1 Plan og bygningsloven Petter Eiken EVP Skanska AB

2 Innhold Noen personlige syn/erfaringer vedr. næringen Skanska erfaringer Byggekostnadsprogrammet Det er bra at myndighetene evaluerer loven, det synliggjør kvalitetstenkning og vilje til forbedring

3 Noen generelle synspunkter Jeg opplever at produkter og prosesser er i forbedring i bygge-Norge Likevel har vi: Produktivitetsutfordringer Kvalitetsutfordringer For kortsiktige løsninger Et seriøsitetsproblem i deler av næringen Spredningen i feltet har blitt stor Antagelig drevet av: Fragmentert verdikjede Liten gjenbruk av relasjonskompetanse Lite organisatorisk læring Ledelse fokusert på bunnlinje Og så snakker vi litt om etikk....

4 Generell synspunkter forts.. Lov løser ikke alle problemene Konkurransen vil ordne opp i en del Utbygger kan aksellerere utviklingen ved å velge kontraktsformer som ansvarliggjør aktørene, og drive aktiv ”konsekvensutøvelse” Vi har et samfunn hvor det er blitt ”lettere” å ty til snarveier for å tjene raske penger Jeg tror dessverre dette setter krav til kontroll, også i BAE næringen, utover det som kreves av Bygningsloven Næringens mangler i for stor grad nødvendig mangfold for å utvikle seg dynamisk i forhold til omgivelsenes forventninger

5 Skanska Norge Sterkt bedret sikkerhet Humanistisk drevet Krav fra industrikunder Kvalitet bedret Kostnadene var prohibitive Kundene var forb….. Standardisering pågår for fullt Fordi det er fundamentet I effektivisering

6 Noen synspunkter på loven i Skanska Norge

7 PBL – Kvalitet og Kostnad Revidert plan- og bygningslov av 1997 – den største endringen; Offentlig bygningskontroll ble erstattet av at det offentlige ga sentrale/lokale godkjenninger av firmaer som så utfører egenkontroll. Dette medførte at den tradisjonell bygningskontrollen ble erstattet av tilsyn og kontroll av systemer for prosjektering og utførelse.

8 PBL – Kvalitet og Kostnad Myndighetenes målsetting med endringene: å høyne kvaliteten på byggverk (redusere feil, mangler og skader) å etablere et enhetlig saksbehandlingssystem som ikke avviker vesentlig fra kommune til kommune Samt: å ivareta tilfredsstillende forhold for helse, miljø og sikkerhet å gjøre regelverket mer anvendbart og mindre avhengig av den tekniske utviklingen

9 PBL – Kvalitet og Kostnad Effekt av reformen? Kvalitet: Dessverre intet som tyder på at kvaliteten har bedret seg! I bransjen anslår man at feilkostnader for et bygg ligger et sted mellom 5 og 15% av byggekostnadene, og dette har ikke endret seg etter reformen av Dr.ing. Vidar Stenstad ved Byggforsk anslår at utbedring av byggskader årlig beløper seg til 13 milliarder kroner. Sentral/lokal godkjenning ingen garanti for at arbeidet blir utført forskriftsmessig – en aktør som har sentral godkjenning søker om ansvarsrett, men kan så sette bort arbeidet til en UE, (som han selv skal sjekke at er kompetent til å utføre oppgaven), som så setter det bort til en annen UE, som så….. For de useriøse aktørene er det lett å tenke på ”bukken og havresekken” etter omleggingen fra offentlig byggekontroll til egenkontroll.

10 PBL – Kvalitet og Kostnad Effekt av reformen? Saksbehandling: Nå etter 8 år kan man begynne å snakke om enhetlig saksbehandling i de forskjellige kommunene, det hjalp også med reviderte utgave av PBL som trådte i kraft 1.juli 2003 som anga tidsfrister for forskjellige typer saksbehandling, men for flere sakstyper er det fremdeles bare en tidsfrist, uten konsekvens for kommunen om den ikke overholdes. Veldig variabelt rundt i landet i hvilken grad kommunene utfører tilsyn av systemer for planlegging og gjennomføring av prosjektering og utførelse. Pr er det kun 15 kommuner som kan motta en elektronisk byggesøknad fra ByggSøk

11 PBL – Kvalitet og Kostnad Godkjenningsområder Runddansen rundt godkjenningsområder for sentral/lokal godkjenning startet i 1997 med mange hundre koder, disse ble redusert/gjort om vesentlig i 1999 og på nytt i Jobben med å få dokumentert kvalifikasjonene til et utall faglige ledere etter de opprinnelige godkjenningsområdene, samt å konvertere til de nye kodene i 1999 kostet bransjen store summer. Siste endring i 2003 medførte at man nå er havnet på 10 godkjenningsområder – sammenlignbart med ”Autorisasjon etter Entreprenørloven” der man startet?

12 Byggekostprogrammet Utradisjonelt initiativ fra KRD (Erna Solberg) 15 mill. disponibelt – ledes av eget styre Programleder Egil Skavang Styret opptatt av: Fullføre intern prosess for å definere fokusområder før igangsetting Implementeringsutfordringen (Orientert mot å påvirke bedriftenes strategier) Sterk fokus på viktigste drivere for effektivisering Livsløpsperspektiv Gjennomføring: Delprosjekter innenfor rammen av hovedfokusområder Målbarhet i forhold til tidplan og resultater

13 Byggekostprogrammet - fokus FokusDriverIndikator Økt Produktivitet Standardisering Planlegging Industrialisering Bygde løsninger Produktivitetsvekst Utvikle holdninger Kundekompetanse Byggfeil Kontroll Livsløpsegenskaper Bedre ledelse Mangfold Læring Kvinner i ledelse

14 Prosjekter Tydelige mål innenfor programmets fokusområder Implementerbare resultater Framdrift Økonomi og ressurser Søknadsfrister Vi ser for oss å kunne “skape” prosjekter der det er hensiktsmessig For å få tilfredstillende behandling av alle prioriterte områder

15 Noen tenkte prosjekter IFC prosjekter (informasjonsbærere i livsløpsperspektiv) Tegninger og spesifikasjoner Gjenbruk av erfaring / standardiserte løsninger Utvikling av kommunikasjon mot boligkjøpere Dokumentasjonskrav Anvendelige livsløpsmodeller Energi Vedlikehold Samarbeidsformer som øker produktiviteten Metoder / program for organisatorisk læring Status / kunnskapsoverføring og utvikling Prosesser som sikrer økt mangfold i næringen

16 Avslutning De kvalitetsforbedringer som har skjedd ”her og der” er ikke drevet av lovverket Jeg tror nye tilsynstiltak bør iverksettes Offentlige utbyggere har en glimrende anledning til å sette standard for næringen Sikkerhet Kontraktsformer Livsløpskontrakter Kompetanse Innovasjon

17 Takk for meg !