Trygdeforskningsseminaret 2014 Does pain severity and level of disability guide selection to rehabilitation in specialist health care? Inger Haukenes Phd Folkehelseinstituttet, Avdeling samfunn og psykisk helse, Bergen 1

2 Umeå Universitet Avdeling for samfunnsmedisin og klinisk medisin Umeå senter for genus studier i medisin Norrland Universitetssykehus Gøteborg Universitet Avdeling for sosial medisin Finansiert av det svenske forskningsrådet, prosjekt “Jämställd vård”

Multimodal smerterehabilitering (MMR). Biopsykososial tilnærming – Informasjon/opplæring: smertemekanismer, innflytelse på dagligliv – Kognitiv adferdsterapi – Smertepsykologi – Smertemestring – Fysioterapi – Trening – Ergonomi 3

Normative Den svenske helselovgivningen presiserer at kjønn, alder, etnisitet og sosial status ikke skal virke på beslutninger om prioritering til helsetjenester. Prioriteringsprinsipper i.Alvorlighet ii.Nytte iii.Kost-nytte Empiriske MMR er anbefalt for pasienter med kompleks og kronisk smerte. Gardea & Gatchel 2000, Scascighini et al. 2008, Bromley Milton et al Studier har målt effekt (nytte) av MMR, men studier av seleksjon til MMR har ikke vært prioritert. Turk & Rudy 1990 – Konsekvens 1: Usikkerhet om hva som vektlegges når pasienter selekteres til MMR – Konsekvens 2: Usikkerhet om karakteristika ved populasjonen det måles effekt av MÅL: Å undersøke hvorvidt pasienter som rapporterer høyere skåre på smertemål har høyere sansynlighet for å bli prioritert til multimodal smerterehabilitering, og om menn og kvinner blir selektert på likt grunnlag. 4 Bakgrunn og Mål

Populasjon og design 5 Smerterehabilitering. 1. Spørreskjema 2.Undersøkelse av interdisiplinært team 3.Beslutning Svenske kvalitetsregisteret for smerterehabilitering. (SQRP) Pasient journaler Registereringsfeil 48 ekskludert Studiepopulasjonen N=851 (262 menn and 589 kvinner) Primær helse tjenesten N=899

Metode 6 Alvorlighetsgrad (0-6) Funksjon (0-6) Smertepunkter (0-36) Lokalisert smerte versus smerten flytter på seg Kovariater Alder (18-64 år) Fødeland (3 kategorier) Sivil status (3 kategorier) Udannelse (3 nivåer) Angst og depresjon (HADS) Dager siden smerten intierte Dager med vedvarende smerte (Svenske kvalitetsregisteret for smerterehabilitering) Tildelt plass ved smerterehabiliterings- kilinikken eller ikke (Pasient journaler) SMERTEMÅL/PREDIKTORERUTFALL

7

8 Ingen sammenheng mellom høyere skåre på smerte og funksjonsmål, og prioritering til MMR

9 For kvinner Negativ sammenheng mellom høyere skåre på smerte og prioritering til MMR

Hva kan forklare den manglende sammenhengen mellom høyere smerte og prioritering til MMR. – “Nytte” blir prioritert fremfor “alvorlighetsgrad” Turk & Rudy – Pasienter med høyere smerte har mindre nytte av MMR. Stemmer ikke (Kowal et al., 2011; Myhr and Augestad, 2013; SBU, 2010). – Subgrupper (lavere utdannet, angst/depresjon) har mindre nytte av MMR. Ikke et entydig svar (Ang et al., 2010; Myhr and Augestad, 2013; Rahman et al., 2008) Hva kan forklare at kvinner med høyere smerte ble nedpriotert til MMR? – “Gender bias”: En ikke-intendert og systematisk neglisjering av kvinner i undersøkelse og behandling (Borkhoff et al., 2008; Chang et al., 2007; Crilly et al., 2007; Hamberg et al., 2002; Nyberg et al., 2008; Raine, 2000) – Kvinners uttrykk for smerte kan være annerledes enn menns, og kan bli fortolket som mer uspesifikt og vanskelig å behandle (Malterud 2000, Leresce 2011). – Kvinner med smerter må anstrenge seg mer enn menn for å oppfylle normen for den troverdige pasient (Werner & Malterud 2003) Svakheter: Manglende informasjon om beslutningsprosessen, diagnoser og livsstil 10 Diskusjon

Konklusjon 11 Vi trenger mer kunnskap om grunnlaget for prioritering av pasienter til multimodal smertebehandling, for å legge til rette for at de “riktige” pasientene får behandling.