Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Videregående opplæring – mål og strategier

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Videregående opplæring – mål og strategier"— Utskrift av presentasjonen:

1 Videregående opplæring – mål og strategier
Inger Lise Pettersen, seksjonsleder 10. Februar 2015 Foto: Thor-Wiggo Skille

2 Videregående opplæring
16 videregående skoler, 40 undervisningssteder 9 200 elever 2400 lærlinger/100 lærekandidater ca. 900 voksne Nettskolen i Nordland 16 studieverksteder OPUS 9 regionale karrieresentre 6 fagskoler 2500 ansatte Utfordringer i Nordland: utflytting, ungdommens valg i fht næringslivets behov, lange avstander

3 Våre videregående skoler:
Andøy vgs Andenes Sortland vgs Sortland, Kleiva, Øksnes Narvik vgs Frydenlund, Oscarsborg, Solhaugen Hadsel vgs Melbu, Stokmarknes Aust-Lofoten vgs Svolvær, Kabelvåg Vest-Lofoten vgs Leknes, Gravdal Knut Hamsun vgs Oppeid, Steigen Bodin vgs: Mørkved Bodø vgs Bodø Fauske vgs Fauske Meløy vgs Ørnes, Glomfjord, Inndyr Saltdal vgs: Rognan Polarsirkelen vgs Kongsvegen, Mjølan, Moheia Sandnessjøen vgs Sandnessjøen Mosjøen Marka, Mosjøen, Kippermoen Brønnøysund vgs Brønnøysund

4 Mål videregående opplæring
St.meld. 31 ( ) Kvalitet i skolen: Alle elever i grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter – i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv Alle elever og lærlinger som er i stand til det skal gjennomføre vgo Program for bedre gjennomføring - nasjonal satsing Utviklingsmålene: fylkestingsvedtak (2013): Innen 2018 skal 75 % av elevene og lærlingene i Nordland gjennomføre og bestå videregående opplæring på normert tid pluss to år. Delmål 1: For overgangen fra Vg1 til Vg2 skal andelen elever med normal progresjon økes fra 80,4 i 2011 til 87 prosent innen 2018 Delmål 2: Andelen elever som går fra Vg2 yrkesfag til lære/Vg3 i skole skal økes fra 60,9 prosent i dag til 75 prosent innen 2018. Delmål 3: Andelen elever som slutter i løpet av skoleåret skal reduseres fra seks prosent i dag til fire prosent innen 2018.

5 Bedre læring – strategiplan 2014 - 2018
Profesjonell skoleledelse Skolebasert kompetanseutvikling Utvikling ledelsesmoduler – opplegg nye rektorer Kompetansetiltak analyseverktøy ( PULS) Profesjonell undervisning Kultur for analyse egen undervisning Nasjonalt kvalitetsnettverk – forbedre praksis. FYR, klasseledelse, vurdering for læring mm Profesjonell fag og yrkesopplæring Fast opplegg formidlingskoordinatorer på skolene Felles standard Prosjekt til fordypning Handlingsplan samfunnskontrakten - flere læreplasser Samarbeid skole - arbeidsliv

6 Kunnskapsgrunnlag for valg
Tilstandsrapport / annen resultatdata Skolebesøk – samlerapport etter skolebesøk Dialogmøter med opplæringskontorene Elevundersøkelsen Personalundersøkelsen Skolenes tilbakemeldinger ifm regionale ledersamlinger og dialogmøter

7 Andre planer - strategier
Strategisk plan kompetanseutvikling i vgo 2014 – 2017 Strategisk plan vgo for voksne – 2016 FT-sak 142/2014: Styrking vgs som regionale utviklingsaktører FT-sak 214/2014: Innovasjonsstrategi for Nordland 2014 – 2010 FT-sak 12/205: Status og videre utvikling av rådgivningstjenesten

8 Strategisk plan kompetanseutvikling i vgo 2014 – 2017
Økt bruk av skolebasert kompetanseutvikling Økt samhandling med nærings- og arbeidslivet Systematisk kartlegging og analyse av kompetansebehov Forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap Øke andel lærere/ledere deltakelse Kompetanse for kvalitet Økt innsikt sammenheng opplæringsløpet Klasseledelse, vurdering for læring, digital kompetanse Veilederkorps (5 skoler), Naturfag/matematikk (2 skoler)

9 Strategisk plan vgo for voksne 2014 – 2016
Fleksible, tilgjengelige og tilpassede tilbud. Innen 2018 skal 80% av årskullene ha fullført og bestått innen 10 år Voksne minoritetsspråklige rett til videregående opplæring Kvalifiserende tiltak – norskopplæring minoritetsspråklige Bedre dokumentasjon og statistikk

10 Styrking vgs som regionale utviklingsaktører
Forsøk samordning OPUS/studieverksted og karrieresenter i minst 3 regioner Treårig prosjekt samarbeid skole – arbeidsliv – utvikling nasjonalt digitalt verktøy Utvikle hensiktsmessige/varige samarbeidsarenaer mellom skole og arbeidsliv. Mer velfungerende dimensjonering, flere læreplasser og mer bevisste utdanningsvalg Utvikle/ta i bruk et nasjonalt digitalt verktøy for samarbeid mellom skole – arbeidsliv som skal inngå i utdanning.no. Samarbeid med Senter for IKT i utdanningen

11 Nasjonalt digitalt verktøy
Samarbeidsarena og informasjonsbank Læreplasser Arbeidsmarked Prosjekt til fordypning Rollemodeller mm Målgrupper Elever Lærere og rådgivere Skoleeiere og bedrifter Med flere Samarbeidsarena og informasjonsbank! Viktige stikkord. Samarbeidsarena mellom skoler, fylkeskommuner, opplæringskontor og bedrifter: lukket økosystem. Informasjonsarena for åpen og tilgjengelig informasjon: åpent økosystem som speiler deler av samarbeidsarenaen og forøker verdien av data.

12 Arbeidsmarkedet nasjonalt/lokalt
Funksjonalitet Arbeidsmarkedet nasjonalt/lokalt Brreg, NAV, Vigo, SSB, utdanning.no Hvem er (og hvem er ikke) lærebedrifter Antall læreplasser (ikke nødvendigvis per bedrift) Partnerskapsarbeid skole - arbeidsliv Begynne med prosjekt til fordypning. Vi starter med det enkleste for å få oversikt og kartlegge eksisterende data om arbeidsmarkedet. - NACE (Standard for næringsgruppering; BRREG, NAV) - Styrk (Standard for yrkesklassifisering; BRREG, NAV, SSB, utdanning.no) - NUS-koder (Standard for utdanningsgruppering; utdanning.no) - Studieprogram (Vilbli, Vigo utdanning.no) Vi kan gi konkret oversikt over arbeidsmarkedet - Hvilke bedrifter i mitt område har ansatte elektrikere? - Hvor mange rørleggere jobber i min kommune eller mitt fylke eller i landet? Hvem er (og hvem er ikke) lærebedrifter - Hvilke bedrifter med IT-stillinger tar imot lærlinger for IT-serviceteknikere? - Hvilke bedrifter er ikke lærebedrifter som det kan være nyttig å gjøre rekrutteringsfremstøt mot? Partneravtaler - Skoler og bedrifter kan inngå avtaler; utdanning.no gir oversikten vha Feide-pålogging. Noe info vil være konfidensiell. - Oversikt over hvem som er og ikke er partnerbedrift. - Eventuelt logg per skole/fylke/etc for kontakter og status per bedrift for å unngå dobbeltkommunikasjon. - Prioritere en eller to avtaletyper til å starte med: prosjekt til fordypning og mentorordning er nevnt.

13 Innovasjonsstrategi for Nordland 2014 – 2010
Styrke samarbeidet mellom skole og arbeidsliv Utvikle tilbudsstrukturen i vgo – utdanningstilbud og dimensjonering i samsvar med behovet i arbeidslivet Forsterke elevers og studenters kompetanse om innovasjon og nyskaping Økt samarbeid mellom UIN og næringslivet – styrke næringsrettet utdanning og forskning

14 Status og videre utvikling av rådgivertjenesten
Sikre lærlinger/lærekandidater en rådgivningstjeneste Styrke den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten – kompetanse/samordning. Vurdere ekstra ressurser Skolene vurderer deling av tjenesten Inngå formelle samarbeidsavtaler mellom grunnskoler og videregående skoler Forsterke og systematisere samarbeid skole og arbeidsliv Oppfølgingstjenesten – forbyggende arbeid. Målrettet bruk av tiltaksmidler Styrke tverretatlig samarbeid – helsefremmende vgs

15


Laste ned ppt "Videregående opplæring – mål og strategier"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google