Hvor mye fattigdom?? Stor usikkerhet om fattigdommens omfang og utvikling på grunn av –Ulike definisjoner, terskelverdier –Tekniske måleproblemer –Inkonsistens mellom veksttall fra BNP og husholdningsundersøkelser Usikkerheten er så stor at –policy-utforming blir vanskeliggjort –Grunnleggende ”verdensbilde” er uklart

Eksempel 1: Teknisk Hvor mange fattige i Mexico i 1994? Anslag på 20, 25, 32, 43, 46% basert på samme data og fattigdomsdefinisjon Szekely, Lustig et al. (2000): Andel fattige i 17 latinamerikanske land mellom 13 og 66%, med ”akseptable” endringer i metode Usikkerhet om bias i husholdningsdata (for eksempel at de rike underrapporterer)

Eksempel 2: Inkonsistens WB: Antall fattige (1PPP$) globalt rundt 1.2 milliarder siden slutten av 80-tallet, andel ned fra 29 til 23% Inkonsistent med hva vi burde observere ut fra BNP-PPP-tall Bhalla (2002): Andelen i 1999 var 14%, ikke 23, og er sterkt redusert (+Sala-i-Martin 2001) Fattigdomsmålet på 15% i 2015 oppnådd?

Diagnose Enten er tall for BNP-vekst og internasjonal for optimistiske, eller så er tallene for fattigdom for pessimistiske (Deaton 2003) Dowrick og Akmal (2001): PPP-tallene kan overvurdere vekst i fattige land på grunn av endringer i prisstruktur Gjetning: Sannheten i midten… Viktig forskningstema

Mikro eller makro? Eksempel: Skal vi forske på om –A) frihandel er bra for fattige land –B) frihandel er bra for de fattige Lite forskning om begge i Norge Uklarhet om begge, mest for B) B) krever andre data Tvilsomt å prioritere B) framfor A)?

Fokusert eller relevant? Fattigdomsfokusert forskning viktig, men fattigdomsrelevant forskning vel så viktig får å belyse årsaker og policytiltak Hvis man vil redusere fattigdom, kan man ikke bare studere de fattige Økonomisk vekst, strukturendring, fordeling, migrasjon, arbeidsmarked, regionale forskjeller, globalisering …. Makt, familiestruktur, normer etc.

Eksempel: Landbruk Hvis de fleste fattige er i landbruket, bør fattigdomsforskning da bare fokusere på landbruket? Nei, fordi fattigdomsreduksjon dels skjer gjennom nedbygging av primærnæringer, industrialisering og migrasjon til byene Men: Forskning på landbruk også sentralt

Hva kan eller bør gjøres i Norge? Mange muligheter, greit å la dette være tilbudsdrevet, basert på kvalitet Taler for ”milde prioriteringer” Hvor kan norsk forskning gjøre en forskjell? Viktige spørsmål, gjennomførbarhet Eksempel: PPP-metodikken

Et spørsmål om penger Uten nye ressurser: Fattigdomsforskning fortrenger utviklingsforskning Med nye ressurser: Relevant viktigere enn fokusert Tillate begge, mikro og makro Tilbudsdrevet, ikke for tema-overstyrt En del innsnevringer nødvendige

Kunnskapsoverføring – til eller fra Norge? Forskningssamarbeid med u-land eller i- land? Samarbeid med u-land – bistandskomponent Samarbeid med forskere i i-land – viktig for å fremme forskningskvalitet i Norge –Kan stimuleres med begrensede ressurser Begge deler nødvendig