Kunnskapssamfunn & kunnskapsøkonomi

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Nina K. Vøllestad Avdeling for helsefag Institutt for helse og samfunn Det medisinske fakultet TRANSFORMASJON AV VITENSKAPELIGE TENKE -, ARBEIDS- OG VURDERINGSMÅTER.
Advertisements

1 Innovasjon og nyskaping April Nyskapingsmål Drivkraft for omstilling og nyskaping. Internasjonalt fremragende innenfor forskningsbasert innovasjon.
Møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet for UiA og HiT, 4. juni2013
LÆREPLANEN Sosiologi og sosialantropologi – hovedprinsipper.
Page 1 Hvilke faktorer påvirker tid til forskning? Bjørn Stensaker.
1 To viktige fag: • Næringslivsøkonomi (NØ) • Entreprenørskap og bedriftsutvikling (EB)
Norge - verdens mest innovative nasjon Fiksjon eller virkelighet? av Dr. philos. Eli Moen.
Hvorfor skårer ikke Oslo bedre på innovasjonsevne når den har så mye FoU- ressurser? Kaja Wendt Oslo som innovasjonsaktør – basert på Indikatorrapporten.
Historie – hva er det??? Filosofi – hva er det???
Östfold, utmaningar och möjligheter … men resten blir på norsk Kjell Arne Græsdal Daglig leder.
NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Veksten i høyere utdanning. Styrt av arbeidslivets behov eller individenes preferanser?
Sosiologi i barnehagen
Forskningsseminar : Forskning og utdanning Får vi det vi trenger – og trenger vi det vi får? Åpning ved President Marianne Harg.
1 TRENDER forskning, utdanning og nyskaping Utkast
Norge inn i kunnskapssamfunnet - tiltak for bedre forskning og mer innovasjon Paul Chaffey Abelia.
Ett perspektiv på regional innovasjon Av Professor Arne Isaksen, UiA og Agderforskning Minnekonferanse for Bjørg Åse Sørensen 22. oktober 2012.
Den norske innovasjonsmodellen og universitetenes rolle Professor Arne Isaksen, Institutt for arbeidsliv og innovasjon, Handelshøyskolen ved UiA Grimstad,
Handelshøgskolen ved UMB Lars Mørk. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Handelshøgskolen ved UMB 2 Velkommen til Universitetet for miljø.
NHO støtter ”stramt budsjett” for å gi norsk næringsliv et nødvendig løft… …innenfor et stramt budsjett må det i tillegg gjøres prioriteringer som stimulerer.
Vilje til forskning Kommentarer fra Elkem av Konserndirektør Svein Sundsbø 7. april 2005.
Tekna Seminar Utdanning&Forskning i Norge- Gullslottet som henger i luften? 29.Mars 2011.
Strategiprosess Allmøte SAM desember 2011 DJ
INNFALLSVINKLER Styringsmekanismer Skolens funksjoner
Resultatbasert omfordeling (RBO)
Høgskolen i Oslo Tid til forskning som forhandlingstema - erfaringer fra høgskolene UHR-konferanse Trine B. Haugen.
1 Forskning møter praksis i skolen Praksisrettet FoU i Rogaland Tema: Forskning i grunnopplæringen Dialogseminar 4. desember 2009.
Relevant utdanning med høy kvalitet – realistiske forventninger til norsk høyere utdanning Marianne Harg, president i Tekna NOKUT-konferansen
Anne M Jervell Strategiske veivalg? Anne M Jervell STYREMØTE Tema:Strategi.
Den realfaglige skolesekken Hva kan museene gjøre for å styrke interessen for realfag? Statssekretær Lisbet Rugtvedt.
Hvorfor er kompetase viktig frem mot 2020
AKTUELLE SAKER Fagpolitiske foreninger Sigrid Lem.
Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid Torbjørn Hægeland 14. mai 2014.
Arbeid og læring Teoretisk fokus, forholdet mellom: - formell kompetanse og situert læring - individets og organisasjonens.
Social Shaping of Technology. Historiografisk kontekst Bruland: Industrial conflict Når ble artikkelen publisert? Hvilken faglig diskurs går den inn i?
Handlingsplan for innovasjon og Innovasjonsåret 2013
ORGANISASJON OG PROSESSER Kjetil Hoff Partner Innsikt1 AS.
Teknologi og samfunn, IFIM Vil SMBer ha kompetanse fra institutter, høgskoler og universiteter? Håkon Finne SINTEF Teknologi og samfunn, IFIM Foredrag.
KOMPETANSE FOR INNOVASJON En universitetspilot ved UMB Forskningsdirektør Odd Jarle Skjelhaugen.
Samspill mellom akademia og næringsliv - Utfordringer og virkemidler.
Forskning som karrierevei May-Len Skilbrei Institutt for kriminologi og rettssosiologi.
Virkemidler for regional FoU og innovasjon VRI – 2007 – 2017 Seminar om kultur/opplevelsesnæringer og FoU 17. april 2007 Tindved Kulturhage, Verdal.
Industrial Revolutions Large-Scale Technological Transitions in History.
Vitenskapelig revolusjon ESST august Shapins fokus Ending i kunnskap om virkeligheten og hvordan sikre denne kunnskapen: –Mekanisering av naturen.
Fra gamle til nye tanker i næringspolitikken? Innlegg om innovasjonspolitikken Ekspedisjonssjef Morten Berg Nærings- og handelsdepartementet EVA-forums.
VS2010: Intensjoner og perspektiver sett fra Forskningsrådets side Kristin Danielsen Avdelingsdirektør Norges forskningsråd Oslo, 29. november 2005.
Verdiskaping gjennom mangfold Statssekretær Oluf Ulseth (H) Oslo, 6. november 2002.
Foretak Bjørnar Sæther SGO 4601 V-07. Struktur på forelesningen Hva er foretak? Foretak i økonomisk geografi Dimensjoner ved foretak Foretak og territorier.
Farmasøytisk institutt 2005 Velkommen til nye studenter 15. august 2005 Instituttdirektør Karen Marie Ulshagen.
Framtidige geografier – økonomisk globalisering - miljø
Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK) - Universitetet i Oslo ORGANIZATIONS AND KNOWLEDGE TIK ESST Module 4 Jon Vatnaland.
”The Innovation Process” by Keith Pavitt -Innovasjon i store moderne bedrifter.
New New Economic History Tirsdag Kritikk av nyklassisk teori Teknologi hos nyklassisk teori: –Behandlet som eksogen faktor: ikke del av modellen.
Næringslivsøkonomi (NØ)
Xx Høgskolen i Gjøvik. INNHOLD 2 1)Høgskolen i Gjøvik 2)Mål og strategier 3)Satsingsområder.
NHOs kompetansebarometer 2015 Regionale tall fra 2. undersøkelse om kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter Kristoffer Rørstad Espen Solberg Tilleggsleveranse.
Nyere global historie Etter 1800.
Statssekretær Åge Rosnes: Hvordan bidra til økt privat finansiering av forskning – myndighetenes politikk og virkemidler.
Velkomstmøte for nye masterstudenter Fulvio Castellacci, senterleder TIK senter, 17. August 2015.
Internasjonal engelsk Verdens mest brukte språk. Verdens mest brukte språk. Gode engelskkunnskaper åpner nye muligheter, gjør livet lettere og gir selvtillitt!
Kenneth Ruud Prorektor forskning og utvikling UiT 2020: Drivkraft i nord Foto: Geir Gotaas.
- Jeg vil understreke hvor viktig det er at vi nå ikke gjentar feil fra mellomkrigstiden og bygger opp handelshindre. Sammen med store penge- og finanspolitiske.
15% økologisk innen 2015 Hva kan UMB bidra med? Geir Lieblein Institutt for plante- og miljøvitenskap Økofestivalen i Sande 25. august 2006.
Individuelle tilpasninger eller kollektive avtaler – står vi ved et veiskille? Advokat og direktør for arbeidsrett, Birgit Abrahamsen.
FOLK Et femårig regionalt kultur- og helseprosjekt hvor kulturelle aktiviteter benyttes som virkemiddel i folkehelsearbeidet ( – ).
Mandat og rammeverk for evalueringen
VS2010: Intensjoner og perspektiver sett fra Forskningsrådets side
Administrerende direktør Organisasjonsutvikling og økonomi
Skolebasert kompetanseutvikling Klasseledelse
Hvordan påvirker demokrati økonomisk utvikling
Årsaker til økonomisk vekst
Utskrift av presentasjonen:

Kunnskapssamfunn & kunnskapsøkonomi ESST Kunnskapssamfunn & kunnskapsøkonomi

Hva mener vi? Spørsmål vi skal undersøke: Hvordan utvikler vi ny kunnskap Hvordan utbrer vi denne i samfunnet Hvordan brukes kunnskap i ulike deler av samfunnet (for eksempel i økonomi)?

Fra ’teknologi og vitenskap’ til kunnskap ESST 1980s: fokus på nye teknologier og vitenskapelig kunnskap To sentrale interesser: Hvordan vitenskap/teknologi skapte økonomisk vekst Hvordan vitenskapelig kunnskap ble brukt i ulike samfunnsprosesser som makt (teknokrati)

Kunnskap Analyser av moderne økonomi og samfunn viser at ikke all kunnskap som brukes er vitenskapelig basert: Innovasjoner: krever mange former for kunnskap, særlig praktisk/ erfaringsbasert kunnskap og kompetanse Teknokrati: i for eksempel politikk er vitenskapelig kunnskap bare en del av beslutningsgrunnlaget

’Kunnskapssamfunn’ Alle samfunn til alle tider utviklet og brukt kunnskap og teknologier: Antropologi og historie: ikke-industrielle samfunns kunnskap og teknologier – ofte vekt på sosiale læringsprosesser Sosiologi og økonomi: moderne organisasjoner for kunnskapsutvikling og bruk –skoler/universiteter, forskningsinstitutter, bedrifter

Kunnskap og læring Kunnskap resultat av læringsprosesser Læring kan betraktes som sosiale prosesser som reguleres av organisasjoner og samfunn som omgir prosessene Vi må forstå og kjenne organisasjonene der læring foregår og kunnskap skapes eller brukes Vi må forstå samfunnet som regulerer organisasjoner og atferd knyttet til læring og kunnskap

Formelle kunnskapsorganisasjoner Utvikling og formidling av kunnskap: Universiteter og skoler: særlig viktig for utbredelse av vitenskapsbasert kunnskap i moderne samfunn Skoler kan også utbre erfaringsbasert kunnskap (deler av håndverk, etc.)

Bedrifter som kunnskapsorganisasjoner NB: Bedrifter – produksjonsenheter av tjenester eller varer, offentlige eller private, flere organisasjonsformer Bedriftene/arbeidslivet viktig for kunnskaps-utvikling (spesialisering, arbeidsdeling) Bedriftene er både Brukere av kunnskap (fra universiteter, skoler, forskningsinstitutter, andre organisasjoner) Produsenter av kunnskap Forskning og utvikling (FoU) Andre læringsprosesser

Samfunnet, kunnskap og læring Moderne samfunn stor vekt på kunnskap Mange ulike kunnskapsorganisasjoner FoU som andel av samfunnsaktivitet Omfang av utdanning av befolkning Hva slags type kunnskap utbres gjennom ulike organisasjoner og prosesser?