Tilstandsrapport videregående opplæring i Nordland 2014

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Foto: Jo Michael YRKESOPPLÆRINGSNEMDA I OPPLAND Tron Strand, Y-nemndsrepresentant for NHO.
Advertisements

Nasjonal konferanse Overgangsprosjektet Kunnskapsminister Kristin Halvorsen 7. september 2011.
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Læring på arbeidsplassen
Gjennomføring i videregående opplæring høst 2013 Foto: Bjarne Eriksen.
Samling Opplæringskontor 12. Desember 2012
Yrkesfaglig konferanse Opptek Tysværtunet, 18.oktober 2012
Rådgiversamling januar 2011 Fag –og yrkesopplæring.
Videregående opplæring i Hedmark – utfordringer og muligheter
Rådgiversamling Stiklestad 25. september 2011
Det vanskelige valget En orientering om muligheter.
Videregående opplæring Veien til fagbrev v/avdelingssjef for fag- og yrkesopplæring Turid Borud Vg1 Vg kontrakter (Lærekontrakter og opplæringskontrakter)
TELEMARK FYLKESKOMMUNE Skoletilbudet i Telemark Startkurs for rådgivere 19.sept 2012.
Slåtthaug videregående skole
Hadeland arbeidsgruppe for næringsliv og skole Hvor står vi og hvor vil vi.
Rådgiverdager 2013 Per-Kristian Storstad Marit Størvold Damås.
- med regionen i fokus Tilbudet 2012 – hovedpunkter •Hovedutfordringer –Toppår målt i antall avgangselever fra grunnskolen – 150 flere.
Foreldremøte 9. trinn 01. April 2014.
Med fra start! Skolestart på Eidsvoll videregående skole høsten 2013 EIDSVOLL VIDEREGÅENDE SKOLE.
Velkommen til foreldremøte 27.aug 2013
SAMLING OPPLÆRINGSKONTOR FORMIDLING LÆREKANDIDATER STATUS 7. APRIL 2010.
Rådgivernettverket 5. April 2011 Alternative opplæringsløp v/Gunnar Pedersen.
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE FOR VG1
Implementering av Opplæringspolitisk plattform (OPP) Orientering for Utdanningsforbundet 5.mars 2010.
Møte med opplæringskontor og -ringer 8. april 2011 Fag- og yrkesopplæring Mulighetenes Oppland.
Du har gjort et godt utdanningsvalg – arbeidslivet har bruk for deg
Lærlingordningen Bergen kommune
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen Hamar, 22. mai 2012.
KARRIEREVEILEDNING/ RÅDGIVERSAMLING Hilde Strømme Ole Kristian Eivindson Vest-Agder fylkeskommune.
Arbeidslivsfag Kan arbeidslivsfaget bidra til at ungdomskoleelevene blir mer motivert??
Opplæringstilbudet Fylkestingets vedtak.
s. 1 Gjennomføring i vgo i Nordland Rådgiversamling Foto: Crestock.com.
Presentasjon PULS a Nordland fylkeskommune 29. mars 2012
Rogalandsmetoden for en helhetlig fag- og yrkesopplæring IKT – VfL UiS
Program Karrieresenteret i Vesterålen Arbeidsmarkedet Nettsteder til bruk i karriereveiledninga Muligheter i ungdomsskole og vgo til helt eller delvis.
Ta fag fra videregående skole
Gjennomføring i videregående opplæring – kort om status og utfordringer i Hamar kommune Paal Morken Andersen Avdelingssjef videregående opplæring Hedmark.
Gjeldende per Side 1 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse-
har vi gleden av å invitere til
Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling Folkestyre – kompetanse - samarbeid.
2. FREMMEDSPRÅK, ENGELSK FAGLIG FORDYPNING ELLER ARBEIDSLIVSFAGET
Godkjenning av fag til fag-/svenneprøve Styremøte NOOS-nettverk
Internasjonale og nasjonale undersøkelser: OECD 2012: (Tallene er fra skoleåret 2009/ 2010.) For første gang sammenligner man gjennomføringen i 25 land.
Hva sier tallene oss?.
Ny GIV – videre - forventninger til skoleeier og skole Dato Svolvær Foto: Peter Hamlin.
Regionsamling KS-prosjekt ”Helhetlig utdanningsløp- bedre gjennomføring i videregående opplæring” Orkanger 17. november 2008.
Hvordan lykkes med yrkesfag
Inntakskontoret bidrar med tall og erfaringer Fagopplæringen bidrar med tall, prognoser og erfaringer (innhentet fra arbeidslivet, intensjonsavtaler) Skolene.
Gapet mellom behov og tilbud om læreplasser
Foto: Bjørn Erik Olsen Fag-/nettverkssamling Bygg og anleggsteknikk Utdanningsavdelingen, Anne Engan Djupvik Foto: Thor-Wiggo Skille.
Fokus på tidlig innsats og tettere oppfølging i hele opplæringsløpet En tett og god oppfølging av den enkelte elev. Avviker noen barn/elever fra en forventet.
Videregående opplæring – mål og strategier
Foto: Bjørn Erik Olsen Fag-/nettverkssamling Helse og oppvekstfag Utdanningsavdelingen, Anne Engan Djupvik Foto: Thor-Wiggo Skille.
Samlinger november 2014 Før inntaket 2015/16 Søknadsfrist 1.februar Meldingsskjema 1.mars Spesialundervisning.
Foto: Bjørn Erik Olsen Tittel på presentasjon Navn Etternavn Dato Helse og oppvekstfag Fagsamling i Bodø 4 – 5 mars 2015.
Samarbeid skole-arbeidsliv Eirik Sundan Foto: Crestock.
Skulpturlandskap Nordland - Ballangen Foto: Vegar Moen Samling for rådgivere i videregående skole Merethe Schjem mars 2016.
Medbestemmelsesmøte 21.januar 2013 Foto: Bjarne Eriksen.
God stim! Sammen for økt gjennomføring
Formidling av lærlinger Hva skjer etter eleven har søkt læreplass
God stim! Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland – 2016 Rådgivernettverk 24 april 2017.
Fra styringsdialog til lederdialog
Fagforbundet Vest-Agder
God stim! Sammen for økt gjennomføring
God stim! Sammen for økt gjennomføring
Velkommen til FORELDREKURS
Nytt og nyttig Rådgiverkonferanse oktober 2017 Foto: Thor-Wiggo Skille.
NY STRUKTUR.
Kjetil Digre Oslo, 7. sept 2011 Gjennomføringsbarometeret sept ’11
Høstrapport – tall og statistikk
Utskrift av presentasjonen:

Tilstandsrapport videregående opplæring i Nordland 2014 Kari Mette Aas, Eksamensleder 10 februar 2015 – Forum Nordlandsløftet

De beste nyhetene 2014 Andelen av elevkullet fra 2008 som har fullført og bestått på normert tid, gikk opp med 3,1 prosentpoeng sammenlikna med foregående årskull Andelen som har fullført og bestått i løpet av fem år, gikk opp med 1,3 prosentpoeng Framgangen kom i all hovedsak på studieforberedende som hadde en framgang på hele 4,9 prosentpoeng til 83,9 % - kun marginalt under landssnittet Formidlingsåret 2014 var det beste på over ti år – 995 lærlinger (og lærekandidater) ble formidla til læreplass, og1 desember var det godkjent og registrert 1154 nye lærekontrakter Andelen skoleårssluttere gikk i 2013-14 ned til 4,7 % Fraværet synker for andre år på rad Elevundersøkelsen viser framgang i form av fargeendring fra høst 2013 til høst 2014 på ikke mindre enn ti av 18 indikatorer Vi merker oss særlig solid framgang på de sentrale indikatorene relevant opplæring, arbeidsro og skolehelsetjenesten; elevene trives med skolen og lærerne sine og de opplever et trygt miljø Bedre deltakelse og bedre resultat i Lærlingundersøkelsen

Gjennomføring i videregående skole Nasjonal målsetting – stortingsmelding Kvalitet i skolen (2007-2008): Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet. Fylkets overordna mål – fylkestingsvedtak (2013): Innen 2018 skal 75 % av elevene og lærlingene i Nordland gjennomføre og bestå videregående opplæring på normert tid pluss to år.

Gjennomføring i videregående skole Gjennomføring defineres som å fullføre og bestå alle trinn i et fastsatt opplæringsløp, det vil si både opplæring i skole og i bedrift Nasjonal myndigheter måler gjennomføring ved å følge Vg1-kull gjennom fem år Elev-kullets status etter fem år presenteres i kategoriene fullført og bestått på normert tid fullført og bestått på mer enn normert tid (dvs fem år) i opplæring fem år etter påbegynt Vg1 fullført, men ikke bestått slutta Det siste kullet vi har tall for, begynte på Vg1 høsten 2008, og status ble gjort opp 1 oktober 2013:

2006-kullet: 61,2 % 2007-kullet: 61,3 % 2008-kullet: 62,6 %

Gjennomføring i videregående skole – 2008-kullet Andelen av elevkullet fra 2008 som har fullført og bestått på normert tid, gikk opp med 3,1 prosentpoeng sammenlikna med foregående årskull Andelen som har fullført og bestått i løpet av fem år, gikk opp med 1,3 prosentpoeng Andelen som avbrøt opplæringsløpet gikk ned med 1,4 prosentpoeng Framgangen kom i all hovedsak på studieforberedende som hadde en framgang på hele 4,9 prosentpoeng til 83,9 % - kun marginalt under landssnittet Yrkesfag hadde noe tilbakegang og ligger nesten 10 prosentpoeng bak landssnittet:

Gjennomføring i videregående skole – 2008-kullet På yrkesfag er det store ulikheter mellom utdanningsprogram; ulikhetene skyldes delvis elevenes utgangspunkt, men også tilgangen på læreplasser Det er også kjønnsforskjeller

Fullføringsgraden blant jenter på studieforberedende er nesten dobbelt så høg som blant gutter på yrkesfag:

Fullført og bestått etter ti år Noen bruker mer enn fem år på å fullføre videregående, derfor har vi også målinger etter ti år Figuren viser siste tilgjengelige kull (2002-kullet) etter fem og ti år: Etterslepet på over 12 prosentpoeng viser at vi har noe svak effektivitet, og mange som når sine mål noe forsinka Nordland ligger nærmere landssnittet i gjennomføring etter ti år enn etter fem år

Overganger Tall for overganger mellom trinn viser hvordan elevene beveger seg gjennom videregående opplæring De viser oss noe om hvor stor andel som ligger an til å fullføre Fylkestinget har vedtatt to delmål for overganger: Delmål 1: For overgangen fra Vg1 til Vg2 skal andelen elever med normal progresjon økes fra 80,4 i 2011 til 87 prosent innen 2018 Delmål 2: Andelen elever som går fra Vg2 yrkesfag til lære/Vg3 i skole skal økes fra 60,9 prosent i dag til 75 prosent innen 2018. Den første figuren viser oss hvor de som var Vg1-elever 2012-2013, befant seg 1 oktober 2013

Overgang fra Vg1 til Vg2 alle elever Økende andel repetisjon på lågere trinn kan skyldes noe strengere praktisering av inntaksforskrift (som ble endra fra 2013)

Overgang fra Vg2 til Vg3 yrkesfag Overgangen fra Vg2 på yrkesfag er den mest kritiske overgangen med tanke på økt gjennomføring av videregående opplæring Det er her mange ungdommer skal gå fra å være elev på en skole til å bli lærling i en bedrift (noen løp fortsetter med Vg3 i skole) Tilgangen til læreplasser påvirker derfor overgangen i stor grad, og dette er en faktor som for en stor del ligger utafor skoleeiers myndighetsområde Det å ha tilstrekkelig antall læreplasser til alle yrkesfagelever som ønsker det, regnes som den mest kritiske faktoren i bestrebelsene for å få økt gjennomføring i videregående opplæring

Overgang fra Vg2 til Vg3 yrkesfag Kun 57,7 % av de som var elever på Vg2 yrkesfag i 2012-2013 var i Vg3 skole eller lære 1 oktober 2013

Overgang fra Vg2 til Vg3 yrkesfag 1 = i lære 2 = påbygg/Vg3 studf. 3 = Vg3 y-fag i skole 4 = anna 5 = repetisjon trinn 6 = ute av opplæring per 1 okt 2013

Overgang fra Vg2 til Vg3 yrkesfag Om lag en tredel av kullet er i lære ett år etter at de har gått ut av Vg2 (blå sektor) 26,7 % av kullet er i skole, enten påbygging eller Vg3 yrkesfag (rød og grønn sektor) 42,3 % av kullet har ikke normal progresjon fordi de repeterer Vg2 eller ikke er registrert (turkis og oransje sektor), snittet nasjonalt er på 32,2 %

Overgangen Vg2 yrkesfag til Vg3 bedrift/skole Andelen som var ute av opplæring 1 oktober 2013

Overgang fra Vg2 til Vg3 yrkesfag Det er store ulikheter mellom utdanningsprogram:

Helsefagarbeidere Kun en liten andel av et elevkull tegner lærekontrakt: … men ca 200 går fra Vg2 til påbygging

Formidling til læreplass 2014 Fullføring på yrkesfag er i avgjørende grad avhengig av tilgang på læreplasser Formidlingsåret 2014 var det beste på over ti år – 995 lærlinger (og lærekandidater) ble formidla til læreplass 1 desember var det godkjent og registrert 1154 nye lærekontrakter (noen skaffer læreplass sjøl utenom formidling) Samfunnskontrakten satte som mål at antall lærlinger skulle stige med 20 % fra 2011 til 2015 Det gode formidlingsåret 2014 brakte oss litt nærmere dette målet:

fra Avisa Nordland 2 februar

Gjennomføring på kommunenivå

Poeng fra ungdomsskole avgjør om elev fullfører og består Vg1

Karakterer på Vg1 - kommunenivå

Skoleårssluttere Indikatoren skoleårssluttere sier noe potensielt frafall Slutterandelen har gått ned til 4,7 i skoleåret 2013-14 Det er nedgang på mange utdanningsprogram, men Design og håndverk, Restaurant og matfag samt Service og samferdsel ligger fremdeles høgt

Fravær Både dagfraværet og timefraværet går ned for andre år på rad

Fravær På yrkesfag er det mye fravær på et par utdanningsprogram med overvekt av jenter

Resultater Det er meget stor grad av stabilitet i karakterene både på fylkesnivå og nasjonalt, dette gjelder særlig standpunktkarakterer Eksamenskarakterer varierer noe mer - endringer i oppgaveformatet, sammensetningen av eksamensoppgavene, og hvilke kompetansemål som testes kan ha betydning for karakteren Det er særlig eksamensresultat i matematikk (både fellesfag og programfag) som har store svingninger fra år til år, men man ser de samme svingningsmønstrene i alle fylker, så endringene kan ikke brukes for å trekke slutninger om endringer i Nordland

Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen ble gjennomført høst 2014, og ble besvart av over 6 800 elever (82,3 %) Det er svært gledelig at vi ser framgang i form av fargeendring fra høst 2013 til høst 2014 på ikke mindre enn ti av 18 indikatorer Vi merker oss særlig solid framgang på de sentrale indikatorene relevant opplæring, arbeidsro og skolehelsetjenesten De fleste elevene opplever et trygt skolemiljø uten mobbing eller andre krenkelser

Ca 3 500 elever fra studieforberedende svarte

Ca 3 300 på yrkesfag svarte Elevene på yrkesfag er stort sett svært godt fornøyd, men det er utdanningsprogram med mer problem enn andre

Lærlingundersøkelsen Lærlingundersøkelsen ble gjennomført i perioden oktober-desember Av 1 060 inviterte besvarte 670, dvs 63 % (i fjor svarte kun 38 %) De som blir invitert, har vært lærlinger i over 11 måneder Nordland ligger på eller over landsnittet på alle indikatorer

Også blant lærlingene er det store bransjeulikheter

Grad av måloppnåelse – fylkeskommunale mål