Kapitalismens tidsalder Samfunnsutvikling ca. 1500 – ca. 1900 Vekt på Vest-Europa som kapitalismens historiske sentrum Kapitalismen som historisk fenomen Stands- og klassesamfunn Kunnskapens historiske betydning

Fra tributtsamfunn til kapitalisme Jordbrukssamfunnet varer ved, men organiseringen endres Fra tributt til profitt Vertikale og horisontale bånd Lokalt og globalt Konsum og reinvestering

Kapitalisme Økonomi basert på kapital Eierne av kapitalen investerer i produksjonsmidler og reinvesterer overskuddet En økonomi basert på vekst Ikke-eiere av kapital blir arbeidere og selger sin arbeidskraft Arbeidet skaper en merverdi som kommer til kapitalistene som profitt

Kapitalismens tidsalder Handelskapitalisme 1500 – 1770 Industrikapitalisme 1770 – 1940 Høyteknologisk kapitalisme 1940 –

Handelskapitalismen 1500 - 1770 Kapital investeres i handel Ekspansjon til nye verdensdeler Etablering av et ”verdenssystem” med Vest-Europa som sentrum, omgitt av semi-periferi og periferi (Immanuel Wallerstein)

Handelskapitalismen 1500 - 1770 Max Weber: Protestantismens etikk og kapitalismens ånd (1904) Klassisk historisk idealtype Kapitalismens røtter i protestantisk puritanisme Predestinasjon og tegn på frelse Ikke konsum, men metodisk arbeid og askese

John Bunyan, Pilgrim’s Progress (1678 – 84)

Borgerskapet Kapitalistisk Uten egen klar plass i det klassiske standssamfunnet Brudd med gamle tabuer mot fortjeneste og rente En egen rasjonalitet?

Albrecht Dürer (1471 – 1528), Åger

Standssamfunnet De som kriger: Adelen De som ber: Geistligheten De som arbeider: Tredjestanden. Bønder, håndverkere, borgere

Giovanni Paolo Pannini, Musikalsk fest i Roma 1747

Standssamfunnet Eneveldets tidsalder: ca. 1450 – 1789 Kongen overordnet alle stender Stendene definert gjennom konsum og livsstil Ærens og idealenes betydning: ”Verdirasjonalitet” og forakt Borgerskapet som bærer av en ny ”målrasjonalitet”

Fra stands- til klassesamfunn? Vertikale og horisontale bånd Lokale, nasjonale og globale økonomier Sammensmelting av teori og praksis Kapitalens og arbeidskraftens mobilitet

Merkantilisme Nasjonalstaten som økonomisk enhet Akkumulering av kapital eller rikdom Eksportoverskudd Markedet som gitt og statisk Krig som forlengelse av økonomisk politikk

Den europeiske ekspansjonen Amerika som den nye verden Rikdom til den gamle verden, død til den nye: Våpenmakt og sykdom Fiendebilder og ”edle ville”

Kannibaler, Brasil 1557

Hernán Cortés, Mexico, 1500-t.

Den europeiske ekspansjonen Afrika: Mindre sårbart, men ødelagt? Egen kontroll over slavehandelen Forvitringen av sosiale bånd 40 millioner tatt som slaver over 400 år

Anziques, tysk stikk 1597

Slavehandelen

Slaveannonse, South Carolina 1743

Den europeiske ekspansjonen Asia: Overmakt til 1800-tallet Kinesisk og japansk ikke-ekspansjon Japan: ”Nanban”-periode fra 1543 til 1650 Gjensidig følelse av overlegenhet

Portugisere i Japan, tidlig 1600-t.

Gammel teori – nye virkeligheter Hva gjorde møtene med ”de andre” med vest-europeisk tenkning? Innvirkning på klassiske tekster Hva gjorde den nye eksperimentelle vitenskapen med gamle sannheter? Anatomien som eksempel

Utviklingen i Vest-Europa Enclosure-bevegelser i England: Jordbruket blir en kapitalistisk sektor Putting out-industri ”Frigjøring” av arbeidskraft til industri, emigrasjon og fattigdom

Enclosure-opptøyer, England 1600-t.

Industrikapitalisme ca. 1770 - 1940 Drastisk utvidelse og fortetting av internasjonale nettverk Hovedfaser: Ca. 1770 – 1850: Tekstil, jern, kull, damp Ca. 1820 – 1870: Jernbane, dampskip, kull Ca. 1870 – 1940: Bil, elektrisitet, kommunikasjon, olje

Industrikapitalisme ca. 1770 - 1940 Darwin og sosialdarwinisme Oppbrudd fra religion og ”moralsk økonomi” Tekniske nyvinninger: Tekstilindustrien som eksempel

John Kays ”flying shuttle” 1733

James Hargreaves’ ”Spinning Jenny”

Richard Arkwrights ”water frame” 1771

James Watts dampmaskin, 1774

Gustave Doré, London 1872

Livslinjer Økologi: Miljøødeleggelser Drivhuseffekt og avskoging Befolkningsøkning, emigrasjon

Amerikafarere fra Time, 1909

Norske innvandrere i USA, 17. mai 1877

Jordens befolkning, ca. 10 000 f.v.t. til 2000 v.t

Livslinjer Forholdet mellom kjønnene Kvinnen i lønnsarbeid i industrialismens tidlige fase Arbeidslivets ulikheter Returen til hjemmet

Suffragettens ektemann, 1911

Livslinjer Sosiale relasjoner Krig Differensiering Teknologi skaper mer arbeid, ikke mindre Krig Krigen som den teknologiske utviklingens drivkraft Krig i stadig større grad rettet mot sivile