Politiske hovedsaker Nei til EUs skolering 2019.

Presentasjon om: "Politiske hovedsaker Nei til EUs skolering 2019."— Utskrift av presentasjonen:

1 Politiske hovedsaker Nei til EUs skolering 2019

2 Kommunevalget Offentlige tjenester og meldeplikt til EU
Jernbanepakke IV Ut av EØS EUs unionsprosjekt

3 Jernbanepakke IV Skal vi la EU overta styringen over norsk jernbane?

4 Jernbanepakke IV

5 «LO er imot implementering av EUs jernbanepakke IV
«LO er imot implementering av EUs jernbanepakke IV.» LO-kongressen mai 2017

6 20 år med jernbane- pakker
Jernbanepakke I kom i Handler mest om frakt av gods med tog over landegrensene. Krever skille mellom infrastrukturforvalter (Bane NOR) og togselskapene (NSB, CargoNet osv.). Jernbanepakke II (2007) åpner for konkurranse på innenlands godstransport. Dessuten felles strategi for sikkerhet. Jernbanepakke III (2009) handler om persontransport som krysser landegrensene og lokførersertifisering. Jernbanepakke IV gir full liberalisering og gjør konkurranseutsetting i persontrafikken obligatorisk. 20 år med jernbane- pakker Fra skille mellom infrastruktur og operatør til full liberalisering og konkurranseutsetting.

7 Jernbane- pakke IV Jernbanepakke IV består av 3 direktiver og 3 forordninger Hovedpoenget er full konkurranseutsetting av persontrafikken Dessuten overføring av myndighet til EUs jernbanebyrå ERA

8 Suverenitetsavståelse og markedsåpning
ERA-forordningen innebærer at Norge avgir suverenitet. En annen forordning handler om at konkurranseutsetting av innenlands personbefordring med jernbane blir obligatorisk. Ett av direktivene handler om markedsåpning for innenlandsk passasjertransport med jernbane og forvaltning av jernbaneinfrastrukturen. De tre andre rettsaktene omhandler i stor grad tekniske forhold og sikkerhetsbestemmelser. Tildeling av kontrakter på offentlige tjenester skal, med visse unntak, skje gjennom åpne anbud fra desember

9 Målet er ett europeisk jernbaneområde og et felles persontrafikkmarked der konkurransen angivelig skal forbedre tjenestene. Derfor er det et prinsipp at det skal være vanntette skott mellom de som styrer infrastrukturen og jernbaneselskap(ene). Hovedregelen er at jernbaneselskaper skal ha fri adgang til infrastrukturen i alle medlemsstater for å drive skinnegående persontrafikk. «Direktiverne skal begrænse medlemsstaternes mulighed for at vedtage nye nationale forskrifter»* * EU-PARLAMENTETS OG RÅDETS FORORDNING (EU) 2016/796 av 11. mai 2016 (Revidert ERA-forordning)

10

11 EUs Jernbanebyrå (ERA)
ERA gikk i 2016 fra å være et rådgivende organ til å bli et organ med formell beslutningsmyndighet. Det vil si at det kan overstyre Jernbanetilsynet i Norge. Jernbanetilsynet deltar uten stemmerett. Fra 2019 får byrået flere oppgaver og overnasjonal myndighet når det gjelder samtrafikk, sikkerhet og sertifisering av førere. Byrået skal legge til rette for et grenseløst europeisk jernbanemarked. Klager på ERA-vedtak blir i siste instans avgjort av EU-domstolen. ERA-forordningen betyr at Norge overfører myndighet til et EU-organ som kan fatte vedtak med bindende virkning i Norge.

12 Sikkerhet og suverenitet
Med jernbanepakke IV mister vi råderetten over norsk jernbanesikkerhet. ERA vil fjerne nasjonale sikkerhetskrav og har pålegg fra EU- kommisjonen om å vurdere om nasjonale regler er for «omfattende». Den nasjonale opplæringsstandarden for lokførere kan stå for fall. Det blir opp til ERA og togselskapene å godkjenne togmateriell. Sikkerhet og suverenitet Den norske jernbanen er i dag nest tryggest i Europa (etter Irland).

13 Kan vi ikke bruke «handlingsrommet» til å gjøre unntak?
Unntakene er overgangsordninger for helt spesielle forhold og der konkurranse ikke er profitabelt eller gjennomførbart. Gjelder kanskje Saltenpendelen. Eksklusive rettigheter som er gitt operatører på enkeltstrekninger (f.eks. NSB)  kan bare opprettholdes hvis de er gitt før hhv eller 2018, og de kan maksimalt opprettholdes fram til desember 2026. Innen 25. desember 2020 skal medlems- statene avlegge en statusrapport for EU- kommisjonen, som så avgjør om den skal fremme nye regler. Unntaksregler finnes, men de er midlertidige.

14 Brudd med topilarprinsippet Regjeringen vil overføre myndighet direkte til EU
Tanken bak EØS var at norsk suverenitet var ivaretatt gjennom EFTA-pilaren. EØS bygger på to parallelle pilarer: Norge er ikke medlem i EU, bare av EFTA. I tilsvarende EØS-saker har regjeringa derfor valgt EFTAs overvåkingsorgan ESA som mellomstasjon og «budbringer» (Finanstilsynet, ACER). Dermed overlater man myndigheten formelt sett til EFTA/EØS, ikke til EU. Jernbanepakke IV innebærer at Jernbanetilsynet i Norge kan bli instruert fra ERA, EU-kommisjonen og i siste instans EU-domstolen.

15 Hva sier Grunnloven om å avgi suverenitet?
Myndighetsoverføring til jernbanebyrået ERA er i strid med Grunnloven. Grl. § 26.2 (alminnelig flertall) kan uansett ikke brukes fordi myndighetsoverføringen er inngripende. Heller ikke Grl. § 115 (vedtak krever 3/4 flertall). Dette fordi Grunnloven ikke åpner for å overføre myndighet til organer der Norge ikke er fullt medlem. Norge har ikke stemmerett i ERA. Regjeringen bryter med Grunnloven og EØS-avtalen.

16

17 EU og EØS i kommunevalget
«Undersøkelsen viser at EU-lovgivning og -politikk gjør seg gjeldende i 49 prosent av kommunestyresakene. Det er med andre ord en betydelig berøringsflate mellom EUs politikk og regler, og norske kommunestyresaker.» Rapporten «EU på dagsorden i norske kommuner og fylkeskommuner»

18 Det regjeringsoppnevnte Hjelmeng-utvalget har foreslått at det skal innføres egne regnskap og skatteplikt for såkalt «økonomisk aktivitet» i kommunene. Det heter også at all økonomisk aktivitet i kommunenes regi skal drives på «markedsmessige vilkår». Forslagene kommer etter krav fra overvåkingsorganet ESA i Brussel. ESA mener skattefritak og konkursforbud gir offentlig virksomhet fordeler i konkurransen med private aktører, som er i strid med EØS. SFO til 10 000 kr? Nei takk!

19 Faksimile: ks.no

20 En SFO-plass kan komme til å koste vanvittige 10 000 kroner per måned, viser en rapport laget for Kommunenes Sentralforbund. Andre tjenester som blir rammet er svømmehall, kino, kulturskole, kantinedrift og gravstell. Prisen på tjenestene kan øke med flere hundre prosent, eller de blir avviklet fordi det blir for dyrt eller vanskelig å følge regelverket. Kravet om regnskapsmessig skille for det som er «økonomisk aktivitet» betyr også økte kostnader i millionstørrelse for kommunene.

21 «Fagforbundet er bekymret for at disse forslagene vil gi mindre handlingsrom til å drive politikk og til å tilby tjenestene hvert enkelt lokalsamfunn har behov for.» Fagforbundets leder Mette Nord til Fagbladet desember 2018

22 Meldeplikt til EU? Nei takk!
EU forbereder et nytt direktiv som presiserer hvordan Tjenestedirektivet skal håndheves. Norge legger seg ikke bare flat – regjeringen ber om forhåndssensur fra ESA! Meldepliktdirektivet skal strømlinjeforme tjenestesektoren. Kravene har til hensikt å eliminere «uforholdsmessig» kontroll av tjenesteytere, kvalifikasjoner og arbeidsvilkår. Meldeplikt til EU? Nei takk!

23

24 EU-kommisjonen ønsker å handle «proaktivt»
EU-kommisjonen ønsker å handle «proaktivt». Det innebærer i praksis vedtaksforbud inntil EU-kommisjonen, ESA eller deres stedfortredere har klarert reguleringene fra nasjonale eller regionale myndigheter. Fra organisasjoner, kommuner og borgermestere over hele Europa kommer det protester mot forslaget fra EU- kommisjonen.

25 Forhåndskontroll - noen eksempler:
Et bystyre ser at småbutikkene forsvinner. Derfor vil det innføre en reguleringsbestemmelse som begrenser antallet og størrelsen på nye kjøpesentre. ESA setter foten ned fordi dette er en ulovlig «kvantitativ begrensning». En kommune vil pålegge strømleverandører maksimumspriser for strøm levert til innbyggere med dårlig råd. Dette kan ESA vurdere som et ubegrunnet krav overfor strømselskapene, som ikke skal pålegges minimums- eller maksimumspriser. Tidligere erfaringer med konkurser og skatteunndragelser gjør at kommunen vil kreve at selskapsformer som NUF eller KS (kommandittselskap) skal utelukkes ved utlysning av kommunale kontrakter. ESA vil si nei og vise til at Tjenestedirektivet anser krav om bestemte selskapsformer for å være en forskjellsbehandling.

26 Ut av EØS

27 Differensiert arbeidsgiveravgift
Bred politisk enighet i Norge om at den differensierte arbeidsgiveravgiften er en god ordning for å utvikle næringsliv og arbeidsplasser i distriktene. Hver gang EU endrer sine regler for regionalstøtte, som unionen normalt gjør hvert syvende år, må Norge føre en ny kamp for den differensierte arbeidsgiveravgiften. Ordningen er flere ganger blitt endret – frem og tilbake. Dette skaper uforutsigbarhet.

28 Landbruk likevel ikke utenfor EØS?
Norge har en selvstendig landbrukspolitikk (jordbruksoppgjøret, markedsregulering og tollvern). Men EØS griper inn: Det veterinære grensevernet fjernet Regler for mattrygghet GMO Tekniske standarder i landbruket Handel med landbruksvarer

29

30 «I rapporten dokumenterer vi at angrepene på lønns- og arbeidsvilkårene er en direkte følge av EØS-avtalens fri flyt-regime og EU/EØS-rettens prinsipp om at fri bevegelighet skal prioriteres foran beskyttelse av arbeidstakerne.» Mot et tredelt arbeidsliv, De Facto, Rapport 4:2014

31

32 «Sosial dumping er én av hovedutfordringene i arbeidslivet
«Sosial dumping er én av hovedutfordringene i arbeidslivet. Vi risikerer å få en dårligere standard for arbeidsmiljø der kriminelle aktører også kan utkonkurrere lovlig drevne virksomheter.» Riksrevisor Per-Kristian Foss, NTB

33

34

35

36

37 Hva er alternativet? En avtale mellom to likeverdige parter, Norge og EU. Ingen forutsetning om innføring av nytt regelverk. Ikke overvåkingsorgan og domstol. Tollfri handel med industrivarer. Gjensidig markedsadgang for tjenester. Men ikke fri flyt av arbeidskraft eller fri etableringsrett.

38 «Vi finner at de største eksportørene til EU i mindre grad er avhengige av EØS-avtalens vilkår, sammenlignet med et eventuelt innhold i en moderne bilateral handelsavtale.» Menon Business Economics Rapporten Norge og EØS: Handelsmønstere og rammer for samhandel i EØS-avtalen Menon-publikasjon nr 17/2013

39 EUs unionsprosjekt: fra krise til krise
Illustrasjon: Robert Nyberg

40

41

42 EU tar sikte på å bygge unionen videre innen 2025
Det skal bli en «stadig tettere» union. Blir det «Europas forente stater»? Bankunion Finansunion Militær union (PESCO) Energiunion (inkl. ACER) - er sentrale skritt på veien.

43

44

45 Deltagelse i valg til EU-parlamentet (%, enkelte år)
62 % 42,54 %

46 Nei til EU har som mål (1) å opprettholde et sterkt flertall i befolkningen mot norsk EU-medlemskap gjennom folkeopplysning og politisk argumentasjon, og (2) være en pådriver for en sterkere og mer organisert motstand mot unionen og det indre markedet i EU- og EØS-landene.