EØS Problemene med dagens avtale kort fortalt November 2014 www.neitileu.no

EØS-avtalen griper inn på mange områder Virke.no 21.03.2013 Ill 3 12 % ja til EU

Stjørdalens Blad 24.08.13

Aftenposten 10.04.2012

Juristkontakt nr 7 2013

Nationen 29.09.2014

Aktiv europapolitikk? Noreg er på mange måtar ein «EU-tilhengar». Vi styrer ikkje retninga eller tempoet i lovgjevings-prosessane i EU, vi har ein dynamisk EØS-avtale der vi heile tida må tilpasse oss. Det er ei demokratiutfordring.  Vidar Helgesen (H), EU/EØS-minister, Klassekampen 28.10.13.

EØS = Europeisk økonomisk samarbeidsområde EØS på 1 EØS = Europeisk økonomisk samarbeidsområde EØS-området omfatter totalt 31 europeiske land

EØS på 1-2 Signert i 1992 – trådte i kraft i 1994 EØS-avtalen omfatter: - Fire friheter - Konkurranseregler - Harmonisering av selskapsretten - Transportpolitisk samarbeid - Veterinært regelverk - Miljøvern, utdanning og forskning - Forbrukerspørsmål og sosiale spørsmål I tillegg har Norge over 70 andre avtaler med EU, blant annet: - Schengen - Utdanning og forskning - Flere politi- og justisavtaler EØS omfatter IKKE: - Tollunion - Handelspolitikk - Landbrukspolitikk - Fiskeriforvaltning - Pengeunion (ØMU) Utenrikspolitikk Norge betaler årlig omlag 5 000 000 000 kroner tilknyttet EØS (EØS-midler, forskningsprogram, overvåkingsorganet ESA med mer).

Hva er galt med EØS? EØS på 1-2-3 Utfordrer selvråderetten Avgir suverenitet Svekker handlefriheten Domstolskontroll fremfor politikk Avtalen har blitt noe annet enn forutsatt Problematiske direktiver og forordninger fra EU på løpende bånd: - Olje- og gassmarkedsdirektivene - Matsminkedirektivene - Tjenestedirektivet - Postdirektivet (VETO - men omkamp med ny regjering) - Vikarbyrådirektivet - Helsedirektivet / pasientrettighetsdirektivet - Finanstilsyn (til behandling) - Offshoredirektivet (til behandling) - Jernbanepakke IV (til behandling i EU)

Hva sier grunnloven? Paragraf 1: Norge er et «frit, selvstændigt (…) Rige» Paragraf 121 (tidl 112): Prosedyren for grunnlovsendring (krever 2/3 flertall og kan ikke vedtas før i neste stortingsperiode). Paragraf 115 (tidl 93): Vedtatt i 1962. Stortinget kan med ¾ flertall vedta at en internasjonal organisasjon «skal kunne udøve Beføielser der efter denne Grundlov ellers skal tilligge Statens Myndigheter». I hver eneste Stortingsperiode siden 2001 har det blitt lagt inn forslag til endring av paragraf 115. Har ikke vunnet frem.

Hvordan EØS-regelverk blir norsk lov EØS-avtalen ble vedtatt i Stortinget med paragraf 115, det vil si med ¾-flertall. Senere er paragraf 26, andre avsnitt flere ganger brukt til å avstå suverenitet med alminnelig flertall. Direktiver og forordninger innføres som lover og forskrifter på vanlig måte. ESA overvåker og EFTA-domstolen dømmer.

§ 115 versus § 26.2 Stortinget har med alminnelig flertall overført beslutningsmyndighet over norske borgere og bedrifter til overvåkingsorganet ESA og egne EU-byrå. • 2005: Det europeiske flysikkerhetsbyrået i Köln (EASA) får kompetanse til å bestemme typesertifisering for nye fly og gi påbud om reparasjon og kontroll. • 2007: Det europeiske kjemikaliebyrået i Helsinki (ECHA) setter vilkår for registrering av kjemikalier. • 2012: Stortinget gir overvåkingsorganet ESA kompetanse til å bøtelegge norske flyselskap.

Nye konfliktsaker Kommende saker for Stortinget: • Finanstilsyn: EUs tre tilsynsorganer kan gjøre vedtak overfor nasjonale banker, pensjonskasser og andre finansinstitusjoner, og kan fatte bindende beslutninger for nasjonale tilsynsmyndigheter. ESA får denne myndigheten overfor Norge. Skal behandles etter grl paragraf 115. • Energiregulator: I EUs tredje energipakke gis Det europeiske energireguleringsbyrået (ACER) kompetanse til å fastsette tekniske reguleringer og vedta dispensasjoner med direkte virkning i landene.

EØS de brutte forutsetningenes avtale

Hjemfall Forutsetning: «Statens rett til hjemfall berøres heller ikke av EØS-avtalen» garanterte Brundtland-regjeringen (St.prp. nr. 100 (1991-92), s. 167). EØS-avtalen artikkel 125: «Denne avtale skal ikke på noen måte berøre avtalepartens regler om eiendomsretten»

Hjemfall Realitet: EFTA-domstolen bestemte i juni 2007 at EØS-reglene om etablering og investering i aller høyeste grad berører hjemfallsretten om eierskap til vannkraftressursene.

Alkoholpolitikk Forutsetning: «Vinmonopolets enerett til import og engrossalg av vin og brennevin vil bli opprettholdt» het det i Stortings-proposisjonen (s. 16 og s. 118). Stortingsflertallet «slår fast at EØS ikke svekker muligheten til å føre en selvstendig alkoholpolitikk» (Innst. s. 48) og «at Vinmonopolet kan og vil bli opprettholdt innenfor EØS. Dette gjelder både for import og salg av vin og brennevin» (Innst. s. 49).

Alkoholpolitikk Realitet: Importmonopolet måtte oppheves, rusbrus slapp til i butikkene og forbudet mot alkoholreklame er avgrenset.

Avgiftspolitikk Forutsetning: Regjeringen fastslo at «EØS-avtalen omfatter… ikke skatte- og avgifts-spørsmål i sin alminnelighet» (s. 376). AP og KrF konstaterte at skatte- og avgiftspolitikken lå utenfor EØS og føyde til at ”den differensierte arbeidsgiveravgiften fortsatt skal kunne videreføres som viktig distriktspolitisk virkemiddel" (Innst. s. 57). Videre het det at "EØS ikke vil redusere Norges muligheter til å videreføre en aktiv distrikts- og regionalpolitikk" (Innst. S. s. 58 sp. 1).

Avgiftspolitikk Realitet: Den differensierte arbeidsgiveravgiften er endret flere ganger på grunn av EØS-reglene. I 2014 endring som innebar at ingen firma innenfor energi og transport kunne få redusert avgift.

EØS-avtalen omfatter ikke fiskeri. Forutsetning: EØS-avtalen omfatter ikke fiskeri.

Fiskeri Realitet: EØS har medført at utlendinger fritt kan eie norske oppdrettsanlegg. Eierskapsbegrensninger (prosent) er endret. Plikten til å lande norsk fisk i Norge, er fjernet (Protokoll 9 artikkel 5). Fiskerisektoren er generelt berørt av de fire friheter, med unntak av norske reguleringer av fangstleddet.

Offentlige tjenester Forutsetning: «... de fleste offentlige tjenester faller utenom Avtalen,» het det i Stortingsproposisjonen (s. 25).

Offentlige tjenester Realitet: En svært stor del av offentlig tjeneste-produksjon har vist seg å bli berørt av EØS-avtalens anbudsregler.

Helse Avtalen omfatter heller ikke helse- og sosial-politikk, handelspolitikk overfor tredjeland, skatte- og avgiftspolitikken og opphevelse av grense-kontroll. Innst. S. nr. 248 (1991-92) Innstilling fra utenriks- og konstitusjonskomiteen om samtykke til ratifikasjon av Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) undertegnet i Oporto 2 mai 1992

Nationen 24.06.2013

EØS er et demokrati-problem

En husmannskontrakt Eser ut: Over 10 000 nye regelverk er tatt inn i EØS-avtalen siden den ble inngått. Ensidig: Alle nye regler i EØS kommer fra EU. Norge kan ikke lage egne regler. Underlagt: EØS-avtalen går foran andre norske lover ved motstrid. Kontrollert: Overvåkingsorganet ESA kan overprøve Stortinget, fylkesting og kommunestyrer. EFTA-domstolen avgjør konflikter mellom ESA og Norge.

Vetoretten er brukt bare én gang: postdirektivet

Lovnadene om vetoretten Regjeringen vil aktivt bruke de nye mulighetene til å forme morgendagens regelverk i Europa. Og vi vil være rede til å bruke den retten avtalen gir oss, til å motsette oss at forslaget blir til felles EØS-regel, dersom vi finner det nødvendig. Gro Harlem Brundtland Daværende statsminister i Stortingets EØS-debatt 1992 St. tid. (1992-1993), side 216

EØS er et miljø-problem

Fri flyt Gjennom EØS tar Norge del i EUs indre marked. Det er et marked som er basert på fri flyt av varer og tjenester, og skaper store miljøproblemer. Det indre markedet og direktivene gjennom EØS begrenser Norges muligheter til å legge om til den miljøpolitikken som kreves av oss. Foto: NU Silje Lundberg Tidligere leder i Natur og Ungdom

Matsminkedirektivene Omtrent 80 nye tilsetnings-stoffer ble tillatt i Norge gjennom EUs direktiver om matsminke og barnemat i 2001. Kraftig økning: Fra før var ca 250 slik stoffer tillatt brukt i matvarene.

Klimakvoter i krise DN.no 09.03.2012

• Hindrer strengere nasjonale regler EØS-avtalen som sovepute • Hindrer strengere nasjonale regler • Kreativeten svekkes • Forbildene forsvinner

EØS er et problem for arbeidslivet

Fri bevegelse foran arbeidstagerne I rapporten dokumenterer vi at angrepene på lønns- og arbeidsvilkårene er en direkte følge av EØS-avtalens fri flyt-regime og EU/EØS-rettens prinsipp om at fri bevegelighet skal prioriteres foran beskyttelse av arbeidstakerne. Mot et tredelt arbeidsliv. Norsk arbeidsliv ti år etter øst-utvidelsen av EU De Facto, Rapport 4:2014

Foto: Nei til EU

LO-kongressens vedtak mai 2013 EØS-avtalen påvirker norsk arbeidsliv og samfunn gjennom beslutninger fattet i EU. LO krever at norske myndigheter går imot begrensninger i retten til kollektive kampmidler, det kollektive forhandlings-systemet og retten til nasjonal lønnsdannelse. ILO-konvensjoner, norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EU-regler. En slik forrang må avklares mellom EØS-avtalens parter.

EØS er særlig ille for distrikts-Norge

Nordlys 18.03.2014

Differensiert arbeidsgiveravgift Flere sektorer mister lavere avgift, spesielt viktig er energi og samferdsel. 40 000 arbeidsplasser blir negativt berørt. Norsk Lastebileierforbund anslår at 60 prosent av deres firma i Nord-Troms og Finnmark vil gå i null eller med underskudd med den nye ordningen. Endringene skyldes nye EU-regler og at ESA derfor har laget nye retningslinjer for regionalstøtte.

Postdirektivet Postdirektivet pålegger full liberalisering også av brev under 50 gram. Dermed er det fri konkurranse om all post. Erfaringene fra andre land viser at full konkurranse på posttjenester fører til at de aller største bedriftene får redusert portoutgiftene. Det blir en konkurransevridning til fordel for bedrifter i det sentrale østlandsområdet, i forhold til bedrifter som holder til ellers i landet.   Postombæringen skal dessuten reduseres til fem dager i uken. Landsforeningen for lokalaviser (LLA) anslår at 15 prosent av landets aviser ikke blir delt ut hvis lørdagen forsvinner.

Hva EØS gjør med landbruket  Norge har en selvstendig landbrukspolitikk (jordbruksoppgjøret, markedsregulering og tollvern).   Men EØS griper inn: Det veterinære grensevernet fjernet (1998) Regler for matsikkerhet GMO Tekniske standarder i landbruket Handel med landbruksvarer

Handelen med landbruksvarer Kilde: SSB/SLF

EØS er ingen naturlov vi kan velge en fornyet handels-avtale i stedet

Nei til EU ønsker en fornyet handelsavtale

Selvsagt får vi solgt varene våre uten EØS Frihandelsavtalen ligger til grunn WTO gir et rammeverk EU har egeninteresse i å handle med Norge EU ønsker frihandel og inngår en rekke bilaterale (tosidige) handelsavtaler Sveits handler utmerket med EU uten EØS Importtoll er ikke noe å frykte for salget av fisk Vi handler med Sverige og Storbritannia – ikke EU EU blir mindre viktig for Norge

Takk for oppmerksomheten www.neitileu.no