Sjømilitære Samfund (SMS) Orientering for Stortingets Forsvarskomite - 21 Mars 2001 SKJOLD-Klasse MTB i Nye Forsvarsstruktur ------------ Ketil Olsen Medlem.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
NOEN TANKER OM HÆREN ETTER 1990.
Advertisements

Visjon: Norge skal være verdensledende i planlegging, koordinering og gjennomføring av søk- og redningsoperasjoner til havs i Nordområdene.
NATOs Strategiske Konsept 2010
Evner Vesten å bruke makt rasjonelt? Oslo Militære Samfund Mandag 8. oktober 2012.
IKKE BLAND ROLLENE – Om militær maktanvendelse og sivil bistand
Systemdynamisk tilnærming for risikoanalyse av Nettverksbasert Forsvar
Presentasjon av problemstillinger til utvalgsmøte Geir Arnulf Sak Et velfungerende forskningssystem.
Programvare fra Uni Pluss
Mer enn personvern: Internett og hemmelige tjenester Vegard V. Hansen, 6 desember 2013.
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås.
FORSVARETS KJØPEKRAFT ER HALVERT SIDEN 1990! FORSVARET MÅ REDDES FRA AVVIKLING NORGES FORSVARSFORENING KJØRER VERVEKAMPANJE FOR ØKT INNFLYTELSE GJENNOM.
KRITISKE SUKSESS FAKTORER I VALG AV TRANSPORTØR
Tilrettelegging for partnerskap: Helsingforskomiteens rolle. Høringsmøte om EØS-midlene 1. september 2011.
Norge - en økonomisk stormakt med energi og kapital
Maren Esmark 25.April 2008 Ren kyst! WWFs frivillige oljevern.
Scenarioer i forsvarsplanleggingen
Innsamlingssystem for brukte smøreoljer m.v. Innspill fra Norsk forening for farlig avfall (NFFA) i møte med SFT 3. mars 2008.
ISPS sikring og Beredskap
Oslo politidistrikt PRESENTASJON AV LRS.
februar 2007 Mandat, hovedproblemstillinger og arbeid.
Kystsoneplanlegging Kystsoneplanlegging(iKyst) Et felles forskningsprosjekt mellom NFH, UIT og NTNU/SINTEF samt 9 andre samarbeidende institusjoner.
Avfallsplan Erfaringer fra en kommune
Ivar Haug INTERREG ØRESUND-KATTEGAT- SKAGERRAK K-møtet i Re 15. februar 2007 Gjennom 2006 deltok Vestfold/BTV-fylkene i utvikling av et nytt.
Høring om St.prp. nr. 1 ( ) - Statsbudsjettet Norges Fiskarlag: Jan Birger Jørgensen Jan Ivar Maråk.
1 Axel Rød, rådgiver, Stavanger, 20. mars 2007 Regionalpolitikken er internasjonal Nye Interreg programmer
14 Samarbeid over grenser
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Berge Tokyo built TDW This will bee a factor we have to take in consideration, whether we like it or not. But, be honest, as a seaman !
Oslo Skogn/Trondheim Moss Brevik Kristiansand Bergen VELG SJØVEIEN 2012 Bergen SJØVEIEN – NOE MER ENN OVERSJØ VIDAR KARLSEN ADM. DIREKTØR DFDS LOGISTICS.
Veien fra offentlig til sivil Roger Jenssen, Skifte Eiendom.
Forsvaret - Tverrpolitisk Utvalg
Våre strategiske omgivelser Ulvik 27. August 2004 Jon Bingen.
Norwegian Institute of International Affairs Norsk Utenrikspolitisk Institutt Kurs i internasjonal politikk Oslo, Fanehallen, 26. november 2010 Dr. Nina.
Redningsinnsats til sjøs (RITS), norsk løsning
Terrorangrepene 22.juli 2011 Forberedelser Innsats Oppfølging.
Sjøsikkerhet ”Sjøsikkerhet og effektiv samferdsel” Fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen Årsmøte i Norsk Losforbund Halden 2. september 2005.
Komplekse nødhjelpsoperasjoner og kvinners lokale ressurser Kristin S. Scharffscher 1. november 2006.
Helhetlige og langsiktige hensyn i politiske vedtak om velferdstjenester NIBR-rapport 2008:27 Elin Kittelsen, Jan Erling Klausen og Erik Nergaard.
Rammevilkår for skipsfarten Sjøsikkerhetskonferansen 2004 Kommunal- og regionalminister Erna Solberg 5. Oktober 2004.
St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlings- reformen Rådmann Arve Semb Christophersen Larvik kommune Larvik – der det gode liv lever!
"Verdier fra havet - Norges framtid"
Norwegian Ministry of Fisheries Kystberedskap Hvordan samordne de totale ressurser i Kystsonen? Kystvaktsseminaret 2003 Sortland, Fiskeriminister.
Hemmelig.
”Utfordringer i forebyggende sjøsikkerhetsarbeid og oljevernberedskap” Haugesundkonferansen 8. og 9. februar 2005 ved fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen.
IPFS Mandat Faggruppen skal arbeide med å øke forståelsen for at Kyststaten, sjøfarts-, fiskeri- og oljenasjonen Norge har store maritime interesser i.
Sjøsikkerhet og oljevernberedskap – samarbeid om felles utfordringer Fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen København, 15.mars 2005.
Regionalavdelingen Foto: Bragdøya kystlag EUs Blå vekst og Norsk Maritim strategi Presentasjon på dagskonferanse om Blå vekst 5.juni Jon.
Kapittel 13. Internasjonalt økonomisk samarbeid Del 5 Internasjonale forhold Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen:
Tema: sikkerhetspolitikk. Hva er sikkerhetspolitikk? ulike måter å sikre et lands suverenitet og handlefrihet overfor andre land ved bruk av forsvars-
Skjold klassens plass i fremtidens Sjøforsvar Presentasjon av SMS sine synspunkter Åsmund Andersen President.
Kapittel 16. Arbeid for fred og menneskerettigheter Del 5 Internasjonale forhold Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen:
Flytkningsituasjonen – en beredskapsutfordring? Per Ketil Riisem Seniorrådgiver samfunnssikkerhet og beredskap Trondheim kommune.
Naturskadeloven – de neste 50 år ! Utredning av ny naturskadelov Seniorrådgiver Tron R. Bøe Statens landbruksforvaltning.
NATO og EU – hvilket partnerskap? Bjørn Olav Knutsen Sjefsforsker Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)
Hvordan styrke bestillerkompetansen
Mobiliseringskonferanse Interreg
Fremtidens Sjøforsvar
Forsvarssjefens landmaktutredning
Skolebasert kompetanseutvikling
Konfliktar etter den kalde krigen
Bærekraft og global bevissthet
Strategisk plan Meteorologisk institutt
Status og utfordringer i Forsvaret FST HR 2018
Er svart økonomi en trussel mot velferdsstaten?
Skolebasert kompetanseutvikling
Utskrift av presentasjonen:

Sjømilitære Samfund (SMS) Orientering for Stortingets Forsvarskomite - 21 Mars 2001 SKJOLD-Klasse MTB i Nye Forsvarsstruktur Ketil Olsen Medlem SMS Elisabeth Natvig Leder Oslo SMS Trond Grytting Fung. President SMS SMS : For Sjøforsvarets tarv og utvikling

SMS - BUDSKAP St.prp 45, kap 3 og 4, beskriver et operativt behov for SKJOLD - Klassen Den operative evne til sjøs blir dramatisk forringet uten SKJOLD - Klassen

4.2 Forsvarspolitiske mål Forebygge/møte utfordringer mot norsk sikkerhet Ivareta norske rettigheter, interesser og forpliktelser Løse andre samfunnsnyttige oppgaver Økt vektlegging av fleksibilitet og reaksjonsevne Et moderne fleksibelt forsvar Løse bredt spekter oppgaver nasionalt og internasjonalt i fred - krise - krig Anvendelse langs hele konfliktskalaen Bedre reaksjonsevne, deployeringevne og operativ anvendelighet St. prp 45 Kapittel 4

Stanse el avvise begrenset angrep - Sikre for kritisk alliert støtte SJØKONTROLL/KYSTKONTROLL - Opprettholde kompetanse 4.4 Forsvarets oppgaver SKJOLD - Klassen er meget velegnet til alle de oppgaver som beskrives Videre fremheve Rask tilstedeværelse Forebygge og Avskrekke Sikre ressurser Håndtere episoder Nasjonal og Internasjonal reaksjonsevne Kystberedskap miljø og redning Bistand til Toll - Politi Schengen forpliktelse

En dreining av risikobildet fra det land territorielle til kysten, sjøterritoriet og det norske interesseområdet til havs Nytt strategisk bilde Dagens Russland ingen militær trussel Norge fortsatt en ”øy” relatert til aktørene NATO, EU, USA og Russland Kunne stanse begrensede militære angrep Hva kan skape kriser og konflikt - Ressurser til havs Olje - Gass - Fisk - Svalbard - Vernesonen rundt Svalbard - Gråsonen - Sjøtransport av miljøfarlig last (Kystsikkerhet) - Smugling av mennesker (Schengen), Narkotika Det maritime området - 7 ganger fastland Norge Km kystlinje (Landgrensen er 196 km)

Noen viktige SKJOLD egenskaper sett i St.prp. 45 sammenheng Velegnet for: NASJONAL og INTERNASJONAL INNSATS FRED - KRISE - KRIG Sensorer og Kampkraft for Sjøkontroll Utnytte kysten Ekstrem fart (nesten 60 Knop) Meget lav signatur for skjult operering Havgående egenskaper 8 Skjold dekker område som 24 Hauk-MTB Skjold er mye mer enn en MTB (Krysning moderne MTB og havgående patruljefartøy) Høy reaksjonsevne Meget god utholdenhet Potensiale for å nye oppgaver og våpenlaster Redningsledelse, redning og evakuering

8 SKJOLD-KLASSER KAN DEKKE KYSTEN OG PATRULJERE GODT UT I ØKONOMISK SONE 24 HAUK-KL MTB FOR SAMME KYST DEKNING

KYSTVAKT FREGATT UVB FREGATT SKJOLD KYSTVAKT ORION FLY SKJOLD

Utfordringer som må håndteres uten Skjold i strukturen Nasjonal evne til å holde Sjøkontroll i avgjørende områder svekkes betydelig 5 Fregatter og 6 UVBer blir den totale kampkraft Mangler nivået mellom Kystvakt og Fregatt for krisehåndtering Kystvakten svekkes indirekte Tilstedeværelse på kysten går dramatisk ned Fregattene svekkes direkte Evne til sikker mottak av allierte svekkes Økonomi 8 milliarder over 20 år er mye kampkraft for kronen Sjøforsvaret har tatt store økonomiske tak ved nedlegge hele den regionale organisasjon Alternativet til Skjold - klassen Ingen konkrete skisser er fremlagt

KONKLUSJON 1. Det er stort operativt behov for Skjold - klassen. Dette behov er godt forankret i St.prp Det er vanskelig å se at økonomien kan være en grunn til ikke å anskaffe SKJOLD 3. Det er intet kjent som i dag kan fylle et vakuum etter MTB/SKJOLD