Klasseledelse og tilbakemeldingskultur

Klasseledelse Del 2

Tydelige voksne Gamledager: Er oppdragelse det samme som dressur? Autoritære voksne og kuede barn Det undertrykkende og underdanige barnet Lydighet og den sorte pedagogikken Oppdragelse etter Auschwitz Er oppdragelse det samme som dressur?

Tydelige voksne I redselen for å være autoritære voksne har vi mistet vår autoritet? Hva vil det si å være voksen? Barne-TV starter kl 18.00 og slutter aldri Makt versus maktesløshet Vi må tørre å være Voksne Hannah Arendt argument for asymmetri mellom barn og voksne Den erfarne innvier den uerfarne (Arendt 1961).

Lærers innvirkning på elevens læringsutbytte (Hattie 09) Lærerens tilbakemeldingspraksis Lærers håndtering av uro og bråk Lærers ledelse og tydelighet i undervisningen Støttende relasjoner mellom lærer og elev Læringsstrategier som dialog, forklaring, repetisjon og oppsumering Lærers evne til å tilrettelegge for gode klasseromsdiskusjoner

Meld. St. 22 (2010 – 2011) Et godt klassemiljø gir motivasjon for å lære og for å komme på skolen hver dag. Elevene mener at trygghet, både ovenfor medelever og lærerne, er viktig for å kunne skape et godt klassemiljø og et rom for motivasjon og læring.

Meld. St. 22 (2010 – 2011) Læreren har høy bevissthet om betydningen av relasjonen lærer–elev og tar ansvar for kvaliteten på denne relasjonen. Læreren gir tydelige beskjeder og instruksjoner. Læreren gir direkte instruksjoner om arbeidsinnsats, læringsmål og atferd. Læreren har etablert et positivt klima og arbeidsro. Læreren bruker aktivt kognitive strategier som støttende dialog, oppsummering, spørsmål, klargjøring og liknende. Læreren legger vekt på å utvikle elevenes læringsstrategier. Undervisningen har en tydelig og god struktur. Læringsaktivitetene har markert start og avslutning.

Meld. St. 22 (2010 – 2011) Skoler der elevene har høy indre motivasjon, gjennomgående høy innsats og preferanser for de sentrale fagene, kjennetegnes ved at foreldrenes utdanning har mindre betydning for elevenes prestasjonsutvikling enn skoler som mangler en slik læringskultur.

Differensiering i fellesskapet Gode resultater oppnås når man spesielt, tilpasser og differensierer undervisningen innenfor fellesskapet i klassen. Gode resultater oppnås i lærerstyrte timer med en klar struktur, men hvor de fleste elevene er aktive. Kjennetegn: Nytt stoff introdusert i plenum, Mye bruk av dialog med elevene, Begreper blir forklart i fellesskap, Lærerne gjennomgår eventuelle lekser sammen med elevene Lærer og elever oppsummerer timen i fellesskap (Thomas Nordahl m.flere 2009:82,83).

Mattias Øhra Slemmen 2010:90

Mattias Øhra

Tilbakemeldinger: En god tilbakemelding har tre hoveddeler, som følger hverandre: Oppover melding (Feed up) – hvor skal jeg? Klargjøring av målet! Tilbakemelding (Feed back) – hvor er jeg? Hvordan står jeg i forhold til målet, hva har jeg prestert til nå? Framover melding (Feed forward) Hva trenger jeg å gjøre for å komme meg videre? Mattias Øhra

Hovedfokus: PLANLEGG FOR LÆRING, IKKE AKTIVITET Mattias Øhra FOKUS PÅ Å GJENNOMGÅ TEMAER FOKUS PÅ Å KOMME GJENNOM ALLE TEMAENE I FAGENE FOKUS PÅ DE ADMINISTRATIVE FORHOLDENE OG IKKE SÅ MYE DE LÆRINGSMESSIGE SIDENE AV UNDERVISNINGSARBEIDET Mattias Øhra

Læringsfremmende klasseromsvurdering Tydelige mål Involvere elevene i å lage kriterier Eksempler som viser kvalitet Tilbakemeldinger som peker fremover Egen – og kameratvurdering Å finne bevis på læring Å kommunisere bevis for læring (Davis i Slemmen 2010)

Mattias Øhra Slemmen 2010:90

Mattias Øhra

Tilbakemeldinger: En god tilbakemelding har tre hoveddeler, som følger hverandre: Oppover melding (Feed up) – hvor skal jeg? Klargjøring av målet! Tilbakemelding (Feed back) – hvor er jeg? Hvordan står jeg i forhold til målet, hva har jeg prestert til nå? Framover melding (Feed forward) Hva trenger jeg å gjøre for å komme meg videre? Mattias Øhra

Tilbakemeldinger: Den enkelte elev må få vite hva en god prestasjon er Den enkelte elev må få vite hvordan egen prestasjon samsvarer med mål og kriterier Den enkelte elev må vite hva hun skal gjøre for å tette gapet mellom prestasjon og mål. Det å være konkret på hva elevene skal gjøre for å bli bedre er den mest utfordrende oppgaven for lærere! Mattias Øhra

Tilbakemeldinger: Fire forskjellige tilbakemeldingsnivåer: Tilbakemelding på oppgaven (Task level) Tilbakemelding på prosessen (Process level) Tilbakemelding på selvreguleringsnivå (Self-regulation level) Tilbakemeldinger på person (Self level) Mattias Øhra

Kameratvurdering

Kameratvurdering (Fra Slemmen2010)

Kameratvurdering og læringsvenn! (Fra Slemmen2010)

(Fra Slemmen2010)

(Fra Slemmen2010)

Blinken Mattias Øhra

Ros? Mattias Øhra

Kilder: Mattias Øhra Hannah Arendt 1961: The Crisis in Education John Hattie and Helen Timperley 2007: The Power of Feedback. REVIEW OF EDUCATIONAL RESEARCH 2007 77: 81. DOI: 10.3102/003465430298487http://rer.sagepub.com/content/77/1/81 Udir.no Vurdering for læring. Sammendrag av artikkelen The Power of Feedback:http://www.udir.no/PageFiles/35143/Sammendrag%20the%20power%20of%20feedback%20_3_.pdf Klasseledelse og læringsmiljø. Studentside ved Høgskolen i Vestfold:http://wp.home.hive.no/lut-klasseledelse/ Trude Slemmen 2010. Vurdering for læring i klasserommet. Gyldendal Akademiske Øhra, M. 2006 . Formativ vurdering. Vurdering for læring med hjelp av digitale mapper . I: Utdanning for utvikling av skolen. Om skoleledelse og lærerens læring. Red: Halvor Bjørnsrud , Lars Monsen og Bjørn Overland. Gyldendal Akademisk Forlag. Mattias Øhra