innhenting av data fra fagsystemer gir de mest pålitelige data, men på mange områder er de etterspurte opplysningene ikke registrert Små kommuner klarte å fremme skaffe data selv om disse ikke fantes i fagsystemet, for større kommuner er det nødvendig å ha registrerte opplysninger som grunnlag Underrapportering, merkelappen ”rus” oppfattes som stigmatiserende og det er høy terskel for å rapporter rusmiddelproblem som årsak til tjenestebehovet – spesielt innenfor barnevernet Ingen registrering av hvilke målgrupper ulike stillinger arbeider i forhold til KOSTRA-funksjon 243 gir et lite dekkende uttrykk for kommunenes ressursinnsats i rusfeltet, gjenspeiler mer hvordan en kommune har organisert arbeidet enn selve innsatsen For vår egen del: - dobbeltrapportering –

Prøverapporteringen – konklusjoner/anbefalinger: 1. Årsverk - en avgrensning til de viktigste tjenesteområdene (øremerkede stillinger og årsverk som i minst 20 prosent er knyttet til personer med rusmiddelproblemer) - registrering av de aktuelle stillingene med entydige koder i personalsystemet - forhindre skjønnsmessige fordelinger av personalressurser 2. Sosialtjenesten - på kort sikt etablere en felles standard for problem/årsak - på lang sikt etablere en felles standard og et kodeverk for registrering av sosiale tjenester i fagsystemet og rapportering til KOSTRA – utover økonomisk sosialhjelp (bla. bo-oppfølging og miljøarbeidertjeneste) 3. Bo- og institusjonsopphold - i KOSTRA-skjema 13 slå sammen målgruppene ”rus” og ”psykiske lidelser” - i tillegg registrere opplysninger knyttet til boliger med fast bemanning og plasseringer i institusjonsopphold etter LOST (ikke tverrfaglig spes.behandling)

Prøverapportering - konklusjoner/anbefalinger 4. Barnevern Informere KOSTRAs arbeidsgruppe om et behov for presisering av rapportertingsforutsetningene for å forhindre underrapportering 5. Oppsøkende tjenester og helsetilbud Erstattes av Helsedirektoratets utvikling av en tiltaksbase over kommunenes tiltak innen rusfeltet. 6. KOSTRA-funksjon 243 Avvikles – utgiftene plasseres på andre funksjoner: 242 – råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 234 – aktivisering og støttetjenester 241 – diagnose, behandling og re-/habilitering 253 – pleie, omsorg, hjelp og re-/habilitering i institusjon 254 – kjernetjenester til pleie, omsorg, hjelp til hjemmeboende 264 – kommunalt disponerte boliger

Rus og statistikk – Fredrikstad kommune – hva nå? Nedsette arbeidsgruppe med deltagere fra barnevern, NAV, rustjenesten, administrasjon og løsningsansvarlige for fagsystemene for å jobbe frem en enhetlig strategi for å møte rapporteringskravene - hva kan vi gjøre for å unngå dobbeltrapportering? - er fagsystemene utviklet til i imøtekomme kravene? Hva kan vi gjøre for å få leverandøren av fagsystemet til å tilrettelegge for våre ønsker? - kan vi få de ulike fagsystemene til å ”snakke sammen”? Implementering og opplæring – må ha forankring i ledergruppen og de ansatte må ha fokus på gode registreringer (ikke bare førstegangsregistreringene, men også ved endringer!!) Mål -> rapportering for 2010 i januar 2011

Hvor finner vi rapporten? - KOSTRA