Angell og Henriksen, Fysisk institutt Prosjekt FYS 21: Empirisk-matematisk modellering i skolefysikken Carl Angell (UiO) Øystein Guttersrud (UiO) Ellen.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Regning i alle fag Ungdomstrinnsatsningen
Advertisements

Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Matematisk modellering i fysikk 1 Utvikle og vurdere fysikkelevers matematiske modelleringskompetanse Øystein Guttersrud 12. august.
VG1: matematikken i kunnskapsløftet
Grunnleggende spørsmål om naturfag
Programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Eksperimenter i fysikk og fysikkeksperimenter i skolen
Eksperimenter i fysikk og fysikkeksperimenter i skolen
Muntlig eksamen med 48 timers forberedelse
Matematikk muntlig på studieforberedende program
Goffman, Garfinkel og Giddens
Kvalitativ forskningsdesign innledning for EiT, 4. feb. 2004
Kulturhistorisk perspektiv
Arbeidsmåter i naturfag
SAMFUNNSVITENSKAPELIGE PROBLEMSTILLINGER
Læreplaner i matematikk
LÆREPLANEN Matematikk Vg2 – hovedprinsipper. Struktur (fra
Målene for regning og bruk av regnestrategier
Metode.
Bærekraftig utvikling - forskerspiren
Forelesning 9: Den Vitenskapelige Revolusjonen
Landskonferansen for fysikkundervisning Gol 10. – 13. august 2008
PROGRAMFAG MATEMATIKK
Å forklare sosiale fenomener
Med forskning på timeplanen - Europaseminar oktober 2006.
Kvalitative og kvantitative metoder
Forklaringstyper i historievitenskapen
Induktivt og deduktivt design, metodevalg.
BUCS Utfordringer og valg av fokus Tor Stålhane. Rammebetingelser Første spørreundersøkelse viser at det vi gjør må kunne: Brukes sammen med UML Passe.
FUN-prosjektet (Fysikkutdanning i Norge) Carl Angell og Ellen K. Henriksen Skolelaboratoriet, Fysisk institutt, UiO Anders Isnes Institutt for lærerutdanning.
Praktisk arbeid og naturvitenskapelig allmenndannelse
HMS i Petroleumsnæringen. VISJON Et godt arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten Et tydelig fokus på arbeidstakernes sikkerhet, helse og trivsel, på kort.
Velkommen til Newtonrommet!
Velkommen til: Debatt om ny læreplan i fysikk Norsk fysikklærerforening og Norsk fysisk selskap.
Utvikling av rettslige beslutningssystemer, oversikt over emnet og presentasjon av ”Fra lovtekst til programkode” Utvikling av rettslige beslutningssystemer,
Exfac for historieprogrammet Gruppeundervisning våren 2005
Oppgaveskolen -V07_1 Innledning Arild Jansen, AFIN Oppgaveskolen 2007 Introduksjon Organisering av seminaret [Gjeste]forelesninger – hva er behovene ?
Masterskolen 2012 : Introduksjon Opplegget for Masterskolen –Opplegget, timeplan med mer Elementene i en masteroppgave –Teori, metode og empiri (data)
Oppgaveskolen -V06_1 Innledning Arild Jansen, AFIN Oppgaveskolen 2006 Introduksjon Organisering av seminaret [Gjeste]forelesninger Leseliste – litteratur.
Pensum Bordens: Research design and methods A process approach 5. eller 6. utgave Kap Fordeling: Bjørnebekk har spesielt ansvar for delen ”Qualitative.
Formål med naturfaget 1 Naturfaget har vokst fram som en følge av menneskenes nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,
Didaktikk knyttet til arbeidet i Besøkssenteret vår 2008 Tilpasset opplæring Elevaktiv undervisning LK06 – kompetansemål og de fem grunnleggende ferdighetene.
Funksjoner og didaktikk
Vurdering av pedagogisk programvare i matematikk
Digitale hjelpemidler i matematikk Hva sier læreplanen – hva gjør vi?
Kartlegging og observasjon 2008 Tone Sunde. OBSERVASJON er et bindeledd som kobler teoretisk innsikt til praktisk erfaring (Gunnestad s 77)
Sosialkonstruktivisme
Velkommen til nytt skoleår 2015/16
Fysikk på Sandvika vgs Fredrik Gade. Fysikk? Fysikk handler om å observere beskrive prøve å forklare fenomener i naturen (hele universet)
Samfunnsvitenskapelig metode – innføring Forelesning 4/
PROGRAMFAG MATEMATIKK Verdt å merke seg: Dersom du på Vg2 velger matematikk R1 eller S1: faller fellesfaget i matematikk (3 t) bort og du må ta enten:
Forelesere ved Institutt for Økonomi og Informatikk ved HSN er oppdragsgivere i dette prosjektet. Videreutvikling av bachelor prosjektet PUR som ble gjennomført.
Hva spør lærere om? En modell for å undersøke spørsmål som stilles i klassesamtalen i matematikk Ida Heiberg Solem Inger Ulleberg.
Multiplikasjon – Om flipped classroom-opplegget – Kompetansemål og læringsmål Denne PowerPointen vil gi deg en oversikt over dette flipped classroom- opplegget.
Samfunnsvitenskapelig metode – innføring
Kapittel 3 Metode.
Oppgaveskolen 2005 Introduksjon
God undervisning og dybdelæring i matematikk
Utvikling av lærerstudentenes FoU-kompetanse
Modul 1 Modeller B – Samarbeid.
FORSKERSPIREN Skolelaboratoriet 9. mars 2007
Utforskende undervisning i matematikk B – Samarbeid
Utforskende undervisning A – Forarbeid
Hva er realfag? B – Samarbeid
Modul 1 Modeller B – Samarbeid.
Modul 1 Modeller B – Samarbeid.
Utforskende undervisning i matematikk B – Samarbeid
Nytt læreverk i fysikk 1 Av: - Janne-Christine Fossum - Marit Sandstad
Engebråtenmodellen.
Utskrift av presentasjonen:

Angell og Henriksen, Fysisk institutt Prosjekt FYS 21: Empirisk-matematisk modellering i skolefysikken Carl Angell (UiO) Øystein Guttersrud (UiO) Ellen Karoline Henriksen (UiO) Per Morten Kind (Durham University)

Angell og Henriksen, Fysisk institutt Å beskrive naturen med matematikk FYSIKK 1 lage en eller flere matematiske modeller for sammenhenger mellom fysiske størrelser som er funnet eksperimentelt bruke matematiske modeller som kilde for kvalitativ og kvantitativ informasjon, presentere resultater og vurdere gyldighetsområdet for modellene FYSIKK 2  analysere ulike matematiske modeller for en fysisk situasjon, med og uten digitale verktøy, og vurdere hvilken modell som beskriver situasjonen best

Angell og Henriksen, Fysisk institutt Innhold: Bakgrunnen for prosjekt FYS 21 Seks utfordringer som motiverte oss i prosjekt FYS 21 Eksempler på undervisningsmateriale i prosjekt FYS 21 Eksempler på teoretiske oppgaver som skal måle modelleringskompetanse Noen erfaringer med og resultater fra prosjektet

Angell og Henriksen, Fysisk institutt Bakgrunn Et syn på fysikk som “modeller av virkeligheten”: –Fysikk dreier seg om å lage (matematiske) modeller av virkeligheten –Å arbeide med fysikk dreier seg i økende grad om å utvikle, teste og bruke modeller. –Dette bør reflekteres i skolens fysikkfag Modellering som metode for å lære fysikk –Modellering som metode kan bidra til å løse en del utfordringer i fysikkfaget

Angell og Henriksen, Fysisk institutt Seks utfordringer som motiverte prosjekt FYS 21 Bruk av, og veksling mellom, ulike representasjoner av fysiske fenomener Eksperimentets rolle i fysikken Forholdet mellom matematikk og fysikk Å forstå “naturvitenskapens vesen” Fruktbare læringsstrategier for å oppnå forståelse i fysikk Trening i vitenskapelig arbeids- og tenkemåte

Angell og Henriksen, Fysisk institutt Ulike representasjoner av fysiske fenomener Fysikk kan virke vanskelig fordi det krever at elever skal kunne håndtere en rekke ulike representasjonsformer av fysiske fenomener (eksperimenter, grafer, verbale beskrivelser, formler) på én gang (J. Dolin, 2002).

Angell og Henriksen, Fysisk institutt En framstilling av modellerings-tenkningen i prosjekt FYS 21 Modell: Fenomen: Å lære modellen: Å beherske modellen: Å lage modell av fenomenet: Bruk av og skifting mellom ulike representasjoner som tilsammen utgjør modellen av det fysiske fenomenet Skifting mellom representasjonsformer Mate- matisk Grafisk Verbal (begreper) Eksperi- mentell Bilde/dia- gram Feno- men Multiple represen- tasjoner beskriver fenomenet Ballen faller med tyngdens akselerasjon. v = gt s = ½ g t 2 mg Lengde (m) Tid (s)

Angell og Henriksen, Fysisk institutt Strategi: å introdusere modelleringsaspektet i fysikken i mer omfattende og systematisk grad enn vanlig i norske fysikklasserom 10 skoler, nesten 20 fysikklærere og nesten 300 elever deltok i prosjektet, prøvde ut undervisningsmateriale og aktiviteter med fokus på empirisk-matematsik modellering og vitenskapelig tenkemåte. Oppstart og seminarer ; “pilot-år” ; full implementering Seminarer og møter for involverte fysikklærere gjennom hele perioden En stipendiat studerer prosjektet og elevers modelleringskompetanse Prosjekt FYS 21 – en oversikt

Angell og Henriksen, Fysisk institutt Undervisningsmateriell for FYS 21 Elevhefte –Hva er fysikk? –Fysikkens mål: “forklaring” eller beskrivelse? –Naturvitenskapelig arbeids- og tenkemåte –Modelltyper –Matematiske modeller Lærerhefte –Plan for skoleåret –Om modeller og modellering –Forslag til modelleringsaktiviteter –Naturvitenskapelig tenkemåte skolelab/FYS21/

Angell og Henriksen, Fysisk institutt Modelleringsaktiviteter i FYS 21 Første “obligatoriske” modelleringsøvelse: finn en sammenheng for nedbøyningen til en plastlinjal som funksjon av belastningen. Linjalen festes til et bord. Belastningen kan være forskjellig antall like gjenstander (for eksempel spiseskjeer Belastningen måles i antall gjenstander

Angell og Henriksen, Fysisk institutt Modelleringsaktiviteter i FYS 21 Kraft på seigmann som funksjon av forlengelse –Ulik “fjærkonstant” for ulike farger? –Ulik “fjærkonstant” for første i forhold til for annen gangs strekking? –Intervall for linearitet?

Angell og Henriksen, Fysisk institutt To muffinsformer oppi hverandre faller ganger så langt som én mg R Et kvasi-kvalitativt eksperiment med fallende muffinsformer Modelleringsaktiviteter i FYS 21

Angell og Henriksen, Fysisk institutt Luftmotstand som funksjon av fart – H 1

Angell og Henriksen, Fysisk institutt Luftmotstand som funksjon av farten i annen – H 2

Angell og Henriksen, Fysisk institutt Modelleringsaktiviteter i FYS 21 Kraften mellom to magneter De fleste elevene fant en - avhengighet der n var mellom 1 og 2, og x var avstanden mellom magnetene.

Angell og Henriksen, Fysisk institutt Modelleringsaktiviteter i FYS 21 Innføring av bevegelsesligningene basert på forsøk: “Trilling av lærer i trillebår med konstrant fart” på Nesbru Generell tilnærming: Eksperiment  graf  Modell (uttrykt som formel) Lengde (m) Tid (s)