Lovfestede rettigheter – virkemiddel og utforming Forelesninger i lovgivningslære H 2014 Professor Inge Lorange Backer

Rettigheter – grunnlag og funksjon Hva er grunnlaget for en rettighet? – Naturrettslig gitt («iboende rettigheter») – Avtalebasert – Tradisjonsbasert (f.eks. hevd) – Lovfestet som grunnlag for konfliktløsning som middel til atferdsstyring (for å realisere visse mål) som middel til (om)fordeling som middel til å markere verdier 2

Rettigheter – et aktuelt tema? Uppsalafilosofene: ville ha snudd seg i sine graver Rettigheter: mer enn et koblingsord? – en annen betegnelse for «rettsstilling» eller «rettskrav» til gunst for vedkommende? – restbeføyelser knyttet til en gjenstand – selvstendig vern for rettighetsnavnet (posisjonen) uavhengig av beføyelsene Internasjonale utviklingstendenser: – menneskerettigheter – rettsteoretikere – taking rights seriously Individuell eller kollektiv selvrealisering? 3

Trekk ved en rettighet (1-5) 1.Rettighetssubjekt – Interessesubjekt, disposisjonssubjekt, påtalesubjekt – Enerett, kollektivretter og allemannsretter? 2.Betingelsene for at rettigheten inntrer, er angitt 3.Rettighetens innhold (hva man har rett til) er angitt – Gjenstand og beføyelser mht. gjenstanden (rettighetens innhold i snevrere forstand). Positive beføyelser og negative beføyelser (vern mot andres inngrep) – Hvor presist må rettighetens innhold (rettsvirkningene) angis? – Absolutte rettigheter 4.Pliktsubjektet er angitt – Kan være bestemte fysiske eller juridiske personer eller enhver 5.Innholdet kan ikke nektes av økonomiske (budsjettmessige) grunner («knappe ressurser») – Kan rettigheten nektes (vilkårlig) av andre grunner enn budsjettmessige? 4

Trekk ved en rettighet (6) 6. Rettigheten kan gjennomdrives ved domstolene – Hvem kan kreve gjennomdriving eller sanksjoner? – Forskjellige sanksjoner: Dom for naturaloppfyllelse/gjenoppretting Erstatning (også for følgeskader?) Tvangsmulkt/konvensjonalbot Lovbruddsgebyr Straff 5

Trekk eller definisjon? Må noen eller alle punktene foreligge for å snakke om en rettighet? Andre mulige kriterier: overførbarhet (bare for formuesgoder?) Rettighetsbegrepet – et suggestivt begrep som lett kan tas for mer enn det er Rettighet og interesse – rettighet en forutsetning for rettshåndheving? 6

Innebærer enhver ønsket eller etablert rettsposisjon en rettighet? Rettigheter av forskjellig innhold: – rett til å motta en ytelse, rett til å disponere over et gode og rett til å unngå innblanding fra andre – kravsrettigheter, frihetsrettigheter (tillatelser), kompetanserettigheter, fritaks(immunitets)rettigheter – rett til en eksisterende eller fremtidig tilstand – materielle og prosessuelle rettigheter Utgjør pliktoppfyllelse en rettighet for den som vil nyte godt av pliktoppfyllelse? – Er et krav en rettighet? Er det en rettighet selv om rettsposisjonen er avhengig av et lovbundet eller fritt skjønn? – Mao. kan en rettighet bero på en skjønnsmessig avveining? – Eller må en rettighet i det minste bygge på generelle regler og ikke individuell fastsetting? Kan vi snakke om en rettighet selv om andre kan endre rettsposisjonen? 7

Rettigheter som midler til å nå et mål Formålet med å lovfeste rettigheter: – Sikre individets valgfrihet – Gi et minstekrav – Markere verdier – Realisere et mål som rettighetens innhold er uttrykk for Betyr rettigheter at det overlates til rettighetssubjektet å realisere rettigheten? Oppmerksomhet om målet kan bidra til alternative regelutforminger – Pliktregler fremfor rettigheter – Avveininger ved angivelsen av betingelsene for rettigheten eller rettighetens innhold 8

Noen aktuelle rettighetsutforminger og -diskusjoner Rett til ikke-diskriminering – Rett til likekjønnete ekteskap: «To personer av samme kjønn kan inngå ekteskap» (ekteskapsl. § 1) Rett til assistert befruktning – Hvem skal ha en slik rett og til hvilke former for assistert befruktning? «Assistert befruktning kan bare utføres på kvinne som er gift eller som er samboer i ekteskapsliknende forhold» (bioteknologiloven 2003 § 2-2) – En rett mot det offentlige helsevesen eller til å skaffe seg assistert befruktning privat? – En rett som det offentlige dekker utgiftene til, eller som rettighetshaveren selv må dekke utgiftene til? Rett til svangerskapsavbrudd (selvbestemt abort): «… tar hun selv den endelige avgjørelse om svangerskapsavbrudd …» (abortloven 1975 § 2 annet ledd Rett til samvær med barn – også om det er avhengig av en konkret avgjørelse? «Barnet har rett til samvær med begge foreldra …» (barnelova § 42) «Den av foreldra som barnet ikkje bur saman med, har rett til samvære med barnet om ikkje anna er avtala eller fastsett» (barnelova § 43 første ledd) «Barn og foreldre har, hvis ikke annet er bestemt, rett til samvær med hverandre» «Når det er fattet vedtak om omsorgsovertakelse, skal fylkesnemnda ta standpunkt til omfanget av samværsretten, men kan også bestemme at det av hensyn til barnet ikke skal være samvær» (barnevernl. § 4-19) 9

Rettighetsutforminger og –diskusjoner II Rett til barneverntjenester: «Barneverntjenesten skal bidra til å gi det enkelte barn gode levekår og utviklingsmuligheter ved råd, veiledning og hjelpetiltak» (bvl. § 4-3) Rett til helse- og omsorgstjenester: Pasient og bruker har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester … til et verdig tjenestetilbud…» (pasient- og brukerrettighetsl. § 2-1 a) Barns rett til barnehage – Rett til barnehageplass i kommunen: «Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august … har etter søknad rett til å få plass i barnehage`…» (barnehageloven 2005 § 12 a) «Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage» (barnehageloven § 13) – Barnets rett til medvirkning i barnehagen (barnehagel. § 3): «Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn …» «Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet» 10

Rettighetsutforminger og –diskusjoner III Rett til barnetrygd – barnetrygdl – som hovedregel ikke krav om søknad Rett til stønad til livsopphold «Den som ikke kan sørge for sitt livsopphold…, har krav på økonomisk stønad» (lov om sosiale tjenester i NAV 2009 § 18) Rett til å røyke – eller rett til røykfrie områder? «I lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang skal lufta være røykfri. Det samme gjelder … i institusjoner hvor to eller flere personer er samlet. Dette gjelder ikke i beboelsesrom i institusjoner, men institusjonen plikter å gi dem som ønsker det, tilbud om røykfrie rom» (tobakksskadel § 12) Har dyr rettigheter etter dyrevelferdsloven 2009? «Dyr har egenverdi …» (dyrevelferdsl. § 3) Rett til et godt miljø – og klima (Grunnloven § 112) – realisert med pliktregler? – sikring ved plikt til å treffe fremtidige tiltak og rapportere om dem? – rett til å få miljøinformasjon (miljøinformasjonsloven 2003 §§ 10 og 16) 11