Riktig legemiddelbruk til eldre.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvordan sikre nødvendig kontroll med legemiddelutgiftene dersom bruken av individuell refusjon reduseres? FFO-seminar 24. mai 2007 “Hvor står vi – hvor.
Advertisements

Lungekreft og prognose
Foredrag eldrerådskonferanse 5/9 2011
Demens hos personer med utviklingshemming
Arbeidsgruppe for bekjempelse av fallende gjenstander
”En pille for alt som er ille”
Forebyggende arbeid satt i system
HTV-konferanse 28. oktober 2013
Nasjonal strategi for diabetesområdet
Riktig bruk av medisiner
Test av skjermer på fergene Horten - Moss
Bivirkninger/interaksjoner
Legemidler, naturlegemidler og helsekost
Undervisning 3. års sosionomstudenter, HIL
REHABILITERING Ved Helsehuset Sarpsborg
Samhandlingsreformen sett fra en stor kommunes ståsted
NFF Nordland Årsmøte Tanker og erfaringer fra arbeidet ved revmatologisk avdeling Nordlandssykehuset Bodø 4. mars 2005.
Kan jeg eller kan jeg ikke?
BEHANDLING AV DØENDE PASIENTER
Legemidler og dokumentasjonsverktøy
Farmasøytens rolle – og nyttige verktøy i arbeidet med å sikre ”riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjeneste” Solrun Elvik, Læringsnettverk Akershus;
Grunnutdanningen i sykepleie - deltid 98 januar 2001
1 Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre? Trondheim, 3. sept 2013, Ingjerd Woldstad rådgiver,
DEMENSFYRTÅRN LOFOTEN Berit Mosseng Sjølie Prosjektleder
SIKKER LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM Leirfjord sykehjem viser vei i Nordland Stine Mjåvatn Jakobsen, farmasøyt San Sandnessjøen.
Forebyggende kardiologi – et seminar
Forebygging av tuberkulose blant innvandrere i Norge
Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren
Emnekurs i generell gynekologi
Er det riktig å ta abort? Av Anja, Silje og Thea..
Nettbasert legemiddel kort Prosjektleder Eli Larsen
Kurs Falck Vital, Hjelpemiddelsentralen
Legemiddelinformasjon - et skrikende behov -
Tjenestestedets navn Et støtteprogram for hjemmeboende personer med demens og deres familier.
Forebyggende arbeid satt i system. De fleste eldre er friske, men de fleste syke er eldre.
Tiltak 4: Indikasjoner Av Line Hurup Thomsen, fagutviklingssykepleier, Eiganes hjemmebaserte tjenester.
Samstemming og riktig legemiddelbruk i hjemmebaserte tjenester. Kick-off samling tirsdag 19. mars 2013 I trygge hender.
Kommunehelsestjenesten i Oslo
Behandlingstilbudet for mennesker med spiseforstyrrelser, IKS erfaringer Møte i NKNS Notater til innspill til diskusjon, basert på IKS erfaringer.
TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL-GJENNOMGANG
1 Institutt for samfunnsmedisinske fag Det medisinske fakultet Universitetet i Bergen Sabine Ruths Førsteamanuensis Seksjon for allmennmedisin.
Aldring med funksjonshemning i lokal kontekst Hege Gjertsen, Nordlandsforskning Problemstilling: Hvordan oppleves det å aldres med en medfødt eller tidlig.
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
Hva er en legemiddelgjennomgang?
Utskrivningsklare pasienter – Hvem er de og hvor hører de hjemme?
Virtuell avdeling et nødvendig bindeledd i oppfølging av den utskrevne multisyke eldre pasienten?
Bruk av alkohol og medikamenter blant eldre (60+) i Norge.
Legemidler og eldre Tverrfaglige legemiddelgjennomganger
Utviklingssenter for hjemmetjenester i Telemark
Hvordan-hva-hvorfor-hvem? Delirium - akutt forvirring, ett varsel på akutt sykdom, med fokus på den eldre pasienten Sykepleier Anette Halseth Carlmar,
Våler - Kommunesammenslåing. Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført på telefon. Det er intervjuet 2200 personer i Glåmdalsregionen: 300 personer.
Polyfarmasi i sykehjem Øyvind Holme Tilsynslege Songdalstunet.
1 ​ Tilhørende målinger i tiltakspakken Samstemming og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten.
Erfaringer med legemiddelgjennomgang ved Nygård Sykehjem Bjørn Schreiner sykehjemslege Bjørn Schreiner
Målinger. Hva kan vi gjøre annerledes? Veiledersamling, april 2014.
Læringsnettverk for Vestfold 10. og 11. oktober 2011 Sandefjord.
Utviklingen i uføretrygd per september 2016
Medikamentell behandling av angst hos personer med UH
Forberedende samtaler
Delprosjekt 3 Endring av praksis på lang sikt Siri A. Devik
Tilhørende målinger i tiltakspakken Riktig legemiddelbruk i sykehjem
Psykiatriske symptomer i sykehjem
Pasient- og brukerombudet i Buskerud
Psykiatriske symptomer i sykehjem
Kongsvinger - Kommunesammenslåing.
Hvor farlig er legemidler og hvor utbredt er den skadelige bruken?
Geriatrisk ABC Hogne Sønnesyn Geriatrisk seksjon, medisinsk avdeling
Tverrfaglig legemiddelgjennomgang
Side 171 – 172 Sett inn et ord som passer.
Kan foreldre påvirke ungdommers alkoholbruk?
Utskrift av presentasjonen:

Riktig legemiddelbruk til eldre.

Riktig for hvem??

For institusjonen?

For pårørende?

For den eldre?

Fremtiden

Til ettertanke.

Helsedirektoratet. Riktig legemiddelbruk innebærer at pasienten må få: riktig diagnose og terapi, riktig virkestoff og dose, forsvarlig kombinasjon av virkestoff, oppfølging av effekt og bivirkninger, opplæring i legemiddelbruk og opplæring til mestring av egen sykdom.

Mye å gape over??

Utfordring!!

En av tre eldre i Norge mottar minst ett potensielt skadelig legemiddel eller en uheldig kombinasjon av legemidler. Omfanget av uheldig legemiddelbruk hos eldre er så stort at det kan karakteriseres som en moderne epidemi.

Bakteppe. Hva vet vi? Hva vet vi ikke? Hva bør vi vite mer om?

Psykofarmaka (nervemedisiner) utgjorde hele 60 prosent av de uheldige forskrivningene i en studie. Mange av de eldre brukte også flere medisiner samtidig. Sarotex, Cipralex, Seroquel, Tolvon, Surmontil, Truxal, Nozinan, Risperdal, Zyprexa, Haldol. Listen er lang….

20 prosent fikk mer enn ti forskjellige legemidler i løpet av året, og av disse var det minst to tredeler som fikk minst en potensielt uheldig forskrivning.

Omtrent 5 prosent av de eldre brukte mer enn tre ulike typer psykofarmaka. Kvinner var noe mer utsatt for å få uhensiktsmessige legemidler enn menn.

det er tankevekkende at de fleste legemiddelstudier gjøres på yngre befolkningsgrupper, samtidig som befolkningen stadig blir eldre. - Man har for lite kunnskap om hvordan legemidlene faktisk virker på de eldste pasientene, samtidig som skadelig legemiddelbruk er utbredt i denne gruppen.

Altså : Vi vet for lite. Det vi vet, kan ofte ikke anvendes på eldre. Eldre har ofte flere lidelser. Eldre har en endret fysiologi. Mange leger vegrer seg for å seponere faste medisiner.

Hvorfor medisinerer vi? Noe er direkte livreddende og gir bedre livskvalitet. ( Hjertesvikt, KOLS) Andre forebygger i det lange løp. (hyptertensjon, dia 2.) Noe står der av ”gammel vane”. (statiner, antidepressiva) Bemannings årsak (urolig beboer)

Eldres fysiologi. Hos de fleste vil kroppsvekten reduseres fra 70-75 års alder, og hos enkelte kan vekttapet bli betydelig. Dette er en faktor som kan spille en rolle når det gjelder dosering av legemidler. Forandringer i fordelingen av kroppsvev (mer fettvev og mindre muskelmasse) kan påvirke halveringstiden for mange legemidler.

De fleste eldre er noe tørrere i munnen. Langsommere opptak fra tarmen. Grad av nyresvikt. Dehydrering. Ernæringsstatus? Multimorbiditet.

Altså: Eldre tåler ikke medikamenter i så stor grad som yngre mennesker. Likevel, står de for over 50% av legemiddelkonsumet. ( > 67 år, utgjør 16 % av befolkningen). Over 20 % av innleggelsene på medisinsk avdeling, er legemiddel bivirkninger (svimmelhet, kvalme, somnolens o.l)

Tankevekkende. Den multimorbide eldre pasient, med endret / svekket fysiologi. Medisineres i langt høyere grad og ofte i høyere doser enn yngre mennesker.

Rom for forbedring!?

Seponere det som kan seponeres. Ofte kan 50% av medikasjonen trappes ned og ut over noen mnd. LMG gir nyttige innspill og økt kunnskap. Betinger mer miljøterapi.

Hos eldre : Less is more !!

Den eldre. Skal altså ha lavere doser. Noen medisiner er nærmest kontraindisert. God oversikt finnes.

Anbefalt lesning. Helsedirektoratet. Riktig legemiddelbruk til eldre pasienter/beboere på sykehjem og i hjemmesykepleien – Forslag til tiltak TypeRapporter IS-nummerIS-1887 Utgitt01.02.2011