1814 14. januar 1814 – Sverige vant Norge Norge eget rike pga enkeltmennesker? pga nordmenns behov for selvstendig og folkestyrt stat? mai 1813 – tronarving i Danmark-Norge, Kristian Fredrik, send til Norge for å overta som stattholder mål: snu svenskvennlig holdning Egenskaper: sjarm, intelligens, utrolig arbeidsevne 6. januer – danskekongen, Fredrik 6., må pga Napoleons nederlag avgi Norge

Kieltraktaten oppfylt til punkt og prikke Hvordan stilte nordmennene seg? danskeprinsen ønsket å få nordmenn med seg motstander: grev Wedel Østlandet – solgte trelast til UK misfornøyd med dansk utenrikspolitikk Nordmenn i vest og nord solgte fisk til kontinentet fornøyd med å være på Frankrikes side i konflikten tapere i Norge bønder med store utlegg til matkorn hadde stilt soldater i krigen

Kristian Fredrik valgte bønder og embetsmenn som samarbeidspartnere i klemme mellom inflasjon, høye varepriser, fastfryste lønninger embedsmenn, fiskehandlere fra Vestlandet og Trøndelag og bønder MOT østnorske trelasthandlere Kristian Fredrik valgte bønder og embetsmenn som samarbeidspartnere motstandere: Wedel og de østlandske næringsdrivende Folkesuverenitet og selvstendighet svenske regjering passiv etter Kielfreden tronfølger Karl Johan opptatt med kamp mot Napoleon på kontinentet 16. februar – Kristian Fredrik stormannsmøte på Eidsvoll valgte å bøye seg for folkesuvereniteteten – makten hos folket

25. feb – Nordmenn skal velge riksforsamling valg skal foretas i kirkene alle voksne og mannlige husholdsoverhoder 112 valgmenn velges som represntatnet til riksforsamling mandag – gi Norge en grunnlov tidligere opposisjon lammet Herman Wedel Jarlsberg i Danmark mente Norge burde godta personalunion med Sverige fikk beskjed om at nordmenn ville ha selvstendighet Hva var riksforsamlingens oppgave? norske riksforsamling samler seg på Eidsvoll 10. april 1814 Kristian Fredrik gjentar – mandag: gi Norge en grunnlov

2 grupperinger eller partier viser seg: Selvstendighetspartiet støtter Kristian Fredrik og hans tanker om at riksforsamling kun skal utarbeide grunnlov og velge konge Unionspartiet tilhengere av grev Wedel. Mener riksforsamling har fullmakt til å ta opp alle spørsmål mente selvstendighet var urealistisk. Ønsket personalunion med Sverige kun 1/3 av de 112 representantene støtte dette synet april 1814 15 mann store konstitusjonskomite lager forslag til grunnlov Selvstendighetspartiet/Kristian Fredrik gikk inn for videste stemmerett. Blitt hyllet som mest demokratisk i ettertid.

Grunnlovsutkast påvirket av følgende grunnlover: Unionspartiet ville sikre den sosiale eliten særlig innflytelse gjennom et «overhus» i Stortinget. Ville gi konge mindre makt og ville legge den iverksettende makten under sterke kontroll av Stortinget. Skeptiske til Kristian Fredrik og maktstrevet hans Grunnlovsutkast påvirket av følgende grunnlover: USA 1787, Frankrike 1791 Utgangspunkt: maktfordelingsprinsippet skille iverksettende (utøvende) makt, en lovgivende makt og en dømmende makt kongen skulle ha full kontroll over utenrikspolitikk og forsvar Stortinget – gi staten penger via skatter/avgifter på folket

Stortinget skulle også gi lover Kongen hadde utsettende veto utsette å underskrive lover 2 ganger Stemmerett til embetsmenn i statstjenesten menn med borgerskap i by menn med eiendom over en viss grense alle menn som drev gårdsbruk store grupper kom med her 30-40% av alle menn fikk derved stemmerett Sverige og i Storbritannia: kun 15-20% 17. mai – Grunnloven underskrevet

Karl Johan kommer hjem i juni 1814 Inn i unionen Karl Johan kommer hjem i juni 1814 mål: sette Kieltraktaten i verk, uansett hva nordmenn hadde gjort forhandlinger i lås da Kar Johan krevde norske grensefestninger krig 26. juli Østfold okkupert i løpet av få dager 14. august – Mossekonvensjonen stopper krigen Kristian Fredrik går av som norsk konge seier for Kristian Fredrik og nordmenn det skulle velges et Storting i henhold til Grunnloven svenske regjering skulle så forhandle om justering av norsk Grunnlov for å få til personalunion mellom Norge og Sverige

september 1814 – nytt norsk storting valgt Norge måtte altså godta union med Sverige, som Kieltraktaten hadde slått fast kongen de hadde hatt siden 17. mai måtte avsettes Norge berget likevel selvstendighet som egen stat og hele den demokratiske forfatningen fra Eidsvoll september 1814 – nytt norsk storting valgt Stortingspresident Wilhelm F.K. Christie glimrende taktiker hovedæren for at Grunnloven ble stående i alle hovedtrekk kongens makt fra maigrunnloven ble redusert den norske regjering fikk større handlingsrom grenser satt for kongens bruk av norsk krigsmakt utenlands Den svenske kongen Karl 13. norsk konge 4.11.14

Hvilken rolle spilte Kristian Fredrik? 2 forskjellige syn blant historikere: i februar 1814 ga han opp ambisjon om å bli konge godtok å være et redskap for det norske folket fikk valg, riksforsamling og Grunnloven i havn levde ikke opp til folkekrav om kamp mot svenskene skuslet bort selvstendigheten, reiste fra landet i skam representantene for folket berget stumpene først omtalt som «tjener», så «teaterkonge» 2. Kristian Fredrik førte egen politikk i hele 1814 etter riksforsamling var over, forstod han at selvstendighet var umulig – stormaktene nektet å fire på Kielfreden han prøvde likevel å gjøre det beste ut av situasjonen, tok krigen, sørget for at den ble kort

Støttespillere rundt prinsen kom i forhandlinger, godtok sin egen avgang i Mossekonvensjonen berget til gjengjeld Grunnloven prins blir her vurdert først som maktpolitiker og deretter som tjener Støttespillere rundt prinsen at byene fikk flere representanter enn landdistriktene i forhold til folketallet, ingen fordel for Kristian Fredrik. Borgerskapet var kritisk til kongens utenrikspolitikk. avgjørende at han tildelte hæren og flåten 33 av de 112 representantene. De militæret ga ham flertallet. embetsmennene hadde utsikt til å få en sterk stilling i Stortinget, fordi bøndene var politisk uskolerte

Den korte og de lange veien til selvstendighet Uklart – brukten prinsen embetsmennene til å fremme sine egene mål, eller ble han et redskap for dem klart – Grunnloven var sterkt preget av embetsmennene, med valgstøtte fra bøndene Den korte og de lange veien til selvstendighet Dan-Nor kom på «feil» side i napoleonskrigene etter det britiske flåteranet i 1807 det ble umulig å fortsette som nøytral stat Norge ble i påfølgende krige utsatt for store tap og lidelser. Førte til sterk misnøye med regime i Køb. Danmark utsatt for svensk angrep måtte avstå Norge ved freden i Kiel i 1814 Konfrontasjon Norge-Sverige sommeren 1814

2 forhold bak norske resultat: først krig, så forhandlinger, til slutt et kompromiss Norge akseptere kongefellesskap med Sverige, jfr Kieltraktaten selvstendighet derved noe avkortet svenskene på sin side måtte akseptere den norske Grunnloven 2 forhold bak norske resultat: Norge overlatt til seg selv 6 måneder etter Kielfreden. Fikk sjanse til å skape ny norsk stat i samsvar med sine idealer og historiske forutsetninger, uten innblanding fra andre Karl Johan hadde hastverk med å få union i stand ville helst bruke fredelige midler

Selvstendigheten og friheten – var den et resultat av en langsiktig indre utviklng i det norske samfunnet (den lange veien til 1814), eller var Eidsvoll framkalt av hendelser i samtida ute i Europa (den korte veien til 1814)? Uten napoleonskrigene, flåteranet og dansk allianse med Frankrike hadde det ikke blitt politisk omveltning i 1814 kriterier: folketall, framvekst av elitegrupper, en våknende norsk nasjonalisme viktigst i 1814: 2 samfunnsgrupper som kunne være statsbærende: embetsstanden og byborgerskapet

Brudd eller sammenheng? begge hadde vilje og evne til å skape en stat som kunne være et redskap for deres sentrale interesser selv om de stod mot hverandre og embetstanden «vant» hva nytt ble skapt i 1814? Brudd eller sammenheng? iverksettende makt med konge, regjering og sentraladministrasjon var i prinsippet som før, men flyttet fra København til Kristiania. Nytt – nyopprettet folkevalgt Storting ansvar for lovgivning og pengebevilgning den dømmende makt i store trekk som tidligere nordmenns borgerrettigheter mindre forskjellig enn ventet

eneste fullstendig nye var ytringsfriheten bøndene støttet opp om embetsmannsveldet