Å skrive historie Kilder og kildebruk Rekonstruksjon og konstruksjon av fortiden Forklaring Sammenlikning

Typer av levninger Naturfenomener Menneskeskapte levninger Ikke-språklige Bruksgjenstander Ikonografiske levninger Språklige Skriftlige Muntlige Språket ”selv”

Arkivet Særegent vestlig fenomen, stor betydning for historieforskningen Proveniensprinsippet Glemsel og erindring

Kilder til norsk historie Middelalderen Diktning: et problematisk begrep Sagaenes sannhetsformer Lover Diplomer

Kilder til norsk historie Tidlig moderne tid (ca. 1500 – 1800) Eneveldets byråkrati Registreringer Forklaringer Styringspraksis

Kilder til norsk historie Moderne tid: kildematerialets uendelighet

Skjønnlitteratur som kilde Det mimetiske Løgn og forbannet dikt Dårlig litteratur, gode kilder? Kvalitet som utfordring

Kildegranskning Når spor blir kilder Hvilke kilder finnes? Hva slags kilder har vi? Hvordan kan kildene tolkes? Hva kan kildene brukes til?

Levning og beretning Alle kilder er levninger Noen kilder kan også leses som troverdige beretninger om det de refererer til

Kildekritikk Kildekritikkens doble funksjon: mistanke og realisering Ekthet Opphav Sjanger Kontekst

Hermeneutikk Tolkningslære Fordommenes betydning Den hermeneutiske sirkel Del og helhet

Første- og annenhånds beretninger En distinksjon mellom øyenvitneskildringer og beretninger basert på andres opplysninger Primær- og sekundærkilder En distinksjon som dreier seg om forholdet mellom spesifikke kilder Primærkilden er den eldste kjente kilden til gitte opplysninger Sekundærkilder er basert på andre, eldre dokumenter

Indre inkonsistens: svakhet – eller fremmedhet? Sammenlikning med andre kilder Forståelse i lys av konteksten

Å tolke tekster All tolkning er relevant og nyttig Sjangerproblematikkens økende betydning: ”Formens innhold” Kildenes kategorier – og våre egne

Bilder og kunst som kilder Bildets betydning Det mimetiske ved bildet Fortidens iscenesettelser

Francesco Maria Veracini (1690-1768)

Jacques-Louis David: Marats død (1793)

Musikk som kildemateriale Heinrich Ignaz Franz von Biber: Battaglia (1673) Johann David Heinichen: Konsert i D-dur (ca. 1725?)

Å rekonstruere fortiden Rekonstruksjon eller konstruksjon? Fantes det mønstre i fortiden? Klassifikasjon Periodisering Historieskriving som tekst og litteratur

Forklaringer Årsaksforklaringer Årsakskjeder Nødvendige og tilstrekkelige årsaker Årsakskjeder Genealogisk historieskrivning Funksjonsforklaringer Å prøve forklaringer

Komparasjon Komparasjon som kunnskap Mellom generalisering og fortolkning Komparasjon som eksperiment Komparasjon som oppdagelsesmåte

Oppsummering Historie er et fortolkende fag Forholdet mellom spørsmål og kilder er dynamisk Levning og beretning Primære og sekundære kilder Førstehånds og annenhånds kilder

Oppsummering Kildekritikkens doble funksjon: Rive ned og bygge opp Konstruksjon eller rekonstruksjon? Forklaringer av ulike slag Komparasjonens muligheter