Tele og data ARKTRANS Nasjonal referansearkitektur for multimodal person- og godstransport Marit Natvig SINTEF Tele og data PULS Prosjektledersamling 29.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
IT-Ledelse , 4.februar Dagens: forts. “Dagens Situasjon” i Y-modellen
Advertisements

28. februar – 1. mars 10 år med Fargisseminar FARGIS Fra visjon til realitet Kystdistriktssjef John Erik Hagen, formann i Fargis Forum.
Asbjørn Følstad SINTEF IKT 10. september, 2007
Handlingsplan for tilgjengelighetsprogrammet BRA – tiltak og virkemidler.
SINTEF forum IKT i transport/logistikk - hvorfor
Dør-til-dør, transportlogistikk, rapportering
FoU-strategi Hensikten med strategien er bl.a. •å gi bedre overordnet styring •målrette FoU-arbeidet mot formål og fokusområder •utnytte gode.
Styringsmodeller Lars Tveit, KS.
Foto: Jo Michael Nasjonalt program for leverandørutvikling God leverandørdialog – veien til bedre anskaffelser NIMA – 7. juni 2012 – Per Harbø, NHO.
Prototyping & Use Case Software Engineering Gruppe
Elektronisk meldingsutveksling for helse og omsorg i Harstad kommune
Oppfølging av NTP og forvaltningsreformnen 29.oktober 2009 Bjørn H. Kavli.
Hovedpunkter Hva er HL7 Oversikt over HL7 Behovet for nasjonale tilpasninger KITH’s rolle.
Modellbruk i Referansekatalogen Øyvind Aassve NorStella.
Samhandling Mye av informasjonsoverføringen i helsevesenet har hittil foregått på papir eller via telefon. Det har tidligere ikke eksistert noen nasjonale.
Kystsoneplanlegging Kystsoneplanlegging(iKyst) Et felles forskningsprosjekt mellom NFH, UIT og NTNU/SINTEF samt 9 andre samarbeidende institusjoner.
Brukergrensesnitt for maritime informasjonsnettverk
1 - 7/12/2014 I N T R A MELDINGSUTVEKSLING  IFTDGN – Deklarering av farlig og eller forurensende last  CUSREP – Informasjon om en reise  APERAK – En.
Adm. direktør/ vise adm. direktør
Smartere vegtrafikk med ITS Etatsprogram
Software Requirements Elicitation
Brukerforum 21. april 2005  Annebeth Askevold HelsIT, Metodikk for utvikling av nye standarder Av Annebeth Askevold Brukerforum Oslo 21. April.
Rammeverket i et overordnet perspektiv  Annebeth Askevold HelsIT, Rammeverket i et overordnet perspektiv Av Annebeth Askevold Brukerforum KITH.
Strategi og samhandlingsarkitektur
Standardisering og arkitektur. SSP 2008 Av programleder Standardiserings- og samordningsprogrammet Avdelingssjef Bjarte Aksnes, KITH.
Opplæring for pasienter og pårørende Samlet oversikt over tilbud.
28. Oktober 2008Øvre og Nedre Eiker kommuner 1 Jeg elsker Elin. Hvorfor har hun ikke flere elskere??
Tele og data Arbeidet med å utvikle rammeverk FARGIS-seminar 5.mars 2003 Marit Natvig SINTEF Tele og data.
Status for Fargis Forum John Erik Hagen Leder Fargis Forum 1993.
”Bakgrunn for multimodal samarbeidsplan for ITS”
MarinPack - FOU- program for sjømatemelballasje MARINEPACK-PROSJEKTET Optimal og trygg emballering av norsk sjømat og andre næringsmidler Professor Ole.
Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør.
Tjenesteorientert arkitektur Hvordan statistikkproduksjonen støttes og forbedres av en tilpasset IT arkitektur Nordisk statistikermøte København.
TAPAS Presentasjon TTM47AC Hva er TAPAS?  Telematics Architecture for Plug and play Systems  Et forskningsprosjekt ved institutt for Telematikk,
Prosjektoppgave Modelldrevet utvikling og brukeragenter for kommunikasjon i sykehusomgivelser Marie S. Fuglesang NTNU, høsten 2004.
NVHs kvalitetssystem Allmøte på NVH: Lov om universiteter og høgskoler Krav til systemet: ▪§ 1-6. Kvalitetssikring (1)Universiteter og høyskoler.
Regional transportplan Agder
Produksjonslogistikk En strategisk satsning SINTEF teknologiledelse
Dr.ing. Jan Tore Pedersen
ARKMIN Server Geir Kjetil Hanssen SINTEF Tele og Data MARSIKT – INTRA – SHIPLOG II-møte 20 november 2001.
Samordning, arkitektur, PKI Hva skjer? Endre Grøtnes, Statskonsult
Prosjektavslutning og sluttrapport
N O R P R O F F Quality Management SAMARBEIDSPARTNER FOR
BUCS Utfordringer og valg av fokus Tor Stålhane. Rammebetingelser Første spørreundersøkelse viser at det vi gjør må kunne: Brukes sammen med UML Passe.
Per Schjølberg-Henriksen Oslo 27. oktober 2004 Forskningsbasert kompetansemegling Erfaringer fra TEFT og IRC Forskningsbasert kompetansemegling Metoder.
MultiRIT - TNE Odd Willy Aas Per-Olof Svensk. 2 MultiRIT Forskningsprosjekt ending 2008 Budsjett: 13.3 mill Deltagere:  NSB  Avinor  Jernbaneverket.
Fra IT for funksjonshemmede til IKT for alle – i et samfunn for alle 1998: Et oppdrag under regjeringens Handlings- plan for funksjonshemmede Finansiert.
Risiko og sikkerhet i transportsektoren – et transportovergripende forskningsprogram Programstyreleder Finn Harald Amundsen Statens vegvesen, Vegdirektoratet.
Ved prosjektleder Gjertrud W. Kamstrup Norsk Regnesentral Presentasjon av prosjektet: LAP - Læring og kompetansebygging.
Norwegian Ministry of Fisheries Kystberedskap Hvordan samordne de totale ressurser i Kystsonen? Kystvaktsseminaret 2003 Sortland, Fiskeriminister.
Bygg og miljø DynamIT Dynamiske informasjonstjenester for transportsektoren Gardermoen, 29.april 2003 Ragnhild Wahl.
K10 samarbeid IKT Møte med programkomiteen for ASSS 10. juni 2010.
MONESA Modelldrevet nettverkssamarbeid
Styringsutfordringer i Osloregionen Av statssekretær Frank Jenssen 13. mai 2004.
Objektorientert design
Bygging av organisasjon for styring av regionale forskningsmidler: fra VRI til midtnorsk forskningsfond Case – presentasjon Ny offentlig ledelse Stiklestad.
Utviklingsprosesser INF 1500; introduksjon til design, bruk og interaksjon 12 september 2011.
Bybanen Utbygging (BU)
I den prosessorienterte organisasjon spør man
RIS-metoden for prosessforbedring
Bygg 21 Digitalisering av byggebransjen Rapport
Identifisere behov – og etablere krav
Nytt Intranett Trøndelag Fylkeskommune
KVU – hva er nå dét? Samferdselsskolen
NTP prosessen og samarbeid med andre fylker
Kurs for brukere av KFF-KSS
1. RKG sekr – innledning Reference site velferdsteknologi
Direktoratet for e-helse
Utskrift av presentasjonen:

Tele og data ARKTRANS Nasjonal referansearkitektur for multimodal person- og godstransport Marit Natvig SINTEF Tele og data PULS Prosjektledersamling 29. – 30.april 2003

Tele og data 2 Innhold Overordnet informasjon om prosjektet Hva er ARKTRANS? Bakgrunn Hvorfor fokus på multimodalitet? Innholdet i ARKTRANS Referansemodell / Roller Funksjonelt fokus – dekomponering, scenarier, interaksjoner Informasjonsfokus – informasjonsmodeller, meldinger Arbeidsmetode Hva vinner transportaktørene? Oppsummering

Tele og data 3 Overordnet informasjon Forprosjektet (avsluttet september 2001) Rapport med første utkast til referansearkitektur Søknad om hovedprosjekt Hovedprosjekt: Januar Desember mill fra Forskningsrådet + betydelig egeninnsats (11,75 mill) Deltakere Statens Vegvesen v/Vegdirektoratet (prosjektansvarlig) Kystverket v/Kystdirektoratet Jernbaneverket Avinor (tidligere Luftfartsverket) NSB Transportbedriftenes Landsforening (TL) Telenor FoU Ergo SINTEF (prosjektledelse) + Referansegruppe med diverse interessenter

Tele og data 4 Hva er ARKTRANS? Referansearkitektur for ITS Definerer overordnede multimodale konsepter for transportområdet Definerer roller Definerer struktur, terminologi,... En ”mal” for ITS-løsninger Definerer funksjonalitet Definerer informasjon Definerer relasjoner Definerer grensesnitt som muliggjør interoperabilitet Bruk av ARKTRANS ved etablering av løsninger Tilpasning av ARKTRANS-malen Funksjonalitet kan utelates Funksjonalitet kan legges til Systemkomponenter fra ulike leverandører kan kombineres, og de kan spille sammen

Tele og data 5 Bakgrunn Behov for samordning mellom transportmodier og mellom gods- og persontransport Ingen multimodal referansearkitektur tilgjengelig Separat håndtering av person- og godstransport for vei Samme informasjon etterspørres av myndigheter, transportbrukere og de som tilbyr transporttjenester Samme informasjon registreres mange ganger (ikke gjenbruk) Mangelfull eller feilaktig informasjon Mangler informasjon, eller tilgjengelig informasjon utnyttes dårlig når transport planlegges og utføres Dynamisk informasjon (met. informasjon, trafikksituasjon,...) Ruteinformasjon på tvers av aktører og transportformer Mangel på statusinformasjon, ETA, osv. Multimodale transportkjeder håndteres dårlig

Tele og data 6 Hvorfor fokus på multimodalitet? Trafikksituasjonen i Europa drepte hvert år, trafikkork, forurensning Andelen av vegtransport øker Ønsker å styre mer av transporten over til sjø og jernbane Avsender Mottaker Ulemper Mange ledd, mange aktører involvert, mer omlasting og koordinering Krever tid og ressurser Konkurransedyktigheten til multimodal transport kan bedres ved hjelp av IKT, men vi trenger da en felles arkitektur!!!! Utnytte informasjon ved planlegging og gjennomføring av transport Definere, overvåke og kontrollere gjennomføringen av transportkjeder Effektiv koordinering og god informasjonsflyt mellom systemer og aktører

Tele og data 7 ARKTRANS - Innholdet i arkitekturen Hvorfor? Overordnet struktur Hva? Hvordan? Referanse- modell Informasjons Viewpoint Fysisk Viewpoint Kommunikasjons Viewpoint Overordnede konseptuelle aspekter Logiske aspekter Tekniske aspekter Funksjonelt Viewpoint Roller Status

Tele og data 8 ARKTRANS Referansemodell/Roller Transport- bruker/ Logistikk- tilbyder Transportetterspørsel Tilbyder av transport- tjenester / Flåteoperatør Styring av transporttjenester Transport- middel / Besetning Førerstøtte og transport- middelkontroll Terminalstyring TTerminaleiere Terminaloperatører Andre terminalaktører Terminalressurser Styring av transport- infrastruktur Myndigheter Infrastruktureiere Trafikkontrollsentre Informasjonstilbydere Håndhevere av regelverk

Tele og data 9 Funksjonell dekomponering, scenarioer, interaksjonet Funksjonell dekomponering av områdene i referansemodellen Scenarier viser mulig anvendelse av funksjonalitet Utgangspunkt i behovet til ulike roller Verifiserer funksjonalitet Identifiserer nødvendige interaksjoner - interoperabilitet

Tele og data 10 Informasjonsmodeller og meldinger Air_condition Air temperature Humidity Air pressure Pressure tendency Air temp integration time Humidity integration time SeaCurrent Current direction Current speed Current depth Average from Average to Current integration time Ice_condition ice thickness ice type Ice condition integration time Meteorological_statement Statement text Statement type Metocean_condition Valid from Timestamp Calc timestamp Description Tide_gauge Timestamp Name Gauge status Visibility Horizontal visibility Visibility integration time Water_level Total water level Tidal water level Surge Water_level_zone Created date Expired date Range Delay Offset Description Wave Wave mean direction Wave peak direction Swell direction Windsea direction Direction convention Significant wave height Max wave height Swell height Wind Wind direction Wind speed Gust direction Gust velocity Wind height Wind integration time Gust integration time Salinity Depth Method_used EquipmentID Equipment type Link to description Method Fairway_object Location Location code Location name Accuracy Informasjonsmodeller definerer informasjon som deles av flere systemer Melding Meldinger komponeres ved hjelp av elementer fra informasjonsmodellerne Modellbasert meldings- spesifikasjon Interaksjoner kan realiseres ved utveksling av sekvenser med meldinger

Tele og data 11 Arbeidsmetode Arbeidsgrupper Representanter fra alle transportmodi og med relevante roller Fleksibilitet – opprettes/slås sammen ved behov Metoder fra software engineering (UML modellering, scenarioer,...) Demonstratorer Case studier Allianser med andre prosjekter – gjensidig innflytelse Uttesting - Tilbakemeldinger Iterativ utvikling Fokus bestemmes av relaterte aktiviteter (demonstratorene) Videre raffinering basert på input og erfaringer Bruk av eksisterende resultater Internasjonal spredning av resultatene

Tele og data 12 Hva vinner transportaktørene? Felles ”verdensbilde” for transportområdet Inndeling/struktur på området Multimodal terminologi for og felles forståelse av roller Multimodal terminologi for og felles forståelse av tjenester/funksjoner IKT-løsninger som spiller sammen ”Standardisert” utveksling av informasjon Systemer med definert funksjonalitet Systemer kan brukes mot mange aktører/andre systemer Bedre grunnlag for spesifikasjon og valg av IKT-løsninger ARKTRANS blir en ”mal” Krav kan utarbeides med grunnlag i ARKTRANS Løsninger kan evalueres mot krav i ARKTRANS Hyllevare kan beskrives ved hjelp av ARKTRANS

Tele og data 13 Oppsummering ARKTRANS er referansearkitektur/rammeverk for ITS som skal fremme Sikrere, mer effektiv og mindre miljøbelastende transport Bedre tjenester for planlegging og styring av multimodale transportkjeder Mer effektiv og pålitelig trafikkontroll/trafikkavvikling og spredning av relevant trafikkinformasjon Mer effektiv informasjonsflyt mellom aktører og gjenbruk av informasjon Avhengig av samarbeid med aktører med god innsikt i transportområdet og med aktører som realiserer løsninger Mer informasjon: h ttp://