Fra Haag-kongressen til det Europeiske Kull- og Stålfellesskap

Hvordan studere Europeisk integrasjonshistorie Den internasjonale kontekst Enkeltaktører og langsiktige økonomiske faktorer Aktørenes forståelse av interesser Verdensbilder og fortolkninger av samtiden Forståelse av eget handlingsrom Interesser ikke statiske eller objektive

Europabevegelsen Haag kongressen, 1948 Ledende politikere, ikke regjeringer Få er føderalister Opprettelse av Europabevegelsen (Churchill, Spaak, Blum, de Gasperi) Lite konkrete resultater, men økt bevissthet om behov for Europeisk koordinering: Tysklandsproblemet og trusselen fra øst Europeisk forsamling? http://www.ena.lu/mce.cfm

Europarådet 1949 – et sidespor? Fransk forslag 1948: europeisk forsamling Brusselpakten: UK, Frankrike, BeNeLux. Britisk motstand: begrenset forsamling Bevin: ”Talking shop in Strasbourg” Europarådet Rådgivende forsamling: parlamentarikere Ministerkomiteen: regjeringsmedlemmer Ingen direkte betydning for integrasjon, men forum for debatt 50-57 Menneskerettigheter og samarbeid innen kultur- og utdanningspolitikk

Bakgrunn for Schuman-planen Tysklandsproblemet og kald krig Berlinblokaden 1948-49 Monnet-planen: Gjenreisning og modernisering Commisariat au Plan Bruk av tysk ressurser for fransk gjenreisning International Authority for the Ruhr (IAR) Nyorientering i Tysklandspørmålet, Ruhr, Saar Ikke lenger holdbart å holde Vest-Tyskland nede Tyske ressurser må utnyttes effektivt i kald krig Amerikansk press og fransk omvurdering av UK og Tysklands rolle

USA og integrasjon Paul Hoffman (1891-1974) Oktober 1949 – OEEC rådet Leder av ECA Utnevnt av Truman, kom fra bilindustrien Oktober 1949 – OEEC rådet Kraftig oppfordring til Vest-Europa om å intensivere arbeidet med økonomisk integrasjon ”formation of a large single market within which quantitative restrictions on the movement of goods, monetary barriers to the flow of payments and eventually all tariffs are permanently swept away” Grunnlag for fortsatt vekst i Europeisk økonomi Regionale løsninger kunne være skritt på veien til ett stort europeisk marked

Schuman erklæringen 9. mai 1950 Inspirert og utformet av Monnet, april 1950 ”fellesskap og konkurranse” uten tysk dominans Marked for kull og stål under overnasjonal myndighet Schuman tar politisk risiko Ikke entydig aksept i regjeringen Planens innhold: Forent Europa er garanti for fred de facto solidaritet Høye Myndighet (High Authority)

Forhandlinger om det Europeiske Kull og Stål fellesskapet (ECSC) Kontekst:Atlanterhavspakten 1949, Koreakrigen og US strategisk nyvurdering 1950  tysk gjenopprustning? Tyskland: Ruhr, Saar Belgia: subsidier og utsettelse Nederland: begrense overnasjonalitet Institusjoner Ministerråd – intergovernmentalt Høye Myndighet: 9 medlemmer– overnasjonalt Parlamentarisk forsamling – liten reell innflytelse, men 2/3 kan fremme mistillit mot HM Domstol – 7 dommere

Hva betydde ECSC? Økonomisk betydning tvilsom Dramatisk nyorientering i fransk politikk: Ny tilnærming til Tyskland Slutten på ”entente cordiale” Løste (nesten) Tysklandsproblemet og viktig skritt for fransk-tysk forsoning Nyskapning i internasjonalt samarbeid: kombinasjon av overnasjonalitet og mellomstatlig samarbeid Satt presedens for utviklingen av senere integrasjonsplaner. Førte til nytenkning? Forene to tradisjoner: fjerne økonomiske grenser og politisk samarbeid i Europa Opprinnelse til myte om europeisk integrasjon