1 Hva er utsiktene for og utfordringene ved en vaksine mot SARS? Synne Sandbu, Avdeling for vaksinasjon og immunitet, Folkehelseinstituttet 12.juni 2003.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Målsettinger og oppgaver for handlingsplanen: Nasjonal handlingsplan for helse. Supplerende vaksinering av befolkningen. Gjennomføringsmekanismer og kontroll.
Advertisements

Demens hos personer med utviklingshemming
Noen resultater fra Cerebral parese registeret i Norge
Hjerneslag -epidemiologi
Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid
Frykt og angst Frykt har adaptiv rolle i barns oppvekst – leder til handling og beskyttelse. Fremmedangst, frykt for dyr, -mørke, -blødende sår, -høye.
EHEC-infeksjoner og HUS: overvåking, smittesporing og oppfølging
Bioetikk, hva bringer fremtiden?
”Den Gode Henvisning” - et samhandlingsprosjekt
Nasjonal strategi for diabetesområdet
Senter for overvåking og kontroll av smittsomme sykdommer i Kaliningrad fylke Helseavdelingen i fylkesadministrasjonen Prosjektet «Vaksinering av narkotika-
VMs VISJON Hundekjøring rekrutterer, inkluderer, begeistrer og inspirerer!
Test av skjermer på fergene Horten - Moss
Innføring av HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet
Generika og legemiddelutvikling
Ormebehandling av hund og katt
SARS: Viruset og Status for virologisk diagnostikk Olav Hungnes Avdeling for infeksjoner som smitter via luftveiene, Folkehelseinstituttet
GODE PASIENTFORLØP - REINNLEGGELSER
Kan jeg eller kan jeg ikke?
Gjenfinningssystemer og verktøy II
Mer grunnleggende matte: Forberedelse til logistisk regresjon
Skolehelsetjenesten. Samarbeid bestående av:
Helge Brunborg Statistisk sentralbyrå
Rotary Foundation Klubbforedrag. The Rotary Foundation er Rotarys hjelpeorganisasjon.
Highlights fra markedsundersøkelse Utarbeidet av Inger Marie Brun,
NOIS vanskelige variabler og andre utfordringer
Ny influensa A(H1N1) – status og fremtidsutsikter Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene
HPV-vaksine Hva nå? Hanne Nøkleby Divisjon for smittevern
Fjerde dose kikhostevaksine innføres
Kikhoste Mikrobiologisk diagnostikk
Aktiv overvåking av rotavirus i Norge Kirsti Vainio Avd
Influensavaksinering Norge henger etter
Hepatitt C og blodtransfusjon før 1994
VAKSINE MOT HERPES ZOSTER
Vaksine WHO-møte 2 ggr. år bestemmer sammensetningen Vanligvis 3 stammer A(H 1 N 1 ), A(H 3 N 2 ) og B Kommende sesong: –A/New Caledonia/20/99(H1N1) –A/Wisconsin/67/2005.
Pneumokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet
1 PNEUMOKOKKVAKSINASJON AV BARN Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksinasjon og immunologi Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt.
Beredskapsplan for massevaksinasjon Folkehelseinstituttet Avdeling for vaksine Prosjektleder Anne Wenche Lindboe.
Innføring av HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet
Aktuelt om meningokokk C-vaksinasjon
Hjerterehabilitering
Arbeidstillatelser i Norge Noen utviklingstrekk 1998 til 2004 Alf Erik Svensbraaten Avdeling for faglig strategi og koordinering, Enheten for statistikk.
Hvorfor ikke reise med små barn til eksotiske destinasjoner.
Dengue feber og Japansk encefalitt
Forum for Forebyggende Infeksjonsmedisin og Reisemedisin, Norge (FIRM) Velkommen.
Disposisjon ”Barn og familien på sykehus”
Rotavirusvaksine Synne Sandbu, overlege
Koppeberedskap i Norge
Hva er utsiktene for og utfordringene ved en vaksine mot SARS? Hanne Nøkleby, Avdeling for vaksinasjon og immunitet, Folkehelseinstituttet ( )
HIV/AIDS Merk: Flere svar kan være riktige - En quiz om hiv og aids
Hepatitt C i MSIS Preben Aavitsland Smitteverndagene 2008 Oslo, 5. juni 2008.
Pust Liv eller død.
Pediatri.
HVA ER NOROVIRUS Kirsti Vainio Divisjon for smittevern Avdeling for infeksjoner som smitter via luftveiene.
Kikhoste – kliniske aspekter Arne Broch Brantsæter Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern 11. juni 2004.
Økonomi og pengestrømmer i idretten
POLIOPLUS ROTARY INITIATIV FOR Å UTRYDDE POLIO. FACTS POLIO ER REDUSERT MED 99% SISTE 20 ÅR TRK HAR TIDLIGERE GJORT EN SOLID INNSATS INDIA.
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
ENDRINGER I NASJONALE PRØVER ― Ny skala og måling av utvikling over tid Per Kristian Larsen, Vurdering 2.
Vaksinebivirkninger og tilvekst
Riktig legemiddelbruk til eldre.
Kikhosteepidemiologi Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smitteverndagene 2004.
Samlinger november 2014 Før inntaket 2015/16 Søknadsfrist 1.februar Meldingsskjema 1.mars Spesialundervisning.
Immunologisk beskyttelse
1 Klinisk studie: Kikhostevaksine i 10. klasse Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene.
Bjørn G. Iversen, overlege Folkehelseinstituttet
Dagligbankundersøkelsen Fakta Dagligbankundersøkelsen intervju Befolkning 15 år + TNS Gallup Forfatter Bente Pettersen Roar Thorvaldsen.
Forebyggelse av Hepatitt B – trenger vi nye tiltak?
Befolkning og arbejdsmarked 7. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
MMR på reise Sara Watle. Ferie på Gran Canaria En mor kommer med sin 8,5 mnd gammel gutt på helsestasjonen. Han har fulgt vanlig norsk program til nå.
Utskrift av presentasjonen:

1 Hva er utsiktene for og utfordringene ved en vaksine mot SARS? Synne Sandbu, Avdeling for vaksinasjon og immunitet, Folkehelseinstituttet 12.juni 2003

2 Forutsetninger for vaksine mot SARS Kontakt med viruset gir opphav til beskyttende immunitet De delene av viruset som gir opphav til beskyttende immunitet forandrer seg lite Immunologiske mekanismer utløst av viruset er ikke viktige årsaker til sykdommens symptomer

3 Beskyttende immunitet? Rekonvalesentsera nøytraliserer virus i kultur. –Kan tale for at gjennomgått infeksjon vil gi tilsvarende beskyttelse, men vi vet ikke noe om varighet De virus som er sekvensert til nå, er genetisk ganske homogene (men vi vet ikke hva videre utvikling kan bringe)

4 Mulige typer av virusvaksiner Inaktiverte virus (hele eller deler) Levende, svekket virus Vaksiner utviklet gjennom rekombinant DNA-teknikk –Immunogene epitoper –Levende vektor –Peptider –Nukleinsyrer

5 Vaksiner mot coronavirus Humane vaksiner: ingen vaksiner, ikke publisert forskning om humane vaksiner (i følge PubMed) Animale vaksiner: –Levende, svekkede vaksiner i bruk –Mye forskning: Nukleinsyrevaksiner, levende vektor- vaksiner m.m. Levende svekket vaksine for risikabel mot SARS? Foreløpig ikke noen nukleinsyrevaksiner eller vaksiner med levende vektor i bruk hos mennesker

6 Vaksineutvikling – hvor kan vi begynne? Identifisere epitoper som gir opphav til beskyttelse –Vil antagelig kreve mye ”prøving og feiling”, hvis man ikke kan ta utgangspunkt i hele / betydelige deler av virus Framstille den / de aktive epitopene i ”vaksineform” –Levende vektor som man tør gi til mennesker? –Nukleinsyrevaksiner – er vi langt nok med det til menneskebruk? –Peptider – kan vi få dem immuenogne nok?

7 Prekliniske studier Prøve ut komponenten hos egnede dyr –Tilstrekkelig immunrespons? –Behov for adjuvans? –Behov for utvikling av nye adjuvans? Resultat: vaksinekandidat

8 Prekliniske studier av en ferdig vaksinekandidat Toksikologisk studier –Sikre at det ikke er noen grunn til å frykte alvorlige reaksjoner ved vaksinering Immunologiske studier –Komme frem til et vaksinasjonsregime som kan fungere hos mennesker –Relevant dyremodell for beskyttelsesstudier?

9 Kliniske utprøvinger Fase I – sikkerhet Fase 2 – immunogenitet, dosering, sikkerhet Fase 3 - beskyttelse

10 Kliniske utprøvinger fase I: sikkerhet 20 – 50 personer Først og fremst sikkerhet – utelukke hyppige og alvorlige vaksinereaksjoner Første antydning om immunogenitet Varighet: Avhengig av nødvendig antall doser. Minimum måneder etter at siste dose er gitt

11 Rotavirus ledende årsak til diaré med dehydrering hos barn < 5 i alle land virus isolert % av sykehusinnlagte diaréer anslått dødsfall/år (20-27% av alle diarédødsfall)

12 Overvåkning av rotavirusvaksine etter markedsføring i USA Vaksine i program fra oktober Invaginasjon etter vaksinasjon meldingspliktig Befolkningsbasert kohortestudie (health maintenance organization) Pasient - kontrollstudie (4 kontroller per case)

13 RRV-TV og invaginasjon: pasient - kontrollstudie studieperiode 1. nov juni 1999 studieområde: sykehus i 19 stater i USA tilfelle: alder 1-12 mnd, innlagt med diagnose invaginasjon 4 kontroller født på samme sykehus samme dag 429 tilfeller og 1763 kontroller odds ratio 25 for invaginasjon 3-7 dager etter 1. vaksinedose

14 Murphy TV & Al. N Engl J Med 2001; 344:565-72

15 Murphy TV & al. N Engl J Med 2001; 344:

16 Vaksinen trukket fra markedet mai 1999 (etter ca. 1,8 millioner doser ) 1 tilfelle av invaginasjon anslått forårsaket av vaksinen per vaksinerte 60 tilfelle med debut innen 7 dager etter vaksinasjon: –32 måtte opereres –7 tarmreseksjon –1 barn døde

17 Kliniske utprøvinger fase 2: immunogenitet, dosering, sikkerhet Mer sikkerhetsdata Fastslå dosestørrelse og antall doser gjennom immunogenitetsstudier Studier i forskjellige aldersgrupper Minst 200 personer i hver studie, totalt minst 2000? Varighet av hver studie 6 måneder + Total varighet minimum ett år, med full innsats i mange land samtidig

18 Kliniske utprøvinger fase 3: beskyttelse Teste vaksinen i et sted der det er reell smitterisiko Dobbeltblind, randomisert, placebokontrollert studie Følge opp lenge nok til å se om det er forskjell på sykelighet i de to gruppene. Jo flere tilfeller, dess kortere observasjonstid nødvendig Vanskelig å tenke seg klare resultater med mindre enn ett års oppfølging

19 Hva er minimumstiden for å utvikle en vaksine? Laboratoriutvikling: 6 måneder, sannsynligvis mer Preklinisk utvikling: 6 måneder Kliniske utprøvinger: år Vurdering og godkjenning: 6 måneder Absolutt minimum: 4 år