Dialogseminar kommuneregioner i Innlandet – november 2012 Dekan Roger Lian Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Innovasjon på kommunenes premisser

2

3 Fra beste til neste praksis -Innovasjon som KUNNSKAPSUTVIKLING Det er risikabelt å bruke 80 milliarder med 1 promille avsatt til FoU – og et virkemiddelapparat som halter. Sektoren må utvikle sin egen infrastruktur for kunnskaps- og tjenesteutvikling, koblet inn i kommunenes innovasjonsarbeid. GREPENE Koble kommune, praksisaktør og underleverandør Som vilkår for støtte fra ny Innovasjonsfinansiering Boligmassen må bygges om –og med teknologi En nasjonal kompetanseutviklingsplan ET PASSENDE MÅL: At omsorgssektoren om ti år bruker én prosent av utgiftene til systematisk tjensteutviklings- og innovasjonsarbeid.

4 En nasjonalt sekretariat for innovasjon i kommunesektoren (NISO) 1.Rådgivning til praksisaktørene 2.Ansvar for å forvalte en finansieringsordning for innovasjonsprosjekter 3.Være ansvarlig for at de nettverk som i dag er etablert vokser sammen slik at Norge sikres en sterk arena for nettverksaktiviteter

5 En innovasjonsskole for kommunesektoren Norge trenger et utdanningstilbud som er mer fokusert på innovasjonsarbeid og på utvikling av morgendagens praksis. Hovedmålet med utdanningen må være oppøving av evnen til å se utfordringer og løsninger på tvers av tilvante tenkemåter og dagens institusjonelle løsninger.

8 Fokus på kommunal sektor Ny praksisnær kunnskap er nødvendig Forskning og innovasjon må koples bedre sammen

9 Hovedprioritering 2013 ”FLERE AKTIVE OG SUNNE ÅR” Program ”Gode og effektive helse- og omsorgs- og velferdstjenester” (TJENESTE) Forskningsrådets policy for innovasjon i offentlig sektor (pådriver for utvikling av en offentlig sektor som bruker og lærer av forskning)

VESENTLIGE DRIVERE OG FORUTSETNINGER FOR INNOVASJON -Lederskap -Medarbeiderskap -God organisering av innovasjonsarbeidet -Synliggjøring av hva tjenesteinnovasjon i offentlig sektor er -At offentlig sektor er åpne for nye ideer -At det finnes pådrivere i offentlig sektor som kan drive prosessen frem -At ledere på ulike nivå støtter innovasjon -At det er risikovilje tilstede -Mobilitet mellom forskning og praksis -….. (Forskningsrådet; Innovasjon i offentlig sektor. Kunnskapsoversikt og muligheter. Juni DAMWAD)

UTFORDRINGER OG BARRIERER -Offentlige aktører mangler interesse for innovasjon og forskerne har ikke interesse for offentlig sektor fordi det ikke gir incitamenter for publisering -Betingelsene for innovasjon er annerledes i offentlig sektor; i privat sektor får du konkurransefordeler, mens i offentlig sektor får du økte kostnader og økt risiko -Forskningen hevdes å være reaksjonær, fordi forskerne fokuserer mer på hva som har foregått enn hva som er i ferd med å skje -Dårlige betingelser for kreative eksperimenter -Organisatorisk silotenking -En nullfeilsorientert arbeidskultur -….. (Forskningsrådet; Innovasjon i offentlig sektor. Kunnskapsoversikt og muligheter. Juni DAMWAD)

HVORDAN REALISERES POTENSIALET? -Stort behov for at kommunene blir aktiv part og kommer i førersetet i innovasjonsarbeidet -Behov for ordninger som kobler forskning – utdanning – og praksis -Ordninger må stimulere til nettverksbygging og erfaringsutveksling -En innovasjonsskole for kommunesektoren etterlyses -Møteplasser ønskes etablert -….. (Forskningsrådet; Innovasjon i offentlig sektor. Kunnskapsoversikt og muligheter. Juni DAMWAD)

Kommunal innovasjonspådriver Innovasjonsskolen VIP (programledelse) Innovative offentlige innkjøp Skole, oppvekst, kultur m.m

Anbefalte tiltak : 1.Endringer i helse- og omsorgslovgivningen 2.Etablering av en kommunal innovasjonspådriver 3.Etablering av Velferdsteknologisk innovasjonsprogram (VIP) 4.Standardisering 5.Kunnskap om innovasjonsledelse med etablering av kunnskapsgrunnlag for kommunal deltakelse i VIP 6.Velferdsteknologiske opplæringstilbud 7.Velferdsteknologi integrert i grunnutdanninger 8.Kunnskapsgenerering 9.Satsingsområde 1 ”Trygg hjemme” ( ) 10.Satsingsområde 2 ”Velferdsteknologi som støtte og stimulans ved kognitiv svikt” ( ) 11.Satsingsområde 3 ”Velferdsteknologi som støtte til sosial kontakt” ( ) 12.Satsingsområde 4 ”Velferdsteknologi i sykehjem og bofellesskap” ( ) 13.Satsingsområde ”Velferdsteknologi som støtte til kommunale lokalmedisinske tjenester” ( )

Anbefalte tiltak: 14. Satsingsområde 6 ”Utvikle mulighetsrommet for personer med funksjonsnedsettelse” ( ) 15.Satsingsområde 7 ”Velferdsteknologisk infrastruktur i boligblokk” ( ) 16.Velferdsteknologisk møteplass 17.Demonstrasjons- og opplæringsarenaer 18.Ulike informasjons- og formidlingstiltak 19.Utredning: Fremtidig finansiering av velferdsteknologiske løsninger

16 Eksempel 1 Samarbeid og kunnskapsdeling

17

18 Eksempel 2 Utvikling av nasjonal innovasjonsskole for kommunesektoren

MODELL FOR INNOVASJONSMODUL 30 SP PÅ MASTERNIVÅ 15 studiepoeng (høst): - bred teoretisk innsikt i innovasjonsfeltet, kreativitet, innovasjonskultur/klima for innovasjon, organisatoriske løsninger og endringsmetodikk. Forberedelse til praktisk arbeid. 15 studiepoeng (vår): - fordyper innsikt i teoretiske problemstillinger, men som også gir dypere kunnskap i endringsmetodikk og kreativitetsprosesser. Case-prosjekter i egen kommune. Innovasjonsprosesser i organisasjoner, teori og praktisk anvendelse i velferdssektoren. Ledelse av innovasjonsprosesser; risiko, hindringer og muligheter. Kommunikasjon i relasjon til endringsledelse og innovasjon.

HVA KARAKTERISERER LØSNINGER PÅ «SAMFUNNSUTFORDRINGER»? Innovasjonskompetanse/ «mellomromskompetanse» Samarbeidsevne Tverrfaglighet/ flerfaglighet ”Mode-2”-kunnskapsproduksjon: som i større grad foregår i anvendelseskontekster heller enn i segmenterte fagdisipliner *) Penger: forventninger om IMPACT er økende, bl.a. i EUs forskningsprogrammer; i FP7, - og i enda større grad i Horizon 2020 *) Gibbons et al: The new production of knowledge: the dynamics of science and research in contemporary societies (1994).